Akers kommune

Mange ubrukte lokalhistoriske kilder

Av Leif Thingsrud

Når Kristian IV i 1624 anla den nye byen på Akersneset, beskjedent oppkalt etter ham selv, ga han den et romslig territorium. Foruten selve byområdet, hvor borgerne skulle bo og drive sine forretninger og sitt håndverk, besto den av en bymark hvor borgerne skulle dyrke mat og ha sine dyr på beite. Etterhvert kom det til litt bebyggelse også her, først noen utløer, senere løkkeanlegg med store haver samt rønnebyer satt opp av fattigfolk i bratte skråninger, hvor ingen fant det bryet verdt å jage dem. Bygrensa gikk opprinnelig fra Skillebekk over tomta der Uranienborg kirke står idag og opp til Adamstua. Derfra gikk den østover til Vøyen, og østgrensa fulgte stort sett Akerselva.

Alt som var utenfor dette var bygda, og ble styrt av fogden i Aker og Follo. Da det kommunale selvstyret ble innført i 1837, ble prestegjeldene utgangspunkt for herredsinndelingen, og Akers herred oppsto. Herredet besto av to sogn og dermed to "kommuner", hovedsognet og Oslo. Det siste omfattet deler av det vi idag kaller Gamlebyen, altså et svært lite område, og kommune- eller sognestyret der besto bare av en formann og tre representanter. De møtte i herredstyret i Aker, men holdt også egne møter for å håndtere helt lokale saker.

Arealet krympet mens befolkningen økte

I løpet av sitt 110 årige liv måtte Akers herred gjennom en rekke amputasjoner. I 1859 ble Gamlebyen, Grønland, deler av Tøyen, Dælenenga og Grünerløkka samt Sagene innlemmet i Kristiania. Nitten år senere fulgte Frogner, deler av Frøn, Blindern og Lindern etter, sammen med Bjølsen, Rodeløkka, Marienborg, Kampen, Vålerenga, Bakerenga og Sving-en - kort sagt all den nye forstadsbebyggelsen som var skutt opp utenfor murtvangen. I 1921 fulgte Sjursøya og i 1946 Etterstad.

De siste utvidelsene var små, slik at bygrensa for det meste lå fast de siste sytti årene Aker var egen kommune. Den fulgte Frognerbekken og Kirkeveien i vest og gikk aldri mer enn et lite steinkast fra Gjøvikbanen i øst. Utenfor dette var det Aker, med liberale lukningsbestemmelser i butikkene og gule navneskilt på veiene. Innenfor var det Kristiania med blå navneskilt på gater og streder og senere Oslo med hvite skilt.

Selv om arealet ble mindre, ble folketallet stadig høyere. De to første byutvidelsene medførte begge omlag en halvering, men det kom seg fort igjen. Og etter at Holmenkollbanen og senere Aker- og Bærumsbanene begynte å bygge ut sine nett, skjedde det en kraftig boligreisning langs sporene. Men mens det tidligere hovedsaklig var de fattige som hadde bygd utenfor bygrensa, var det ved århundreskiftet i stadig større grad de velstående som flyttet ut. Forstad var ikke lenger ensbetydende med trerønner. Det ble villastrøk, med romslige sveitser- og dragestilshus omgitt av store haver.

Samtidig utviklet det seg små industristeder med tette arbeidermiljøer på Lilleaker, i Nydalen, på Bryn og Grorud. I utkantene var det fortsatt ren bondebygd, med mange små gårder i sør og øst og med et stort antall leilendinger i nord - under Bogstad og Nordmarksgodset. Og når vi kommer fram til mellomkrigstiden med ny bolignød, opplevde herredet igjen at fattigfolk flyttet ut og bygde simple "hytter", særlig på Høybråten. Aker var et herred med store sosiale forskjeller, både økonomisk og kulturelt. Og det var et herred hvor den sosiale sammensetningen endret seg raskt over tid.

Spinkel administrasjon - magre arkiver

Akers herred hadde i begynnelsen ingen fast administrasjon, ja ikke engang et fast møtelokale. I 1844 kjøpte formannskapet asylgården på Grønland, og i bakgården der fikk de bygd på et lite lokale og kjøpt inn tre bord og tolv stoler. Noen sentraladministrasjon fantes ikke. Ordføreren var ulønnet formannskapssekretær inntil det i 1863 ble ansatt en felles sekretær for formannskapet og overformynderiet.

Små spirer til etatsadministrasjoner oppsto tidligere. Allerede i 1838 ble det opprettet en stilling som regnskapsfører og kasserer for skole- og fattigvesenet. I 1884 ble det ansatt en veiingeniør, og dermed var grunnen lagt for utviklingen av en teknisk etat. I motsetning til i Kristiania, hvor man fikk forskjellige fagadministrasjoner, hadde Aker fra århundreskiftet av en teknisk administrasjon med en overingeniør i spissen og to - senere fire - distriktsingeniører, en for hvert sogn. Disse håndterte såvel byggeanmeldelser som vei- og kloakkanlegg.

