Skolegangen for barn på landet var ofte så som så til godt over midten av forrige århundre. Lærerne hadde sjelden annen utdannelse enn det nødvendigste for å bli konfirmert. De underviste bare tredve dager i året i hvert distrikt, og at barna var fraværende var heller regelen enn unntaket.
Noen steder kom det faste skoler tidlig, men først på 1860-tallet ble det alminnelig, og man fikk de små skolestuene med ett eller to klasserom samt lærerleilighet i enden.
Av Leif Thingsrud
Det var en kongelig forordning av 23. januar 1739 som innførte alminnelig skoleplikt i Norge, og 5. mai 1741 kom detaljbestemmelsene om hvordan skolen skulle ordnes på bygdene. Skolekommisjoner skulle opprettes i hvert prestegjeld med sognepresten som leder, og det kunne enten bygges skolehus eller så kunne skole holdes på en gård i hver grend eller krets, såkalt omgangsskole. Læreren var da noen uker i en krets før han vandret videre til neste krets og holdt skole der noen uker.
I Aker ble det holdt et møte på Vindern gård 10. januar 1742 hvor det ble utarbeidet en plan for skoleholdet i sognet. Sogneprest Holmboe og de syv andre som var der foreslo at det i Aker skulle ansettes fem lærere, eller skolemestre som de ble kalt. Den første skulle holde til på Sagene og ta elever fra Bjølsen i nord til nedre Foss i sør. Den andre skulle være på Grønland, og begge disse skulle "... holde stadige Skoler paa et Stæd ...". De tre siste skulle drive omgangsskole, en i "Væstfierdingen", en for Maridalen og Groruddalen, og den siste skulle dekke området fra Fjelhus, Kværner og sør til grensa mot Follo.
Lønn hvis det var penger i kassa
Til å dekke utgiftene til skoleholdet og lærernes
lønn ble det innført en skoleskatt. Storbønder
måtte betale to ort, mens tjenerne slapp med fire skilling
i året. Betalingen skulle skje to ganger i året. Lærernes
lønn ble differensiert etter elevtallet i de fem kretsene.
Han som var på Sagene skulle ha førti daler, han
på Grønland femti og de tre omgangsskolelærerne
tyve daler i året. Lønnen skulle utbetales to ganger
i året "... om saa mange Penge findes i Cassen."
Skolen skulle først og fremst lære barna å
lese, og når lærerne i tillegg ga undervisning i regning
eller skriving fikk de ekstra betalt. Dette skulle foreldrene
betale direkte til læreren, og satsen var fire skilling
i uka for hvert barn som fikk skriveopplæring, og seks skilling
ved regneopplæring. Når et barn hadde lært å
lese flytende, skulle læreren gi skrive- og regneopplæring
til det uten noen ekstra betaling.
Alle barn som var mellom seks og tretten år skulle søke skolen hver dag, mens de som var fylt tretten slapp med en halv dag i uka. Jentene skulle møte lørdag ettermiddag og guttene søndag ettermiddag. Noen avgangseksamen fantes ikke, og i bestemmelsene fra 1742 sto det at skoleplikten gjaldt alle ugifte. Etter kort tid ble praksis at skoleplikten bortfalt når man ble konfirmert.
Planen ble approbert av stiftamtmann von Rappe først i desember 1744, og først 11. november 1745 trådte skolekommisjonen i Aker sammen for første gang. Oppebørselsmennene Hans Vaggestein og Lars Ljabru hadde fått inn en god del av skoleskatten og kassen inneholdt da 82 riksdaler og 5 skilling. Dermed kunne det utbetales lønn til lærerne.
Kommisjonsmøtene ble holdt regelmessig to ganger i året, og møtestedet var ifølge protokollen "det sædvanlige stæd", graverboligen ved det vi idag kalder Gamle Aker kirke. Som regel er det eneste som er protokollført hva de har fått inn av skoleskatt og ved frivillige gaver i kirkens bøsse og som kollekt og utlønningen av lærerne. Hvem som underviste hvor står det sjelden noe om, men vi må gå ut fra at den som fikk det største honoraret var ved fastskolen på Grønland. Dessuten kommer det av og til opplysninger om at en lærer blir flyttet fra en skole til en annen.
