[Oslo kommune, Byarkivet]

En rottefellemaker fra Bratislava. Rike kilder til de fattiges historie

Det er en utbredt oppfatning at det først og fremst er fremtredende samfunnsborgere som har satt rike spor etter seg i de personalhistoriske kildene. Går en mer enn 150 år tilbake i tid, kan dette være riktig, men når det gjelder våre nære forfedre, er det forbløffende å oppdage hvor detaljert en kan tegne alminnelige menneskers livsløp dersom en benytter alle tilgjengelige kilder. I visse tilfeller er det faktisk slik at jo dypere en trenger inn på samfunnets skyggeside, desto rikere blir materialet.

 

Tekst: Jarle Møen

Selv kviet jeg meg lenge for å ta fatt på slektshistorien til to av mine tippoldeforeldre, Martin og Oline Alberta Mohilla. Martin var født omkring 1850, og ifølge familietradisjonen var han en ungarsk flyktning som kom til Norge for å unnslippe hjemlandets strenge militærtjeneste. Ungarn var den gang i union med Østerrike, og det kan tenkes at han ble innkalt i siste fase av krigen mellom Østerrike og Preussen. Angivelig skulle Martin være eldste sønn i en større søskenflokk og arving til en vingård. Konen, Berta, som hun kaltes til daglig, var fra Kristiansand og hadde en datter med seg inn i ekteskapet. Visstnok skulle hun ha blitt utstøtt av sin egen familie da barnefaren nektet å gifte seg med henne. I ekteskapet med Martin fikk hun en datter og en sønn, men det ble ingen familielykke. Sønnen ble bortsatt på en gård i Ullensaker, og de to døtrene skal ha blitt plassert på et katolsk barnehjem.

  

Åpenbart lå det en interessant historie bak disse opplysningene, men jeg var ikke optimistisk med hensyn til å få nøstet opp alle de løse trådene. Hva var min tippoldefars fødested, hvordan havnet han i Norge og hvorfor gikk familien i oppløsning? Med hensyn til det siste spørsmålet var et mulig utgangspunkt sønnens bortsettelse. Jeg tok derfor kontakt med Oslo byarkiv og fant ut at Kristiania fattigvesen hadde et eget «Kontor for Udsatte». Dette kontoret førte en manntallsprotokoll, og der fant jeg saken omtalt i 1890. Protokollen var ikke hyggelig lesning. I rubrikken «grunder til understøttelsen» står det kort og konsist: «Yderst daarlig hjem. Vanskjøttet». Foreldrene beskrives som «Yderst daarlige mennesker» og vi får opplyst at «Manden skal være beruset stadig». Fattigvesenet har neppe bestrebet seg på å gi en nyansert framstilling, men samtidig er det ingen grunn til å tro at de grep inn i utide. Hovedforklaringen på familietragedien ligger nok i Martins alkoholisme.

  

Siden familien var innflyttere til Oslo, ble jeg anbefalt å fortsette med en gjennomgang av fattigvesenets forhørsprotokoll for hjemstavnsundersøkelser. Der fant jeg en første innførsel i 1889. Martins stedatter var da syk og fikk understøttelse til et opphold på Rikshospitalet. Hun forklarer i den anledning «at være født 17/4-71 i Christiansand af  Forældre Staaltraadarbeider Martin Mohilla og hustru Bertha. Konfirmeret i den katholske Kirke her i Byen, at hun siden 7 aars Alderen har boet her i Byen hos sine Forældre i Vognmandsgaden No. 20 de siste 7 aar. Laa paa Vaar Frues Hospital for tre aar siden.» Alle detaljer i dette er ikke korrekte, men opplysningene er likevel svært interessante.

  

Den neste innførselen i hjemstavnsregisteret er gjort i 1892 og introduserer et så langt ukjent familiemedlem, Josef Mohilla født i 1850. Kanskje er dette en bror av Martin, men man kan bare undre seg over hvordan de har funnet hverandre så langt hjemmefra. Folketellingene viser at han i 1883 og 1885 bodde sammen med Martin og Berta, men at han i 1891 bor for seg selv. Han kommer i kontakt med fattigvesenet fordi han i 1892 er blitt alvorlig syk og trenger understøttelse til sykehusopphold.

