Kan vi stole på kartet?

Av Anne Marit Noraker

Et kart er en billedlig fremstilling av et utvalg opplysninger fra en stor mengde data. Det kan fungere som en veiviser til fortid, tilstand og fremtid, og illustrerer for eksempel arealer, eiendommer eller bygningsarkitektur.

Forskere: Bruk kart!

Mange norske arkivinstitusjoner, offentlige biblioteker, museer, kommunale kontorer og Statens Kartverk, inneholder et rikt materiale av norske kart. Få forskere benytter seg av dette. I stedet for å benytte originalkilder, finner forskere heller frem til kart som allerede er trykket i bøker. Kun en brøkdel av det kartmaterialet som eksisterer blir dermed brukt, og kun noen få kart benyttes. Det hører til sjeldenhetene at kart benyttes som kildegrunnlag, oftest brukes de som illustrasjoner.

Det er flere årsaker til at få forskere benytter kart som kilde. Christopher Harris viste til den manglende tilgjengeligheten til materialet:

Kartenes fysiske tilstand er ofte så dårlig at arkivinstitusjonene verken vil eller kan låne ut materialet. Konservering er nødvendig før materialet gjøres tilgjengelig, men foretas ofte ikke fordi det er dyrt. En del institusjoner løser problemet ved å ta kopier av de gamle kartene.

Videre kan det være vanskelig å finne ut hvilke kart som faktisk finnes. De oversikter som finnes over eksisterende kartmateriale er ofte mangelfulle. Årsaken er delvis at denne typen arbeid ikke er prioritert, delvis at mange forvaltningsorganer ikke leverer sine kart til sentrale arkivinstitusjoner. Gamle kart befinner seg ofte ute hos arkivskaperne uten å være i bruk, bortsatt på loft, bak skap eller lignende. Når det gjelder de omtalte kartkopiene, kan det være vanskelig å få greie på om slike kopier finnes, om det enkelte kart er en kopi eller ikke, eller om kopien er god.

Sist, men ikke minst, er det ofte kostbart å få tatt en kopi av et kart i en offentlig virksomhet.

Kilder til feiltolkning

Det er en manglende bevissthet rundt hvilken kildeverdi som ligger gjemt i norske kart, mente Christopher Harris. Det knytter seg imidlertid mange problemer til tolkningen av kart.

Det er viktig å huske at kart aldri gir en fullstendig gjengivelse av virkeligheten. Man må alltid tolke et kart for å kunne forstå det. En må kjenne til årsaken til at kartet ble laget, for å kunne forstå hvorfor kartet inneholder det utvalg av opplysninger som det gjør.

Det er imidlertid ikke alltid så lett å vite hvorfor kartet ble skapt. Den arkivmessige sammenhengen kartet ble skapt i er ofte ikke ivaretatt: Mange kart er løsrevet fra de dokumenter (papirdokumenter, foto, andre kart, mv.) de ble skapt sammen med, uten at det er gitt henvisning. Dette er en trussel mot verdien av det enkelte kart som kildegrunnlag. Kart og rettsdokumenter som er skapt i samme anledning, kan være til dels verdiløse, dersom de bevares uten tilknytning til hverandre.

Å sammenligne kart og fotografier fra samme område, for eksempel ved restaureringsarbeid av et hageanlegg, er et godt eksempel på hvordan man kan få innsikt i opplysninger det ellers hadde vært vanskelig å skaffe. Ved å sammenligne kart, kan arkeologer finne frem til gamle gatenett og grenser. Sjøkart og renovasjonskart kan sammen si noe om hvor det kan være mulig å finne gjenstander i sjøen.

Selv om vi kjenner til den opprinnelige hensikten med et kart, og hvilke opplysninger man dermed kan forvente å finne, er feilkildene mange:

Noen ganger viser kartene planlagte oppførte bygg som aldri ble bygget eller som ble bygget på et senere tidspunkt. Eller de lar være å vise bygg fordi de ble sett på som midlertidige, men som likevel ikke ble revet (f.eks. en del tyskerbrakker).

En må videre ta hensyn til at de oppmålinger som er foretatt ikke nødvendigvis er korrekte; målestokken kan være feil, og utstyret for oppmåling har ikke alltid vært det mest nøyaktige.

Kopier av kart kan inneholde mange feil i forhold til originalen: Noen ganger er det foretatt endringer uten at det gjøres rede for dette, noe som lett kan føre til misforståelser med hensyn til datering og nye oppmålinger.

Feil kan også oppstå under trykking/gravering og ved at kartsymbolene har endret seg over tid (f.eks. sagbruk, kraftverk, mølle osv).

Ny teknologi - nye feilkilder?

Med ny teknologi og de muligheter som nå ligger til rette for å koble sammen ulike registre, inkludert kart, vil tilgjengeligheten til mye kartmateriale bli betydelig forbedret.

- Men det er lett å bli blendet av den nye teknologien, advarte Christopher Harris, for feilkildene vil fortsatt være de samme. Han fryktet at originalkildene vil bli enda mindre benyttet.

Dataregistre inneholder ofte avskrifter av et utvalg av opplysninger som er tatt ut av sin sammenheng. Avskriftene inneholder feil, og ofte gis det ingen informasjon om hvor opplysningene kommer fra eller hvilke opplysninger som ellers kan hentes ut av materialet. Den lettvinte tilgjengeligheten til registrene kan lett føre til at mange arkiver blir "glemt" og ikke tatt med i ulike forskningsoppgaver. Det vil si at mange forskere i mindre grad enn før går til originalkildene, men i stedet ukritisk søker til de opplysningene som er å finne på internett.

Det er viktig å se dataregistrene som en formidlingsløsning som gir inngang til stedbunden informasjon - og ikke et egentlig arkiv som nødvendigvis gir pålitelighet og absolutt informasjon.

TOBIAS 1/98