Intet blivende yrke
Læreryrket var tydeligvis ikke noen blivende stand,
og vi ser stadig nye navn i protokollens lønnsregnskap.
Bare ved fastskolen på Grønland var det ni skoleholdere
i tiden fram til år 1800. De seigeste holdt ut i ti år.
I 1788 tilbød Anker seg å bekoste utgiftene til en lærer i Sørkedalen. Her ser vi at han satt opp lønna, sannsynligvis for at stillingen skal være litt mer attraktiv. For yrket hadde ingen stor anseelse. Vi ser at en skolelærer søkte avskjed for å ta tjeneste på en gård, og de aller fleste var unge og ofte tok de jobben bare for å slippe militærtjenesten.
Ved å sammenholde lønnsoppgavene og aldersopplysningene i folketellingen 1801 kan vi se at de fleste ble ansatt i en alder av 20 til 25 år. De to eldste lærerne var 30 og 35 år, ifølge folketellingen, og begge forlot tjenesten kort tid etter. Tellingen nevner også en skoleholder Peder Syversen, 48 år, i en av arbeiderboligene på Vækerø, men han underviste formodentlig på en egen skole ved bruket der.
Læreryrket ble attraktivt
Etter 1805 synes det ikke å ha blitt ført noen
protokoll over skolekommisjonens møter, bare et enkelt
regnskap over skolekassen. Dette viser likevel en del om hvordan
skolen var ordnet i Aker. I 1807 ble det bevilget ti daler hver
til husleie til skolene på Sagene og Grønland, femten
daler til hver av de fem omgangsskolelærerne og femti daler
hver til de tre fastskolelærerne. Innsamlingsbøssa
måtte repareres, og hele 33 daler og tre ort ble brukt til
kjøp av bøker skrivemateriell.
Går vi tredve år fram i tid, til 1837, er antallet
lærerposter økt til tretten. Fra 1828 av var det
fast skole også på Enerhaugen. Den gamle skolen på
Grønland var svært dårlig, og i 1843 ble den
flyttet til "Asylgården", nåværende
Grønland 28. Året før var det også blitt
opprettet fast skole på Venner i Sørkedalen.
Lærernes lønn var også satt betydelig opp.
Ved de faste skolene fikk de på 1830-tallet ett hundre daler
i året. Omgangsskolelærerne fikk det halve, men de
hadde også kosten på de gårdene skolen ble holdt.
I forhold til i nabobygdene var dette svært bra, noe som
også påvirket rekrutteringen til læreryrket.
Da stiftsdireksjonen i 1833 stilte spørsmål om opprettelse
av et lærerseminar, svarte skolekommisjonen at lærernes
kår var så gode at selv formuende folk ville sende
sine sønner til seminaret.
Fra Sørkedalen finnes protokoller
Protokoller eller dagbøker fra de enkelte skolene finnes
sjelden. Men fra Sørkedalen er omgangsskolens protokoll
bevart for årene 1828 til 1842. Her ser vi at dalen var
delt i fire, senere seks roder, og elevene kom på skole
når dalens eneste lærer holdt skole i den roden de
bodde. Han dro fra rode til rode med sin grønne kasse med
bøker, Europa-kart og skolemateriell til utdeling "...
til de fattigste Børn".
Skolen ble holdt rundt om på alle gårdene. Hvor
lenge den var på hvert sted var avhengig av gårdens
størrelse. På Strøm og Stubberud var den tolv
dager i året, på Berger og nedre Gran bare halvannen
dag. I alt ble det undervist 30 til 36 dager i året i hver
rode.