  

Fattigvesenet førte egne sykejournaler. Der finner vi for hver pasient adresse, innskrivings- og utskrivingsdato, diagnose og behandlingssted. Disse opplysningene er interessante i seg selv, og de fungerer i tillegg som nøkkel dersom en ønsker å gå videre til sykehusenes medisinske journaler. En del arkivmateriale fra Kristiania Bys Sykehus er tilgjengelig i Byarkivet, og nærmere opplysninger om Josefs innleggelse finner vi i pasientjournalene fra Avdeling A, hvor han legges inn den 10. mars. I journalen kan vi lese at han «alltid har været frisk» men at han «i vinter, værst efter markedet, har … lidt af hoste og været kortpusten … En maaneds tid har han maattet holde sengen, da benene ikke kunde bære han. Madlysten har været saa daarlig at han denne måned har spist for 30 øre. Han er innlagt for alcolismus chron., men benekter bestemt misbruk af alkohol.» Videre i journalen kan vi lese at hosten og feberen fortsetter utover våren med nattesvette, avmagring og «stadig nedgang». Josef har fått tuberkulose og dør den 6. juni klokken 11. Han begraves for fattigvesenets regning fire dager senere, med en katolsk prest til stede.

  

Neste innførsel hos Fattigvesenet gjelder Berta og ble gjort i mars 1900. Da er også hun syk og legges inn på Byens Sykehus. Om parets forhistorie får vi ikke vite noe nytt, men senere er det gjort en rekke påtegnelser samme sted i protokollen, med adresser og annen informasjon. Ekteparet fikk fem kroner i understøttelse i 1901, og i 1903 ble Berta lagt inn på Byens Sykehus nok en gang. I 1907 ble Martin innlagt på Rikshospitalet og i 1916 fikk han siste gang understøttelse. Da står det skrevet at «Angjeldende er daglig at se paa torvene, især Nytorvet hvor han gaar omkring og selger rottefælder». Nytorvet var datidens navn på Youngstorget.

  

Nærmere opplysninger om Bertas innleggelse i 1900 finnes blant pasientjournalene fra Byens Sykehus, Avdeling B. Berta hadde lungebetennelse, og journalførende lege var meget samvittighetsfull. Foruten en tre måneder lang feberkurve og en detaljert beskrivelse av sykdomsforløpet, får vi opplysninger om hennes foreldre, søsken og barn, hennes almenntilstand og tidligere helseplager. Hun overvant lungebetennelsen og 14. juli lyder en siste kort innførsel: «Udskrives da hun i går var beruset.» På dette tidspunkt var altså Martin ikke alene om å ha alkoholproblemer.

  

Pasientjournalen fra Bertas sykehusinnleggelse i 1903 er ikke tilgjengelig, men ifølge fattigvesenets sykejournal ble hun innlagt med diagnosen kronisk alkoholisme, og hun døde 6. januar 1904. Andre opplysninger knyttet til dødsfallet viser verdien av rutinemessig å sjekke alle tilgjengelige kilder. Av kirkeboken for Vår Frelsers kirke går det fram at dødsårsaken var tuberkulose, og særlig interessant er en påtegning hvor det opplyses at mannen er fra Pressburg i Ungarn. Pressburg er det tyske navnet på Bratislava, hovedstaden i dagens Slovakia. Svært uventet får vi altså vite Martins nøyaktige fødested. Sorenskriverens dødsfallsprotokoll hos Kristiania skiftevesen opplyser dessuten at barna bor i Oslo, Fredrikstad og Sverige.

  

Martins innleggelse på Rikshospitalet i 1907 er også nedfelt i en pasientjournal. Oppholdet skyldtes et betydelig sår på venstre øyes hornhinne og påfølgende betennelse. Videre får vi vite at han «har været fullstendig blind på høire øye i 6-7 aar etter et traume». Det er således lett å tenke seg at Martin må ha opplevd problemet med det venstre øyet som dramatisk. Ved innleggelsen opplyses det at «Patienten ser bleg og medtadt ud.»

