Grefsen og Vardåsen sanatorier:
Pasientarkiv til Oslo byarkiv

I annen halvdel av 1800-tallet ble det omkring Kristiania opprettet en rekke sanatorier. Formålet var å behandle lungesykdommer hos barn og voksne, først og fremst tuberkulose.
Oslo byarkiv har nå mottatt viktig arkivmateriale fra to av disse institusjonene. Det privateide Gref sen sanatorium ble åpnet i 1898. Fra 1909 til 1971 ble det drevet av Oslo Sanitetsforening under navnet Grefsen folkesanatorium. Vardåsen sanatorium var derimot et rent kommunalt foretak. Det ble bygd av Oslo kommune i 1923, og holdt virksomheten gående til 1969.

Av Grethe Flood

Det var i februar i år at Oslo byarkiv mottok pasientjournalene fra Grefsen og Vardåsen sanatorier. Med pasientjournal menes alle opplysninger om sykdom og personlige forhold nedtegnet av lege og annet helsepersonell. Pasientjournalene er derfor en rik kilde til medisinsk og sosial historie, men siden de inneholder informasjon som er knyttet til den enkelte pasient, må vi sikre dem mot uhjemlet innsyn.

Arkiver på vandring

Det finnes allerede materiale i Oslo byarkiv på de to sanatoriene, i byarkitektens og finansrådmannens arkiver. Byarkivet har dessuten en samling med fotografier fra Grefsen sanatorium som ble presentert i Tobias nr. 3/93.
Pasientarkivene fra Grefsen og Vardåsen utgjør til sammen 96 hyllemeter og dekker perioden 1909-1971. Da sanatoriene ble nedlagt, ble arkivene plassert i Helsedirektoratets arkivlokale på Glittre sanatorium. Deretter ble de ordnet og avlevert til Riksarkivet i 1991. Det er derfor en ny og rik tilvekst til tuberkulosens historie i Oslo kommune som nå er kommet til byarkivet.

Kuring etter klokka

Utbredelsen av tuberkulose ved århundreskiftet førte til et stort behov for behandlingsinstitusjoner. Det ble derfor opprettet mange sanatorier i denne tiden, oftest på avsidesliggende steder med mye lys og luft. Begynnelsen til sanatoriebehandlingen ble gjort av dr. Brehmer i Schlesien. Han hadde observert at mange tæringssyke kom seg og noen ble helbredet, dersom de kom på kur, dvs. fikk god ernæring og en blanding av hvile og bevegelse i friluft.
På Vardåsen, som i de fleste sanatorier, var troen på sanatoriekurene sterk den første tiden. Alle voksne pasienter måtte gjennomgå gradene i kuringen og gå etter klokkeslett hele dagen. Det hele begynte med sengeleie, og så kom det et par timers kur på formiddagen. Så fikk man være oppe til mid dag, så begynte spaseringen med først et kvarter tre ganger om dagen, såkalt kvartkur. Deretter ble det halvkur, trekvart kur og til sist helkur eller fullkur. Det fulgte da gjerne med litt lett arbeide et par timer på formiddagen, såkalt arbeidskur.

Liggekur i poser

Det mest karakteristiske for sanatoriene var liggehallene, hvor pasientene lå på rekke og rad i "kurposer". Kurhallen på Vardåsen var en uendelig lang, åpen murbygning som var forbundet til hovedsanatoriet med løpeganger. Løpegangene ble kalt "Sibirien" av pasientene, for der var det kaldt om vinteren. Inne i kurhallen var det imidlertid lunt og varmt nede i kurposen selv det var noen kuldegrader i hallen. Hvis det var mer enn minus 10 kuldegrader, var det tillatt å kure inne.

Kuring og skolegang

På Bleikøya fantes det fra 1889-1926 et kystsanatorium for skrofuløse barn. I 1926 kjøpte Oslo kommune eiendommen Odden i nærheten av Vardåsen sanatorium. Hele Bleikøya-sanatoriet med oversøster, personale, barn, senger osv. ble da overført til Odden barneavdeling. Ved siden av Odden barneavdeling var det barnesanatorium på Vardåsen. Barnesanatoriet sto ferdig i 1927, og i de første årene besto pasientbelegget av barn i alle aldre. Også på Grefsen utgjorde barna en del av pasientbelegget.
Behandlingen av barna var i prinsippet den samme som for de voksne, men kuren var på langt nær så streng. De større barna måtte ha skolegang. På Vardåsen ble da formiddagen delt mellom skole gang og hvile i kurhallen. Denne var utstyrt på akkurat som måte som kurhallen for de voksne: Kurposer i stampelo, ulltepper, frakker, votter og luer.

Unger er unger

På Vardåsen hadde barna fri en time på ettermiddagen, og om sommeren boltret de seg og lekte - akkurat som andre unger: De plukket blomster og bær, bygde barhytter og lekte indianerkrig. Om vinteren hadde de akebakke nedover mot hovedsanatoriet. Av og til fantes det underhold ning, som kino og revykvelder for de større barna. Men den store festen for alle barna på Vardåsen var det årlige karnevalet.

Litteratur:
-Kristiania kommune 1887 - 1911 (Kra. 1914)
-Oslo kommune 1912 - 1947, bd. II (Oslo 1952)
-Oslo bys historie, bd. 3 (1993)
-A.Tuxen: Historien om Vardåsen Sanatorium (Oslo 1973)
-Byarken. Informasjonsblad for Bergen Byarkiv/Lokalhistorisk Arkiv i Bergen, nr. 3/1993.

TOBIAS 1/94