En skole for jenter

Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker/
Oslo framhaldsskole, jenteskolen 1909 - 1969

På begynnelsen av vårt århundre var det bare mindretallet av elevene som gikk videre etter folkeskolen. Først i 1909 fikk vi en kommunal fortsettelsesskole, som var en ny yrkesforberedende skoleart. Fra 1920 kom en serie yrkesutdannende linjer på de nye fag- og forskolene.

Av Ellen Røsjø

I mai 1899 bevilga formannskapet penger til et forsøk med fortsettelseskurs for konfirmert ungdom. I 1899 fullførte 9% av guttene denne skolen som tok form av aftenpartier. En fortsettelsesskole for piker begynte på Grünerløkka skole den 5. april 1900. I 1900 gikk 2,1% av jentene der. Den fikk kommunal støtte, men lærerinnene fra Grünerløkka folkeskole ga gratis undervisning de første tre åra. Fra det 4. skoleåret fikk de en liten påskjønnelse.

Begynte som kveldsskole
Jentene og lærerinnene hadde arbeid om dagen, så skolen måtte få form av kveldskurs. Til å begynne med var det undervisning fra klokka fem til åtte to kvelder i uka. Fagene var husstell, norsk, regning og bokføring.

Så kom kjolesøm til som fag, og fra skoleåret 1901-1902 var det blitt tre klasser med henholdsvis husstell, kjolesøm og engelsk som hovedfag. Alle hadde norsk og snart også samfunnslære. De enkelte klassene fikk også mulighet til å hospitere i andre gruppers fag.

Fra 1906 ble to av de ti klassene overført til Bolteløkka folkeskole, og fra 1907 kom det i stand to klasser på Gamlebyen (Oslo) skole. I skoleåret 1908-1909 var det i alt 21 klasser med 308 elever, 8 klasser på Grünerløkka, 8 på Bolteløkka og 5 på Gamlebyen.

Fram til og med 1908 fikk disse kursene særskilt bevilgning hvert år av formannskapet. Først fra 1909 fikk fortsettelsesskolene egen budsjettpost og ble organisert særskilt for gutter og jenter som Kristiania kommunale fortsættelsesskole. Da fikk man statstilskudd til 1/3 av lærerlønningene. Guttene fikk kurs i handel og håndverk. Elevene ved fortsettelseskolen for piker ble fordelt på 3 grupper: husstellgruppa (ettårig), kjolesømgruppa (ettårig) og forretningsgruppa (toårig). I 1911 ble den siste treårig for elever som ville søke handelsbrev.

Handelsundervisning viktig
Den 23. februar 1911 vedtok bystyret å opprette såkalte frivillige 8. folkeskoleklasser. Dette var en dagskole-variant av fortsettelsesskolen med undervisning 30 timer pr. uke. Til dette hadde man krav på økt statsbidrag. Men dagskolen kom først i gang i skoleåret 1916-17.

I skoleåret 1920-21 kom det flere dagklasser, de såkalte 9. klassene. Disse var særskilt opprettet for handelsundervisning. Eksamen i bokføring var jo nødvendig for å kunne få handelsbrev. Samtidig ble Oslo kommunale handelsskole satt i gang.

Fra 1927 ble ikke lenger eksamen på handelslinja godkjent for handelsbrev, og disse kursene falt raskt i popularitet. I 1933 bestemte derfor formannskapet at elevene fra fortsettelsesskolens handelsklasser skulle tas opp i egne klasser ved handelsskolen. Dette for å bygge videre på det de hadde lært fra før.

Økende elevtall
I skoleåret 1911-12 var det til aftenskolen innmeldt 276 nye elever eller 16% av jentene fra folkeskolens 7. klasse. Alt i alt var det dette året 22 aftenklasser med 506 elever. De fleste foretrakk handelslinja som hadde 19 klasser. Elevtallet økte jevnt og fra 1918 og utover i 1920-åra hadde skolen bortimot 1000 elever. Det kom til nye fag som motepynt, finere håndarbeider, stenografi og maskinskriving.

Fra 1917-18 fikk også hospiterende elever mulighet til å delta på særskilt oppretta praktiske kurs. Disse hadde også engelsk og stenografi i fagkretsen. Hospitantkursene var for voksne unge jenter under 25 år som hadde gått en fortsettelsesskole. Undervisning foregikk om kvelden.

Egen skolebygning og overgang til dagskole
Fra 1934 sank tilgangen til aftenskolen, særlig etter at eksamen på handelslinja fra 1927 ikke lenger ble godkjent for handelsbrev. Skolen fikk sin egen skolebygning i 1931 da den overtok Borgerskolens lokaler i Osterhausgata 22. Det førte til større tilstrømning av dagelever. Fra midt i 30-åra gikk flertallet av elever på dagskolen. Under okkupasjonen falt antall elever i aftenskolen naturligvis dramatisk, og denne tendensen fortsatte etter krigen.

Fra 1929 trådte en ny skoleplan i kraft. Den gjorde det første året likt for alle elevene. Deretter ble elevene delt i fire linjer: handels-, matstell-, motepynt- og forkurslinje for skredderskolen. Det tredje skoleåret i den spesielle handelslinja, ble denne klassen delt i 3 linjer: kontor-, butikk- og stenografilinje. Etter hvert skoleår kunne dessuten elevene fortsette i de særskilte kursene i engelsk, matstell, kjolesøm, motepynt, stenografi og maskinskriving samt fortsettelseskurset for skredderskolen. I 1923-24 avholdt pikeskolen 45 slike kurs for 183 hospitanter, i 1935-36 72 kurs for 678 hospitanter og i 1938-39 var antall hospitanter oppe i 859.

En fagforskole for jenter
Skredderskolen var en fagforskole for kåpe-, drakt- og kjolesyersker. Den ble oppretta av skolestyret i 1916 og ble administrert av bestyreren for pikeskolen. Først hadde den lokale på Ila folkeskole, men i 1919 flytta den til St. Olavs plass 5, og i 1926 til Hammersborg skole. Fra 1. juli 1940 kom skredderskolen inn under yrkesskolen.

Ungdomsskolen tar over
Fra 1. juli 1947 ble navnet Oslo framhaldsskole ut fra den nye lov om framhaldsskoler av 8.11.1946. I 1969 innførte Oslo obligatorisk ni-årig skole. Ungdomsskoler ble oppretta og framhaldsskolens tid var omme.

En skole for jentene
Fortsettelsesskolen ble i stigende grad en skole for jentene, ser det ut til. I 1910 gikk 13,7% av guttene fra folkeskolen over til fortsettelsesskolen, mot 17,2% av jentene. I 1920 var tallet for guttene 23,8%, for jentene 29,4. I 1930 39% av guttene og 56,7% av jentene. I 1940 35% av guttene og 52,6% av jentene. I 1947 gikk 31,2% av guttene videre på fortsettelsesskolen mot 61,4% av jentene. Ennå i 1930 var det slik i Oslo at bare vel 4% av jentene mellom 15 og 19 år gikk på middelskolen og vel 1% i gymnaset. Det var skolepenger i middelskolen til 1936, i gymnaset til 1947.

Arkivet stort sett tapt
En del arkivsaker fra skolen er nylig avlevert byarkivet. Det er klasseprotokoller ol., i alt 43 stykker fra 1912 til 1969. Alt annet arkivmateriale samt protokollene fra før 1912 ser ut til å være gått tapt.


TOBIAS 1/94