Manntall
og folketellinger i Oslo byarkiv
En oversikt
En viktig kilde til personalhistorie
er manntall og folketellinger. De statlige folketellingene for
hele landet fra 1801, 1865, 1875, 1891 og 1900 er hyppig brukt
av forskere av alle avskygninger. De kommunale folketellingene
og manntallene er derimot mindre påaktet, selv om de i mange
tilfeller vil kunne gi vel så mye informasjon som de statlige.
Av Leif Thingsrud
I 1815, 1835, 1845 og 1855 ble det også holdt statlige folketellinger,
men disse skulle bare gi tall - ikke navn. For å få
fram tallene måtte imidlertid tellerne sette opp navnelister,
og i en del tilfeller er disse bevart. Det gjelder blant annet
Kristiania by for 1815. For Aker og Gamlebyen finnes ikke slike
lister. Tellingen finnes blant magistratspapirene i statsarkivet
i Oslo.
Selve begrepet statlig og kommunal kan i en del tilfeller være
problematisk i byenes forvaltning, og mye av det eldre materialet
kommer i ei gråsone rent proveniensmessig. Her får
vi la de problemene ligge, og heller prøve å få
en oversikt over det manntalls- og folketellingsmaterialet som
pr. idag befinner seg i Oslo byarkiv.
Årlige folketellinger kassert
Den første rent kommunale folke- og boligtelling i Kristiania
fant sted i 1863, og fra 1867 av er det holdt nærmest årvisse
tellinger. Det var sundhetskommisjonen som organiserte tellingene,
etterhver med bistand av det statistiske kontoret. Fram til og
med 1898 ble de innsendte listene med noen få unntak kassert
etterhvert som de ble uaktuelle.
Vi må gå ut fra at hovedhensikten de første
årene var å få utarbeidet sikker befolkningsstatistikk
som grunnlag for kommunal planlegging. Etter opprettelsen av folkeregistret
i 1907 tok dette over arbeidet med tellingene, og hovedhensikten
syntes da å være å holde adresseopplysningene
der ajour.
Av 1883-tellingen er de fleste listene bevart. Disse inneholder
beboernes navn, borgerlig stilling - som kan være alt fra
"pensioneret artillericaptein" til "søn",
fødselsår og opplysning om hvilken etasje man bodde
i. Listene er her, som alltid siden, fyllt ut av beboerne selv,
som regel en person fra hver husstand.
Kan følge alle flyttinger
Først fra og med 1899 er tellingene komplett bevart. Opplysningene
i disse blir også stadig mer fyldige. Tellingene fra 1899
og 1901 har følgende rubrikker: "I hvilken Etasje
af Huset", "Personernes Navn", "Fødselsaar",
"Fødested (Der opgives det Præstegjæd
eller den By eller, forsaavidt Vedkommende er født udenfor
Norge, det Land, hvor han (hun) er født)", "Næringsvei
og borgerlig stilling" og til slutt om ekteskapelig status.
Boligtellingsdelen går på hvor mange etasjer huset
har, om det er kvistleiligheter og hvor mange "beboede familiebekvemmeligheder"
det er. Størrelsen på leilighetene oppgis her, men
dette er ikke knyttet til folketellingsdelen, slik at man kan
finne ut hvor mange rom den enkelte familien hadde.
Tellingene fra 1902 og -03 spør som før om etasje,
navn, fødselsår og ekteskaplig status. De spør
derimot ikke om fødested, men om man er eller har vært
arbeidsløs det siste året. Tellingen fra 1904 følger
oppsettet fra 1899 og 1901, men i tillegg spørres det etter
når man er innflyttet til byen.
1905-tellingen har en del flere rubrikker. Nå spør
man ikke bare om fødselsår, men også dato,
man spør om man er fast bosatt på adressen, og i
fall ikke; hvor man har "sedvanligt bosted". Videre;
statsborgerskap og bopel ved forrige telling. Hver husstand føres
nå på egen liste, og det blir i de fleste tilfellene
også mulig å identifisere nøyaktig hvilken
leilighet de bodde i.
Så langt er alle tellingene tatt opp ved årets slutt.
Nå forskyves dette en måned, slik at neste telling
tas opp 1. februar 1907, og denne datoen blir siden fast telledag.
Fra og med 1907 skjer det minimale forskjeller på tellingsskjemaet.
Det folkeregistret vil ha oppgave om er: fullt navn, fødselsår
og -dato, fødested, "erhverv og livsstilling",
ekteskapelig status, hvor man bodde ved forrige telling, og -
hvis flytting har skjedd siden den gang - når man flyttet
sist og hvorfra.
Fra og med 1939 spørres det også om trossamfunn,
og i de første tellingene etter krigen er boligtellingen
noe mer grundig, foruten at det er enkelte tilleggsspørsmål.
