SJELDEN YRKESFAGLIG FOTOSAMLING

Fra 1902 til 1921 ble det i Oslo oppretta flere fag- og forskoler for håndverks- og industrifag. Det var for en stor del grupper innen Oslo Håndverk- og Industriforening som tok initiativet. Opprinnelig ble skolene organisert sjølstendig. Men i 1921 ble de fleste skolene som da var i gang - i alt 11 - slått sammen under en felles administrasjon og kalt Kristiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri. I 1946 fikk Oslo fag- og forskoler navnet Oslo yrkesskole.

Av Ellen Røsjø

Før i tida foregikk vanligvis alle opplæring i håndverk og industri på arbeidsplassen. Ettersom arbeidsmetodene ble mer kompliserte, meldte behovet for mer skolemessig opplæring seg. I 1902 satte frisørmestre i Oslo i gang en praktisk lærlingeskole etter tysk mønster. Forskolen for jern- og metallarbeidere (mekanikere) kom i 1910, fagskolen for skreddere i 1912, fagskolen for skomakere i 1914, forskolen for gullsmeder i 1916, forskolene for bilmekanikere (autoskolen), malere, pølsemakere, smeder, snekkere og tømrere i 1918. Elevtallet i 1914-15 var 111 i 4 fagavdelinger med 9 lærere. I det første skoleår med fellesadministrasjon, 1921-22, ble det satt i gang 3 nye faglinjer. Dette året hadde skolen 17 klasser delt på 14 faglinjer med i alt 13 faglærere, 5 timelærere og 283 elever. I skoleåret 1930-31 var klassetallet steget til 27 delt på 17 faglinjer med i alt 23 faglærere, 6 timelærere og 428 elever. I 1940-41 var antall klasser 47 delt på 23 faglinjer med 34 faglærere, 16 timelærere og 664 elever.

Som vi ser av bildene var skolen dominert av gutter og mannlige lærere. "Jentelinjer" kom til seinere, damefrisørfagskolen i 1934, konfeksjonssyerskolen i 1936 og lærlingeskolen for kokker og kelnere i 1938. I 1940 ble Oslo kommunale kvinnelige skredderskole overført fra fortsettelsesskolen for piker til fag- og forskolen under navnet forskolen for kjole- og draktsyere.

Enestående fotosamling
Byarkivet har mottatt en sjelden fotosamling fra Oslo yrkesskoles liv fra nåværende Elvebakken videregående skole. Samlinga består av 12 album med om lag 400 bilder. I tillegg kommer en del løse bilder, innrammede bilder og kopier, i alt ca. 170 stk. Albumene er nummerert, de fleste bildene datert og med en kort tittel (som fins i et kortkartotek).

Bildene viser særlig arbeidssituasjoner innen yrkesfagopplæring fra 1920- og 30-åra. Fotografiene er til dels svært gode med sjeldne motiv. De er også i forholdsvis god teknisk stand. De fleste bildene (fram til 1930) er tatt av fotograf Eyjolfsson, Torvet 9.

Ingemundur Eyjolfsson var født på Island i 1872. Han kom til Norge i 1900 og var assistent hos Skarpmoen i mange år. Han døde 10.04.1930. Noen bilder er tatt av Louis Eriksen i 1930. Så er det hovedsaklig Eyjolfssons eft., Wilhelm Råger, som overtar mellom 1931 og -36.

Hans navn var opprinnelig Andersson, og han kom fra Dalarne i Sverige. Men han tok navnet Råger like etter at han tok over Eyjolfssons forretning. Hele glassplatesamlinga fra denne forretningen fins på Oslo bymuseum, men bildene er ikke registrert og gjort tilgjengelig. Vi har ikke greid å bringe på det rene om negativene til denne spesielle samlinga også fins der.

Vi har valgt å presentere noen av de eldste bildene i samlinga med litt varierende innhold. Kanskje presenterer vi flere bilder ved en annen anledning. Bildene er til dels sjeldne fordi de ikke er oppstilt, men viser mennesker i arbeidsprosesser og undervisningssituasjonen i klasserommet på 20- og 30-tallet. Bildene fra opplæringssituasjonen viser hierarkiske sosiale relasjoner, læreren overvåker. Men kjerna i læreprosessen er "learning by doing" - da som nå.

Framtidig yrkesfagopplæring
Vi er midt inne i gjennomføringa av en skolereform som vil endre fagopplæringa helt grunnleggende. De mer enn 100 yrkesfaglige grunnkurs som den videregående skolen har hatt, blir redusert til 13. Ytterligere spesialisering skal skje seinere. Med reform 94 blir det viktigere å kunne tilegne seg ny kunnskap enn å øve seg på tilgjengelig teknikk innen alle fag. På den måten vil også yrkesopplæringa bli mer teoretisk og mindre praktisk enn den har vært. "Learning by doing" blir delvis erstatta av en pedagogikk som tar sikte på å forberede for livslang læring, "lære å lære".

Den praktiske og spesialiserte fagopplæringa skal i stor grad gis i form av et samarbeid mellom skole og bedrift. Ordninga forutsetter god tilgang på lærlingeplasser. Nøkkelen til at reformen skal lykkes er følgelig at det blir tilstrekkelig lærlingeplasser, dvs. langt flere enn tilfellet er nå, både i private bedrifter og i det offentlige.


TOBIAS 1/94