[Oslo kommune, Byarkivet]

Manntall og folketellinger i Oslo byarkiv

En oversikt


En viktig kilde til personalhistorie er manntall og folketellinger. De statlige folketellingene for hele landet fra 1801, 1865, 1875, 1891 og 1900 er hyppig brukt av forskere av alle avskygninger. De kommunale folketellingene og manntallene er derimot mindre påaktet, selv om de i mange tilfeller vil kunne gi vel så mye informasjon som de statlige.

Av Leif Thingsrud

I 1815, 1835, 1845 og 1855 ble det også holdt statlige folketellinger, men disse skulle bare gi tall - ikke navn. For å få fram tallene måtte imidlertid tellerne sette opp navnelister, og i en del tilfeller er disse bevart. Det gjelder blant annet Kristiania by for 1815. For Aker og Gamlebyen finnes ikke slike lister. Tellingen finnes blant magistratspapirene i statsarkivet i Oslo.

Selve begrepet statlig og kommunal kan i en del tilfeller være problematisk i byenes forvaltning, og mye av det eldre materialet kommer i ei gråsone rent proveniensmessig. Her får vi la de problemene ligge, og heller prøve å få en oversikt over det manntalls- og folketellingsmaterialet som pr. idag befinner seg i Oslo byarkiv.

Årlige folketellinger kassert
Den første rent kommunale folke- og boligtelling i Kristiania fant sted i 1863, og fra 1867 av er det holdt nærmest årvisse tellinger. Det var sundhetskommisjonen som organiserte tellingene, etterhver med bistand av det statistiske kontoret. Fram til og med 1898 ble de innsendte listene med noen få unntak kassert etterhvert som de ble uaktuelle.

Vi må gå ut fra at hovedhensikten de første årene var å få utarbeidet sikker befolkningsstatistikk som grunnlag for kommunal planlegging. Etter opprettelsen av folkeregistret i 1907 tok dette over arbeidet med tellingene, og hovedhensikten syntes da å være å holde adresseopplysningene der ajour.

Av 1883-tellingen er de fleste listene bevart. Disse inneholder beboernes navn, borgerlig stilling - som kan være alt fra "pensioneret artillericaptein" til "søn", fødselsår og opplysning om hvilken etasje man bodde i. Listene er her, som alltid siden, fyllt ut av beboerne selv, som regel en person fra hver husstand.

Kan følge alle flyttinger
Først fra og med 1899 er tellingene komplett bevart. Opplysningene i disse blir også stadig mer fyldige. Tellingene fra 1899 og 1901 har følgende rubrikker: "I hvilken Etasje af Huset", "Personernes Navn", "Fødselsaar", "Fødested (Der opgives det Præstegjæd eller den By eller, forsaavidt Vedkommende er født udenfor Norge, det Land, hvor han (hun) er født)", "Næringsvei og borgerlig stilling" og til slutt om ekteskapelig status.

Boligtellingsdelen går på hvor mange etasjer huset har, om det er kvistleiligheter og hvor mange "beboede familiebekvemmeligheder" det er. Størrelsen på leilighetene oppgis her, men dette er ikke knyttet til folketellingsdelen, slik at man kan finne ut hvor mange rom den enkelte familien hadde.

Tellingene fra 1902 og -03 spør som før om etasje, navn, fødselsår og ekteskaplig status. De spør derimot ikke om fødested, men om man er eller har vært arbeidsløs det siste året. Tellingen fra 1904 følger oppsettet fra 1899 og 1901, men i tillegg spørres det etter når man er innflyttet til byen.

1905-tellingen har en del flere rubrikker. Nå spør man ikke bare om fødselsår, men også dato, man spør om man er fast bosatt på adressen, og i fall ikke; hvor man har "sedvanligt bosted". Videre; statsborgerskap og bopel ved forrige telling. Hver husstand føres nå på egen liste, og det blir i de fleste tilfellene også mulig å identifisere nøyaktig hvilken leilighet de bodde i.

Så langt er alle tellingene tatt opp ved årets slutt. Nå forskyves dette en måned, slik at neste telling tas opp 1. februar 1907, og denne datoen blir siden fast telledag.

Fra og med 1907 skjer det minimale forskjeller på tellingsskjemaet. Det folkeregistret vil ha oppgave om er: fullt navn, fødselsår og -dato, fødested, "erhverv og livsstilling", ekteskapelig status, hvor man bodde ved forrige telling, og - hvis flytting har skjedd siden den gang - når man flyttet sist og hvorfra.

Fra og med 1939 spørres det også om trossamfunn, og i de første tellingene etter krigen er boligtellingen noe mer grundig, foruten at det er enkelte tilleggsspørsmål.