I forhold til de opplysningene man kan få i den statlige
tellingen i 1900, er det lite nytt her. Bortsett fra en liten
detalj: Fødestedet skal oppgis med byens eller herredets
navn. Det er ikke noe forbehold om man bare skal skrive landet,
hvis man kommer utenlands fra. Gipsmaker Giuseppe Pietro Antonio
Alberti skrev derfor ikke "Italia" som sitt fødested,
men "Varallo". For slektsgranskere kan derfor disse
tellingene i en del tilfeller gi svært viktige opplysninger.
Men dessverre: Svært mange utlendinger skrev bare "Værmland"
eller "Sverige" her.
Tellinger ble holdt nærmest årvisst fram til og med
1954. De mangler de årene det ble tatt opp statlig telling,
og i 1944 og -45. Mens de statlige tellingene etter 1900 er sperret
for alment innsyn i hundre år på grunn av bestemmelsene
i statistikkloven av 1907, er de kommunale tellingene fram til
krigen kun gjort for å oppdatere folkeregisteret. Dermed
sperres disse kun etter de alminnelige personvernbestemmelsene,
og sperretiden er seksti år.
Flere gamle Aker-tellinger
I Aker kommune ble det også tatt opp kommunale folketellinger
ved enkelte anledninger: i 1917, -18, -21, -23, -26, -35 og -39.
I form og innhold er disse lik Oslo-tellingene.
Mer interessante er en del tellinger fra perioden 1832 til -60.
De ble tatt opp av rodemestre og skolelærere, og bakgrunnen
var behovet for en beboeroversikt til utligning av fattig- og
skoleskatt, sannsynligvis også til bruk i administrasjonen
av skolen og fattigvesenet.
De årlige tellingene fra 1832 til -36 samt i -40 til -42
er bevart for hele Aker hovedsokn. I de fleste tilfellene inneholder
tellingene innbyggernes navn, alder og bopel, i noen roder også
yrke. Dessuten forekommer det korte opplysninger om boligens tilstand
eller familiens generelle økonomiske kår, eks. "Arbeidsmand
og yderst fattig".
I en del tilfeller nevnes kun voksne personer med navn. Barn angis
ikke eller kun med antall. I Sørkedalen i 1835 angis kun
voksne og fosterbarn. Stort sett er opplysningene dårligst
når det gjelder den delen av kommunen vi idag kaller Nordstrand,
men også for Ullern er det betydelige utelatelser i tellingene.
For Sørkedalen finnes også en telling for 1861.
Av 1843-tellingen er listene fra følgende "fjerdinger"
bevart: Sørkedalen, Nedre Gjellerås, Nordre Vestbygden
og Ekeberg.
Det er også bevart en telling fra 1860 for Sørkedalen.
Her står det oppgitt hvor alle innbyggerne er hjemstavnsberettiget
og om de har hatt bidrag fra fattigvesenet. Personene står
stort sett med fullt navn og alder samt i mange tilfeller også
fødselsdato.
Gamlebyen var fram til 1858 et anneks til Aker, med delvis egen
lokalforvaltning. Ingen av folketellingene har opplysninger derfra
eller fra Grønland, som i visse henseender ble regnet til
Kristiania by gjennom hele 1800-tallet.
En mengde forskjellige manntall
Mens folketellingene utgjør en enkelt serie i byarkivet,
finnes det flere typer manntall. Det eneste de har til felles,
foruten at en masse personnavn er en viktig del av informasjonen,
er vel at slett ikke alle menn står i disse, og enda færre
kvinner og barn.
Fra 1662-63 har byarkivet et manntall over leieboere i Kristiania
og ladestedene. Et særskilt manntall over personer i Drammens-distriktet
som burde ha tatt borgerskap, er grundig omtalt i forrige "Tobias".
Et manntall over forstadsbeboere i Kristiania fra 1683 er særdeles
rikt med opplysninger om personene. Kommunearkivar Stian H. Finne-Grønn
gikk igang med å trykke en - stort sett ordrett - avskrift
av manntallet i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, men ble ikke
ferdig før bladet gikk inn.
Fra 1826 finnes et "Eiendomsmanntall", men egentlig
er det vel nærmest en matrikkel. Den nevner alle byens eiendommer
med eier, bygningenes assuransesum og opplysning om de sto i "Den
almindelige Brandcasse" eller i "Byens brandcasse",
videre hvor mange hester som fantes der og hvem som eide dem.
Virkelige manntall er derimot de forskjellige valgmanntallene.
De inneholder vanligvis navnet på de stemmeberettigede,
yrke og bopel. De eldste har også opplysninger om når
man avla ed til konstitusjonen og alderen man hadde da. Manntall
fra de siste ca. femti år har fødselsår på
alle oppførte.