Herredsstyret holdt til i "Asylgården" fram til 1853. Da fikk man lokaler i Aker sparebanks nye gård i Trondheimsveien 3, og her ble man værende. I 1917 ble gården kjøpt, og syv år senere overtok Akers kommune hele kvartalet mellom Heimdalsgata og Akerselva. Området var innlemmet i Kristiania mer enn femti år tidligere, men det lå mer sentralt for befolkningen enn noe sted innenfor herredets grenser. På 1930-tallet ble den store "kommunegården", Trondheimsveien 5, oppført. Etter kommunesammenslåingen er det Oslo kommunes tekniske etater som har holdt hus der.

I 1859 ble Gamlebyen overført til Kristiania og mistet sitt lille lokale kommunestyre. I 1904 dukket imidlertid en lignende institusjon opp igjen i form av to sognestyrer, for henholdsvis østre og vestre Aker. De håndterte helt lokale saker, i praksis bare kirke- og skolesaker. I 1906 ble Ullern og Nordstrand utskilt som egne sogn, og det ble fire sognestyrer. Noen selvstendig administrasjon hadde imidlertid ikke disse.

Arkivene er langt på vei et speilbilde på administrasjonen. Richard Benneche, som i 1893 skrev boka "Akers Herred og dets kommunale Forhold" fortvilte:

"Da der ikke fandtes nogen Fortegnelse over de forskjellige Arkivsager, og disse desuden var spredt mellem de forskjellige Afdelinger, har det ofte været forbundet med Vanskelighed at finde frem, hvad der var Brug for ved de enkelte Sagers Behandling." og "Arkivet lider nemlig af en ikke liden Ufuldstændighed, idet ikke faa Dokumenter og Papirer savnes." Situasjonen vil nok langt på vei være den samme for forskere som idag vil gå inn i Akers 1800-tallshistorie. For 1900-tallet er bildet adskillig mer nyansert.

Generelt kan man si at arkivene etter Akers sentrale administrasjon, formannskapet og de to rådmennene, er oversiktlige og fullstendige med unntak av at saksarkivet etter teknisk rådmann er tapt. Dokumentene vil imidlertid i stor grad kunne finnes i etatsarkivene innenfor teknisk sektor. Etatsarkivene er derimot av variabel kvalitet.

Ved kommunesammenslåingen ble det ikke lagt noen skikkelig plan for håndteringen av Akers arkiver. Det eldste materialet fant raskt sin naturlige plass i kommunearkivet, mens mye av det yngre materialet ble overtatt av felleskommunens administrasjoner. Mange saksarkiver fra 1940- og 1950-tallet inneholder derfor en salig blanding av Oslo- og Aker-materiale. Og det vil i mange tilfeller bare gjøre vondt verre om en idag skulle forsøke å splitte sakene for å lage rene Aker-serier. En oversikt over Aker kommunes arkiver vil derfor aldri kunne bli helt fullstendig.

Kornbandet var kommuneemblem

Mens Kristiania og Oslo i alle år har brukt St.Halvard som sitt våpen, var kornbandet det alminnelig brukte emblem for Akers herred. Det forekom imidlertid i en rekke varianter, og ingen av dem var offisielle.

I 1921 satte formannskapet ned en komite for å rydde opp i dette. Den utlyste en idekonkurranse, og i mars 1922 kunne de sette seg ned for å vurdere en bunke på hele 123 utkast. Produktene varierte fra enkle symboler i de grelleste farger til snirklete kunstverk med en fargeprakt som umulig kunne gjengis annet enn i det beste kunsttrykk. Kornband, ploger, såmenn og gamle eiketrær var gjengangere i motivene.

Komiteen jublet ikke over utkastene. Men sammen med to sakkyndige foretok de en juryering og sendte saken over til formannskapet. Her ble det satt fram forslag om å stille hele emblem-saken i bero, og det sluttet herredstyret seg til. Emblemene ble dermed sendt til arkivet, og i byarkivet ligger de den dag idag.

På fasaden av kommunegården i Trondheimsveien 5 står det imidlertid både kornband og et emblem for hvert av de fire sognene. Men de var like lite offisielle som alle de gamle kornband-variantene.

Litteratur:

Leif Thingsrud: "Problem med Aker-emblem" i St.Hallvard nr. 4/1994

Aker-materiale i Oslo byarkiv:

Oppstillingen nedenfor baserer seg på registre som i de fleste tilfellene har mer detaljerte opplysninger om hver enkelt arkivskaper og arkivseriene fra dem. Registreringene er tildels gamle og bærer i enkelte tilfeller preg av faglig ukyndighet. En oppretting av dette vil være meget tidkrevende, og har - bl.a. på grunn av lav bruksfrekvens - ikke blitt prioritert. Det vil derfor kunne ta mange år før fullstendige og pålitelige kataloger forekommer.