  Den siste av fattigvesenets protokollserier som jeg har hatt glede av, er korrespondansejournalene. Selve korrespondansen er ikke bevart, men disse journalene gir en krysssjekk på når det har vært kontakt med fattigvesenet, og det er notert enkelte stikkord om hva korrespondansen gjaldt. En gjennomgang ga to nye adresser, en opplysning om at Martin fikk støtte til lege og medisin i 1897, en opplysning om at det var på skolestyrets initiativ at sønnen ble tatt fra foreldrene samt en opplysning om at understøttelsen til Martin i 1916 var i form av klær.

  

Jeg visste at Martin døde omkring 1917, og av kirkeboken for Vår Frelsers kirke går det fram at han ble begravet på Vestre Gravlund 17. mars dette året. Fattigvesenet dekket kostnadene. Som dødsårsak er oppgitt hjertestans, men det mest overraskende ved innførselen er at Rådhuset Politistasjon er oppgitt som bopel. Dette lille mysteriet ble løst ved å gå til Byarkivets kommunale folketelling fra 1. februar 1917. Under Rådhusgaten 7 finner vi Martins navn listet opp blant «husville og enslige personer hvis stilling og tidligere bopæl er uholdbar». Martin endte med andre ord sine dager i politiets husvillearrest.

 

Samlet sett tegner kildene et lite flatterende bilde av Martin og Berta Mohilla. Mange vil nok mene at slikt materiale er lite å grave seg ned i, og en viss konduite er opplagt nødvendig. Tar en slektshistorie på alvor, har det imidlertid liten hensikt bare å produsere glansbilder som familien kan sole seg i. Realistiske beskrivelser av tidligere generasjoners livssituasjon kan hjelpe oss til å se vår egen velstand i perspektiv, og kanskje kan denne innsikten også øke vår forståelse for dagens vanskeligstilte. Det er også verd å merke seg at de tre barna til Martin og Berta skikket seg vel. Fattigvesenets innsats for familien kastet dermed noe av seg. •

 

Dette er en lett revidert og utvidet versjon av en artikkel som stod på trykk i Tobias 4/97.

 

Martin og Oline Albertas signaturer på deres forlovererklæring:

Forlovererklæringen datert 17. oktober 1874 opplyser at Martin er født i Stod Divina

i Ungarn og at han er i sitt 24. år. Martins underskrift er «med av Paul Ovtschick ført penn» og heller ikke Oline Alberta ser ut til å være særlig skrivevant. Kanskje skal siste del av navnetrekket være «Berta» som er det hun vanligvis blir kalt. Paret giftet seg i Bergen Domkirke 1. november 1874. Både Martin, Oline Alberta og Paul Ovtschick bodde da i Dynnersmuget på Nøstet. Paul Ovtschick var forlover sammen med Stephan Kerrack. Begge oppgis å være ståltrådarbeidere. Vi møter Martin i norske kilder første gang som forlover da Paul Ovtschick giftet seg i Nykirken i Bergen 23. februar 1873. Bruden var Johanne Gurine Pedersdatter født i Tveit ved Kristiansand i 1849. Også Oline Alberta var født i Tveit, så det er tenkelig at hun og Martin har truffet hverandre gjennom ekteparet Ovtschick. Ved sin egen ekteskapsinngåelse oppgir Paul Ovtschick at han er handelsreisende og født i Ungarn i 1845. Han og Martin har muligens vandret sammen for Paul Ovtschick oppgir i forlovererklæringen at han «med sine egne øyne» har sett Martin gå til alters i den katolske kirken i Stockholm. Det siste bekreftes også «med sikkerhed» av en katolsk gipsmaker i Bergen, Franz Tonjarelli. Tonjarelli kom til Bergen fra Stockholm i 1868. Paul Ovtschick oppgir å ha kommet til Bergen omkring 1870. Disse opplysningene stemmer godt med det Martin mange år senere forteller som innsatt i Botsfengselet i Oslo. Etter vielsen flyttet Martin og Oline Alberta til Arendal hvor de er registrert i folketellingen i 1875 og videre til Kristiansand hvor deres eldste felles barn ble født i 1876. Deres neste barn ble født på båten mellom Kristiansand og Trondheim i 1881. I 1883 bor de i Oslo hvor de får enda et barn i 1885. Dette barnet dør tidlig.