I forhold til de opplysningene man kan få i den statlige tellingen i 1900, er det lite nytt her. Bortsett fra en liten detalj: Fødestedet skal oppgis med byens eller herredets navn. Det er ikke noe forbehold om man bare skal skrive landet, hvis man kommer utenlands fra. Gipsmaker Giuseppe Pietro Antonio Alberti skrev derfor ikke "Italia" som sitt fødested, men "Varallo". For slektsgranskere kan derfor disse tellingene i en del tilfeller gi svært viktige opplysninger. Men dessverre: Svært mange utlendinger skrev bare "Værmland" eller "Sverige" her.

Tellinger ble holdt nærmest årvisst fram til og med 1954. De mangler de årene det ble tatt opp statlig telling, og i 1944 og -45. Mens de statlige tellingene etter 1900 er sperret for alment innsyn i hundre år på grunn av bestemmelsene i statistikkloven av 1907, er de kommunale tellingene fram til krigen kun gjort for å oppdatere folkeregisteret. Dermed sperres disse kun etter de alminnelige personvernbestemmelsene, og sperretiden er seksti år.

Flere gamle Aker-tellinger
I Aker kommune ble det også tatt opp kommunale folketellinger ved enkelte anledninger: i 1917, -18, -21, -23, -26, -35 og -39. I form og innhold er disse lik Oslo-tellingene.

Mer interessante er en del tellinger fra perioden 1832 til -60. De ble tatt opp av rodemestre og skolelærere, og bakgrunnen var behovet for en beboeroversikt til utligning av fattig- og skoleskatt, sannsynligvis også til bruk i administrasjonen av skolen og fattigvesenet.

De årlige tellingene fra 1832 til -36 samt i -40 til -42 er bevart for hele Aker hovedsokn. I de fleste tilfellene inneholder tellingene innbyggernes navn, alder og bopel, i noen roder også yrke. Dessuten forekommer det korte opplysninger om boligens tilstand eller familiens generelle økonomiske kår, eks. "Arbeidsmand og yderst fattig".

I en del tilfeller nevnes kun voksne personer med navn. Barn angis ikke eller kun med antall. I Sørkedalen i 1835 angis kun voksne og fosterbarn. Stort sett er opplysningene dårligst når det gjelder den delen av kommunen vi idag kaller Nordstrand, men også for Ullern er det betydelige utelatelser i tellingene. For Sørkedalen finnes også en telling for 1861.

Av 1843-tellingen er listene fra følgende "fjerdinger" bevart: Sørkedalen, Nedre Gjellerås, Nordre Vestbygden og Ekeberg.

Det er også bevart en telling fra 1860 for Sørkedalen. Her står det oppgitt hvor alle innbyggerne er hjemstavnsberettiget og om de har hatt bidrag fra fattigvesenet. Personene står stort sett med fullt navn og alder samt i mange tilfeller også fødselsdato.

Gamlebyen var fram til 1858 et anneks til Aker, med delvis egen lokalforvaltning. Ingen av folketellingene har opplysninger derfra eller fra Grønland, som i visse henseender ble regnet til Kristiania by gjennom hele 1800-tallet.

En mengde forskjellige manntall
Mens folketellingene utgjør en enkelt serie i byarkivet, finnes det flere typer manntall. Det eneste de har til felles, foruten at en masse personnavn er en viktig del av informasjonen, er vel at slett ikke alle menn står i disse, og enda færre kvinner og barn.

Fra 1662-63 har byarkivet et manntall over leieboere i Kristiania og ladestedene. Et særskilt manntall over personer i Drammens-distriktet som burde ha tatt borgerskap, er grundig omtalt i forrige "Tobias".

Et manntall over forstadsbeboere i Kristiania fra 1683 er særdeles rikt med opplysninger om personene. Kommunearkivar Stian H. Finne-Grønn gikk igang med å trykke en - stort sett ordrett - avskrift av manntallet i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, men ble ikke ferdig før bladet gikk inn.

Fra 1826 finnes et "Eiendomsmanntall", men egentlig er det vel nærmest en matrikkel. Den nevner alle byens eiendommer med eier, bygningenes assuransesum og opplysning om de sto i "Den almindelige Brandcasse" eller i "Byens brandcasse", videre hvor mange hester som fantes der og hvem som eide dem.

Virkelige manntall er derimot de forskjellige valgmanntallene. De inneholder vanligvis navnet på de stemmeberettigede, yrke og bopel. De eldste har også opplysninger om når man avla ed til konstitusjonen og alderen man hadde da. Manntall fra de siste ca. femti år har fødselsår på alle oppførte.

