![[Oslo kommune, Byarkivet]](../../images/byarkivlogo.gif)
Komiteen for Kultur- og utdanning i Oslo bystyre var på studietur i Belgia og Nederland noen dager i april i år. Programmet omfattet de fleste felt innenfor fagkomiteens ansvarsområde: utdanning, ungdomspolitikk og kultur. Innen kulturområdet ble det lagt vekt på bibliotek og byarkiv. Med på turen var også byrådene Horn og Bekken og representanter for administrasjonen og etatene.
Komiteen hadde ytret ønske om å besøke et par byarkiver i Nederland. Dette er på bakgrunn av arbeidet med å utvikle Oslo byarkivs organisasjon og skaffe etaten lokaler for sin virksomhet.
Av Bjørn Bering
Delegasjonen var på interessante besøk i byarkivene i Haag og Amsterdam. I begge byene møtte komitemedlemmene byarkiver med godt utbygde organisasjoner, som ga profesjonell service til forvaltningen og til byens innbyggere. Kompetansen, lokalene og utstyret var på høyt nivå i de to byarkivene. Men som institusjoner sto de fram med ulik profil: Byarkivet i Haag hadde moderne og funksjonelle lokaler i et stort kompleks som både var forretningssenter og "rådhus", m.m. Her hadde også et nytt, flott hovedbibliotek fått plass.
I Amsterdam møtte vi imidlertid byarkivet i en ærverdig historisk bygning, Nieuwer-Amstels rådhus fra 1892. Og i tilknytning til det gamle rådhuset lå det et kompleks av syv bygninger, nærmest et kvartal som i sin helhet huset Amsterdam byarkivs ulike funksjoner.
Byarkivet, eller Amsterdam Gemeentearchief (kommunearkiv), ble opprettet i 1848. I dag arbeider det alt i alt ca. 180 mennesker i byarkivet (ca. 90 faste stillinger), som representerer bred kompetanse og et vidt spekter av tjenester. Virksomheten er organisert i fem avdelinger, bl.a. en avansert audiovisuell avdeling som ble opprettet allerede i 1958. Byarkivet har også sin egen bokhandel.
Byarkivet i Amsterdam er byens historiske arkiv og driver samtidig utstrakt samtidsdokumentasjon av byens liv og utvikling. De lange historiske linjene fikk en sterk illustrasjon da ansvarlig arkivar hentet fram byarkivets eldste dokument, tildeling av tollprivilegier for byborgerne fra året 1275! Hele byens historie var nedfelt i rike skriftlige kilder fra middelalderen til i dag, mer enn 35 000 hyllemeter arkiver; vesentlig fra kommunen men også fra privat virksomhet.
I tillegg til de tradisjonelle arkivene og det svært imponerende fotoarkivet, tar byarkivet vare på avisartikler i nasjonal og internasjonal presse som omhandler Amsterdam. Arkivet inneholder radio- og TV-program fra og om Amsterdam, plakater, kunst og kunstdokumentasjon (foto, grafikk m.m.), musikk og dokumentasjon av annen kulturell virksomhet, m.v. Byarkivet har avleveringsavtaler med lokale radio og TV-stasjoner og med en lang rekke private virksomheter i byen, dvs. bedrifter og organisasjoner.
Dokumentasjonsvirksomheten er mangesidig: De besøkende fra Oslo kunne se rekonstruksjonen av kunstutstillingen i Amsterdam i 1936, som var et alternativ til Hitlers utstilling av utvalgt europeisk kunst under Berlin olympiaden. Vi kunne bl.a. også se fotodokumentasjon av matkultur (i hjem og "på byen") i Amsterdam i 1995. Det siste var resultat av at byarkivet hvert år engasjerte et utvalg fotografer for å dokumentere byens liv og kultur, med fritt valgte tema.
Kultur- og utdanningskomiteens medlemmer fikk god anledning til å stille spørsmål, og benyttet også i høy grad muligheten til å orientere seg og trekke sammenligninger med situasjonen i Oslo byarkiv. De fikk både detaljerte og utfordrende svar fra byarkivar Wilhelmina Pieterse og hennes medarbeidere. Det var særlig de publikumsrettede tjenestene som interesserte politikerne fra Oslo. Men det var også ønske om å få se byarkivets "strøkne" magasiner, med bl.a. avanserte systemer for klimakontroll og rensing av luften. "Det eneste stedet i Amsterdam der luften er absolutt ren", sa magasinsjefen.
Byarkivet i Amsterdam blir brukt. Institusjonen har mer enn 30 000 brukere hvert år. Mye av bruken er forskningspreget, men amatøren, slektsgranskeren og media er også godt representert. Amsterdam kommunes egne virksomheter bruker selvfølgelig byarkivet i stor utstrek-ning.
Amsterdam byarkiv gir i seg selv sterke inntrykk av hvordan myndighetene ønsker å bygge videre på byens tradisjoner og historie, slik også bybildet gjør. I tillegg er byarkivet pålagt å dokumentere byens utviklingen og kulturelle liv i dag. Men byarkivet i Amsterdam har også mange av de samme forvaltningsrettede oppgavene som Oslo byarkiv, innen administrativ dokumentbehandling, innføring av ny teknologi, juridisk dokumentasjon, hjelp til personlig dokumentasjon, m.v.
Man blir imponert i møte med byarkivene i Nederland. En Oslo-arkivar kan lett ta med seg en viss motløshet på veien hjem; kontrasten til situasjonen i vårt eget byarkiv er svært sterk. Men lærdommene bør selvfølgelig brukes positivt i utviklingen av et byarkiv i Oslo. Og særlig på to områder fikk vi med oss sterke inntrykk i så måte:
Et byarkiv må ikke fire på faglige krav til dokumentasjon, oppbevaring og formidling. Når kildene skal sikres og gjøres tilgjengelige gjennom hundevis av år, nytter det ikke med improviserte løsninger. Respekten for materialet og for publikum som bruker det, må være absolutt. Og dessuten: et byarkiv som er verdt navnet, må ligge i tilgjengelige og funksjonelle lokaler, i bygninger som åpner seg mot byen og byens befolkning. Som kjent arbeides det med å finne forsvarlige løsninger for dette også i Oslo. I denne prosessen har vi mye å lære av byarkivet i Amsterdam, som også i Haag og i andre europeiske byer.
TOBIAS 2/96