 

Martin Mohilla i Botsfengselet i 1896: Gjennom arkivene til politi, domstoler og fengselsvesenet kan vi i mange tilfeller komme fattigvesenets klienter enda tettere innpå livet. Den 17. september 1895 ble Martin og Oline Alberta dømt for «at have havdt usædelige piger der levde af utugt i sin logi». Begge ble straffet med seks måneders fengsel. I Botsfengselets fangekartotek finner vi detaljerte opplysninger om Martins forhistorie: «Martin Mohilla er ægtefødt den 16. april 1849 i Pressburg i Ungaren af foreldre gardbruker Johan Mohilla og hustru Anna. Gift, 3 børn, staaltraadarbeider. Konfirmert i Pressburg i 1863 … Moderen døde da angj. var 9 aar gammel. Var hjemme hos faderen i Pressburg til konfirmasjonen. Reiste så omkring i Tyskland og solgte staaltraadarbeider. Ca. 18 aar gammel kom han over Lÿbeck og Ystad til Sverige som han i seks aar bereiste på alle kanter med sitt staaltraadarbeide. Ca. 24 år gammel kom han over Levanger til Norge og har senere opphold seg i Norge i det han i de første 13 aar stadig reiste om fra by til by, men i de siste 10 aar har han oppholdt seg i Kristiania og erværvet seg som staaltraadarbeider.» I fengselet får for øvrig Martin god attest for sine ståltrådarbeider. Tilsvarende detaljerte intervjuer med Berta er å finne i fangekartoteket til Straffeanstalten for kvinner. I tillegg gir rettsaken og dommen som foranlediget fengselsoppholdet detaljert innsikt i Martin og Bertas livssituasjon før arrestasjonen.

 

Fattigforhør: Vi finner Martin og familien forhørt i Fattigvesenets hjemstavnsforhør flere år fra 1889 til 1916. I 1900 oppgir Martins kone Berta at mannen var født i Ungarn og barna satt bort av Fattigforstander Holtedal som byen tilhørende.

Kilde: Fattigvesenets hjemstavnsforhør, protokoll 63, folio 70

 

I husvillearresten: Martin Mohilla endte sine dager i husvillearresten på Rådhuset politistasjon 1917. Kanskje minte hans siste dager om de

husløse på Grønland politistasjon noen år etter, 1930-1940.

 

 

Kilder

Oslo byarkiv, Fattigvesenet i Kristiania, Kontoret for utsatte, 3. avdeling, mantallsprotokoll 1887-1897, løpenummer 249

Oslo byarkiv, Fattigvesenet i Kristiania, Hjemstavnsregister 1889, Karoline Mohilla og 1892, Josef Mohilla

Oslo byarkiv, Fattigvesenet i Kristiania, Sykejournal 10.3.1892, Josef Mohilla

Oslo byarkiv, Christiania bys sykehus, Sykejournal, Avd. A, litra g, no. 2. Løbeno. 168 1892

Oslo byarkiv, Fattigvesenet i Kristiania, hjemstavnsregister 1900, Martin Mohilla, H. Bertha. Byens sjukehus understøttet 8/3. Prot. 63,

Folio 70. Se også Sykejournal Chr. Fattigvesen 3.3.1900

Oslo byarkiv, Kristiania Bys Sykehus avd. B, Sykejournal 1900 4. Litra Q, no. 3, løpeno 137/1900. Indkommen 3.3.1900. Udskreven 14.7.1900

Statsarkivet i Oslo, Chr. Skiftevesen, Sorenskriverens dødfallsprotokoll, rekke B2 1903-1905. Innførsel 9/4-1904

Riksarkivet, Rikshospitalet, Hudavdelingen, Sykejournal nr. 217, Litra F, nr 2, løpenummer 94

Riksarkivet, Rikshospitalet, Øyeavdelingen, Sykejournal. Indkommen 16.4.1907, udskreven 27.4.1907

Statsarkivet i Bergen, Domkirken, Sogneprest II.5. Forlovererklæringer 7, 1870-1876

Statsarkivet i Oslo, Oslo lagdømme, Rettergang, domsbok 4. Dom af 17.9.1895 i sag nr. 110-95 mod Martin Mohilla og Oline Alberta Mohilla

Riksarkivet, Botsfengselet, Karakterer/fangebøker, Karakterbok nr. 30, fange nr. 823i

 

TOBIAS 1/2013