De borgerlige rettigheter førte også med seg plikter: Manntallene over ombudspliktige fra 1846 til 1894 minner oss om det.

Mens folketellingene ble tatt opp for bruk innenfor den kommunale administrasjonens fire vegger, har de forskjellige manntallene i utgangspunktet stort sett vært åpne kilder. Byarkivet har derfor ingen klausul på noe av dette, men dette fritar ikke brukerne for ansvar for det de måtte bruke av opplysninger.

Tonnevis med skattemanntall
Noe problematiske å bruke er de eldste skatte-manntallene. Fram til 1828 var de viktige byskattene "Grundskat" og Næringsskat", dvs. en eiendomsskatt og en inntektsskatt på de næringsdrivende. Lønnsinntekt var ikke skattepliktig, da lønnsmottakere ble regnet som skattlagt gjennom sin arbeidsgiver.

Skattemanntallene er for denne perioden ordnet etter matrikkelen, og grunneierne står oppstilt med eiendommens verdi og sin næringsinntekt samt beregnet skatt. Tilleie-boende skattepliktige står normalt bak i boka, i regelen ordnet etter yrke. Også borgere av byen bosatt utenfor denne, dvs. folk i ladestedene og priviligerte landhandlere, er tatt med.

Også etter at skattene ble lagt om i 1829 ordnes skattemanntallene etter matrikkelen. Eller med andre ord: man oppføres etter adresse. Først kommer de som bor i kvadraturen, så kommer Grensen, Møllergata, Storgata, Vaterland, Fjerdingen, Hammersborg, Tullinløkka, løkkene bak slottet, Pipervika og Ruseløkka, og så kommer de forskjellige forstedene som etterhvert ble lagt til byen. Ordningen av disse er stort sett fra vest mot øst, slik at Skillebekk og Skarpsno kommer først og Gamlebyen sist.

Skattemanntall er bevart fra 1680, -83 og -87, 1721, -22, -30, -44, -45, -53, -59, -71 til -75, -82, -87, og deretter nesten årvisst fra 1789 til og med 1873. Følgende år mangler: 1791 og -99, 1800, -06 og -09. I tillegg finnes for den eldre tiden manntall for statsskatter i Statsarkivet.

Skattemanntallene har også en del problemer knyttet til seg: Navnene er ofte ufullstendige "Lieutenant Krag" og "Snedker H. Olsen" kan jo være noe snaut når en ønsker sikker identifikasjon. Skattelikningen baserte seg fram til 1912 på anslag gjort av takserborgerne, senere likningsnemnda. Man må anta at de i mange tilfeller vil være noe lavt satt. I alle fall er de påfallende stabile fra år til annet. Personer kan stå med samme inntekt gjennom en årrekke.

Fra og med 1838 finnes også ligningsvesenets hovedprotokoller. Det vil si; årene 1895 til 1906 er stort sett gått tapt i brann. I innhold og form skiller hovedprotokollene seg lite fra skattemanntallene, selv om opplysningene blir noe fyldigere etterhvert. Fra og med 1931 er protokollene datalister, og de inneholder også fødselsdato samt yrke og arbeidssted. Det siste forsvinner igjen i 1955.

Helt fram til og med 1959 er hovedprotokollene ordnet etter adresse, men de siste årene står gatene innen hver tellingskrets alfabetisk. Allikevel er materialet tungt å arbeide med, så lenge det var omlag femti tellingskretser, ja etter sammenslåingen med Aker nærmere hundre sådanne. Dessuten klarte ikke ligningskontoret å komme ajour med alle flyttinger, slik at folk dels ble hengende igjen på gamle adresser, dels kom i stadig lengre tilleggslister i hver krets. Etter 1956 ga man opp å endre rekkefølgen folk sto i.

Likningen for årene 1960 til -66 er ordnet etter fødselsdato, men dessverre er det ingen lenking mellom likningen i 1960 og den i -59. Dette gjør det ofte svært vanskelig å arbeide med ligningsmateriale fra 1950-tallet.

Fra Aker finnes likningsprotokoller for fattig- og skoleskatt fra 1835 til -51 og alminnelige skattemanntall fra 1852 av, med noen lakuner. De eldste mangler eksakte opplysninger om bopel, annet enn at det står en del stedsnavn i bøkene. Senere brukes matrikkelnumre og etter hvert mer og mer veiadresser. Rekkefølgen skatteyterne står i, er også her geografisk ordnet, med et varierende antall roder.

Fra Gamlebyen finnes ligningsmanntall for skole- og fattigskatt for årene 1847 og -50 til -58. Året etter ble stedet slukt av Kristiania i den første store byutvidelsen, og beboerne innført i ligningsmanntallet der.


TOBIAS 1/93

[opp]