Sentrale kommunale instanser

Formannskapet

1837 - 1947 Forhandlingsprotokoller, journaler og kopibøker komplett bevart. Saksarkiv (korrespondanse) bevart, men originaldokumenter som oftest sendt etatene eller rådmennene etter behandling pga. manglende kopieringsmulighet.

Finansrådmannen

(Finansdirektøren / Direktøren for 1. avd.)

1919 - 1947 Journaler, kopibøker og saksarkiv komplett bevart, men originaldokumenter ofte sendt etatene etter behandling. Bevillingssaker bevart 1934 - 1947.

Teknisk rådmann

(Teknisk direktør / Direktøren for 2. avd.)

1919 - 1947 Journal bevart fram til 1933. Kopibok bevart fra 1920 av. Saksarkiv ikke bevart, men dokumenter kan i stor utstrekning finnes i etatsarkiver og i Oslos tekniske rådmanns arkiv.

Herredskassereren

Kun spredte arkivstykker bevart

Kommunale etater etc.

Ligningsvesenet

Ligningsprotokoller: 1835 - 1864 med noen mangler; 1867 - 1947 komplett. Klageprotokoller, krigsskadeavgift etc.

Skolestyret

Forhandlingsprotokoller 1742 - 1837 og 1872 - 1944. Journaler 1896 - 1931. Kopibok 1894 - 1931. Saksarkiver 1900 - 1947, men også pakker med eldre saker. Skoleprotokoller fra de første fastskolene (1860-tallet).

Ingeniørvesenet

Kopibøker 1885 - 1945. Korrespondanse 1885 - 1923. Bygningskommisjonsarkiver 1896 - 1947. Lokale bygningskommisjoner i Gamlebyen 1853 - 1857 og i andre bydistrikter 1863 - 1877

Veinavnkomiteen

Saksarkiv ca. 1930 - 1947

Kommunearkitekten

Arkiver fra ca. 1900 til 1947. Større saksarkiv om forskjellige byggeprosjekter.

Folkeregistret

Folketellinger 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. 60 års klausul. I tillegg finnes en del manntall fra 1830- og 1840-årene med uklar proveniens.

Fattigvesenet

Fattigkommisjonens forhandlingsprotokoller 1743 - 1885 og 1894 - 1934. Understøttelsesprotokoller. Hjemstavnsforklaringer 1870 - 1894 (neppe komplett). Klientjournaler 1869 - 1928. Omfattende gamle regnskaper.

Overformynderiet

Omfattende arkiv fra 1859 til 1947, men gamle myndlingssaker er kassert.

Vergerådet

Arkivsaker fra 1901 - 1947, men med betydelige mangler.

Helserådet

Forhandlingsprotokoll 1861 - 1947. Kopibok 1893 - 1939. Anmeldte dødsfall 1915 - 1947. Jordmorprotokoller og fødselsmeldinger. Omfattende arkiver knyttet mot barneforsorg. Distriktslegens journaler 1848 - 1947, korrespondanse 1893 - 1947 m.m.

Kirkevergen

Kopibok 1918 - 1938. Enkelte regnskaper.

Provianteringsrådet

Arkiver fra 1914 til 1922, for kontrollnemnda fra 1918 til 1929.

"Komitéarkivet"

Protokoller etc. fra byggekomiteer og diverse midlertidige utvalg.

Spredte eller klausulerte arkivsaker etter følgende virksomheter: heiskontrollen, brenselforsyningen, husleienemnda, kommunerevisjonen, pensjonsfondet, pensjonskassen, rekvireringskontoret, oppgjørskontoret, forsyningsnemnda, personalsjefen og edruelighetsnemnda.

Andre offentlige / halvoffentlige instanser

Skjønnskommisjonen

Sakslister 1916 - 1941. Forhandlingsprotokoller 1919 - 1945. Saksarkiv 1926 - 1947.

Forlikskommisjonen / forliksrådet

Protokoller 1826 - 1947 samt spredte andre arkivsaker.

Branntakstbestyreren

(): lensmannen)

Branntakstprotokoller for Østre Aker med Nordstrand 1850 - 1949, for Vestre Aker med Ullern 1877 - 1948.

Lensmann Peder Hiorth i Østre Aker

Auksjons-, arrest- og utpantingsprotokoller, regnskaper m.m. Inneholder også saker etter Hiorths forgjenger, lensmann Paulsen.

Spredte arkivsaker etter kretssykekassene og arbeidskontoret.

Privatarkiver

Aker sogneselskap

Protokoller 1807 - 1922, også for akerdyrkningskomiteen, opplysningskomiteen og industri- og husflidskomiteen. Kopibok 1807 - 1933. Diverse vedr. biblioteket m.m.

Aker likvogns interessentskap

Protokoll 1703 - 1847.

Søndagsskolen på Vækerø

Protokoll 1840.

TOBIAS 1/97