Når skriften forsvinner

Det er forskjell på penner. Noen har et blekk som bokstavelig forsvinner som dugg for sola. Andre gir skrift som kan leses like fint om flere hundre år, dersom ikke hele arkivet er gått tapt, verdt å merke. Det samme er tilfellet med forskjellige tonere til laserskrivere og kopimaksiner.

Leif Thingsrud

Penner og annet skriveredskap som skal brukes til offisiell korrespondanse må ha blekk, fargebånd eller toner som ikke blekes av sollys, varme eller lang tids lagring. Når det gjelder manuelt skriveredskap kan som hovedregel kule- og fyllepenner alltid brukes, likeså spritbaserte tusjpenner. Vannbaserte tusjpenner kan som hovedregel ikke benyttes.
Eldre kopimaskiner og telefaxer kan være spritbaserte. Kopiene som kommer ut på glatt papir, er i regelen noe svakere enn kopier fra maskin med tørr toner, de kan klebe seg til annet papir og de er ikke lysekte. Slike kopier må ikke arkivlegges. Hvis kontorets telefax har slik prosess, må det tas en kopi (med tørrprosess) dersom dokumentet skal arkivlegges. Ellers må man kunne gå ut fra at tonere fra seriøse leverandører holder mål så lenge fargen er svart. Toner i grønt, blått og rødt bør unngås, da disse fargene ofte er mindre lysekte. Når det gjelder fargebånd til skrivemaskiner er hovedregelen den samme. Det meste i svart farge er uproblematisk.
Det er ikke kommet i stand noen norsk godkjenningsordning for skriveredskap, men i Sverige er de kommet langt. "Statens Provnings- och Forskningsinstitut" har utarbeidet lange lister over godkjent skriveredskap; såvel penner, tusjer, skrivebånd og tonere. Konserninnkjøpene i Oslo kommune har disse, og den kontorrekvisita de vil forhandle fram gunstige innkjøpsavtaler for, vil tilfredsstille de kravene svenskene setter. Oslo byarkiv har i disse dager sendt ut et informasjonsbrev til alle kommunens virksomheter hvor disse forholdene omtales og hvor lista over godkjente penner i Sverige er gjengitt.

TOBIAS 1/95