Rode 1, som omfattet Strøm, Røa og Voksen, var den
klart største med inntil seksti barn. Det virker som om
alle barna i en rode skulle ha undervisning samtidig fram til
1836. Da delte man elevene i to "avdelinger". At det
fortsatt kunne være opptil femti barn i samme avdeling var
dessuten ikke noe problem. Det var sjelden så mange som
halvparten som møtte.
Fra nyttår 1842 kom en fast skole i gang på Venner. Bakgrunnen var en gave fra grevinne Karen Wedel-Jarlsberg på Bogstad. Det medførte lengre skolevei for de fleste, men også flere skoledager. De to klassene gikk annenhver dag, og det ga over hundre skoledager i året. Men klassene ble større, med femti - seksti elever i hver. Oppmøtet varierte. Var læreren dyktig var det godt besøk, var han gammel og sykelig, var det få som møtte.
Serieproduserte skolehus
Skoleloven av 16. mai 1860 markerer det store spranget i norsk
skolehistorie. Hovedregelen ble nå at det også på
landet skulle være faste skoler. I løpet av få
år ble det derfor bygd en mengde små skolehus med
et klasserom i den ene enden og leilighet til læreren i
den andre. Det skulle også følge med litt jordvei,
slik at læreren fikk en del av sin lønn i form av
hva han selv kunne dyrke der. Loven medførte også
skjerpede krav til skolens innhold.
I Aker startet arbeidet med å bygge faste skoler allerede i 1859. Regnskapene er bevart for byggingen av Storo, Haugerud, Bernhus, Hovin, Furuset og Abildsø skoler. Disse sto ferdige i løpet av 1860 og 1861. Men også andre steder ble det bygd. På Tyskestranden ved Bygdøy, Huseby, Frøn, Rommen, Ulven og Hauketo kom det skoler tidlig på 1860-tallet, og i 1867 sto også skolen på Klemetsrud ferdig.
De små stuene med bare ett eller to klasserom viste seg også straks utilstrekkelige, og nye og større skolehus ble bygd. Og når man bygger mange skoler samtidig, er det ofte mye å spare på å bruke de samme arkitekttegningene flere steder. Det ble gjort på 1860-tallet, og det ble gjort igjen mange ganger senere. Lilleaker, Bryn og Grorud skoler, som ble oppført i 1900, er like. Det samme er nybyggene på Huseby, Furuset og Abildsø, oppført ti år senere.
Skole hver dag fra 1914
Helt til innføringen av ni-årig skole på
1970-tallet eksisterte det to lover om folkeskolen, en for byene
og en for landsbygda. Byskoleloven foreskrev undervisning hver
dag og et betydelig høyere antall undervisningstimer enn
i folkeskolen på landet, hvor elevene gikk annenhver dag.
Det var imidlertid vanlig at landkommuner innførte byskoleloven
der avstandene ikke var så store at det var urimelig å
forvente at de små skulle begi seg på skolevei hver
dag.
I Aker kom spørsmålet om innføring av byskoleloven
i noen av kretsene opp allerede i 1907, men det ble strid om hvor
mange kretser det skulle skje i, og først i 1914 ble det
innført i hele kommunen - med unntak av Sørkedalen,
Maridalen og Nordmarka. Dermed var skolesystemet likt på
begge sider av Kirkeveien og Gjøvikbanen.
Trykte kilder:
Rich. Benneche: Akers herred, Christiania 1893
Johan Evje: "Folkeopplysning og skoler" i Aker 1837
- 1937, bd. 2, Oslo 1940
Carl O. Nilsen: Akers skolevesen 1740-1930, Oslo 1931
Ingeborg og Abraham Tjønn: "Sørkedalen skole"
i Sørkedalen, Kirke og skole jubilerer, 1965
Utrykte kilder i Byarkivet:
Aker skolekommisjons protokoll
Dagbok for Sørkedalens omgangsskole
Protokoller fra de faste skolene i Aker
Kontobok for skolebygg 1859-1861
TOBIAS 1/99