De borgerlige rettigheter førte også med seg plikter:
Manntallene over ombudspliktige fra 1846 til 1894 minner oss om
det.
Mens folketellingene ble tatt opp for bruk innenfor den kommunale
administrasjonens fire vegger, har de forskjellige manntallene
i utgangspunktet stort sett vært åpne kilder. Byarkivet
har derfor ingen klausul på noe av dette, men dette fritar
ikke brukerne for ansvar for det de måtte bruke av opplysninger.
Tonnevis med skattemanntall
Noe problematiske å bruke er de eldste skatte-manntallene.
Fram til 1828 var de viktige byskattene "Grundskat"
og Næringsskat", dvs. en eiendomsskatt og en inntektsskatt
på de næringsdrivende. Lønnsinntekt var ikke
skattepliktig, da lønnsmottakere ble regnet som skattlagt
gjennom sin arbeidsgiver.
Skattemanntallene er for denne perioden ordnet etter matrikkelen,
og grunneierne står oppstilt med eiendommens verdi og sin
næringsinntekt samt beregnet skatt. Tilleie-boende skattepliktige
står normalt bak i boka, i regelen ordnet etter yrke. Også
borgere av byen bosatt utenfor denne, dvs. folk i ladestedene
og priviligerte landhandlere, er tatt med.
Også etter at skattene ble lagt om i 1829 ordnes skattemanntallene
etter matrikkelen. Eller med andre ord: man oppføres etter
adresse. Først kommer de som bor i kvadraturen, så
kommer Grensen, Møllergata, Storgata, Vaterland, Fjerdingen,
Hammersborg, Tullinløkka, løkkene bak slottet, Pipervika
og Ruseløkka, og så kommer de forskjellige forstedene
som etterhvert ble lagt til byen. Ordningen av disse er stort
sett fra vest mot øst, slik at Skillebekk og Skarpsno kommer
først og Gamlebyen sist.
Skattemanntall er bevart fra 1680, -83 og -87, 1721, -22, -30,
-44, -45, -53, -59, -71 til -75, -82, -87, og deretter nesten
årvisst fra 1789 til og med 1873. Følgende år
mangler: 1791 og -99, 1800, -06 og -09. I tillegg finnes for den
eldre tiden manntall for statsskatter i Statsarkivet.
Skattemanntallene har også en del problemer knyttet til
seg: Navnene er ofte ufullstendige "Lieutenant Krag"
og "Snedker H. Olsen" kan jo være noe snaut når
en ønsker sikker identifikasjon. Skattelikningen baserte
seg fram til 1912 på anslag gjort av takserborgerne, senere
likningsnemnda. Man må anta at de i mange tilfeller vil
være noe lavt satt. I alle fall er de påfallende stabile
fra år til annet. Personer kan stå med samme inntekt
gjennom en årrekke.
Fra og med 1838 finnes også ligningsvesenets hovedprotokoller.
Det vil si; årene 1895 til 1906 er stort sett gått
tapt i brann. I innhold og form skiller hovedprotokollene seg
lite fra skattemanntallene, selv om opplysningene blir noe fyldigere
etterhvert. Fra og med 1931 er protokollene datalister, og de
inneholder også fødselsdato samt yrke og arbeidssted.
Det siste forsvinner igjen i 1955.
Helt fram til og med 1959 er hovedprotokollene ordnet etter adresse,
men de siste årene står gatene innen hver tellingskrets
alfabetisk. Allikevel er materialet tungt å arbeide med,
så lenge det var omlag femti tellingskretser, ja etter sammenslåingen
med Aker nærmere hundre sådanne. Dessuten klarte ikke
ligningskontoret å komme ajour med alle flyttinger, slik
at folk dels ble hengende igjen på gamle adresser, dels
kom i stadig lengre tilleggslister i hver krets. Etter 1956 ga
man opp å endre rekkefølgen folk sto i.
Likningen for årene 1960 til -66 er ordnet etter fødselsdato,
men dessverre er det ingen lenking mellom likningen i 1960 og
den i -59. Dette gjør det ofte svært vanskelig å
arbeide med ligningsmateriale fra 1950-tallet.
Fra Aker finnes likningsprotokoller for fattig- og skoleskatt
fra 1835 til -51 og alminnelige skattemanntall fra 1852 av, med
noen lakuner. De eldste mangler eksakte opplysninger om bopel,
annet enn at det står en del stedsnavn i bøkene.
Senere brukes matrikkelnumre og etter hvert mer og mer veiadresser.
Rekkefølgen skatteyterne står i, er også her
geografisk ordnet, med et varierende antall roder.
Fra Gamlebyen finnes ligningsmanntall for skole- og fattigskatt
for årene 1847 og -50 til -58. Året etter ble stedet
slukt av Kristiania i den første store byutvidelsen, og
beboerne innført i ligningsmanntallet der.
TOBIAS 1/93