[Oslo kommune, Byarkivet]

Skifteprotokollenes tall og tale

Når folk døde, ble det i mange tilfeller holdt offentlig skifte i forbindelse med arveoppgjøret. Da ble arven delt, eller skiftet, mellom arvingene. Det lønner seg å undersøke skifteprotokollene i tiden etter et dødsfall. De kan gi informasjon både om familieforhold, sosiale og materielle forhold, og er dermed en skattkiste for slektsforskere.

 

Tekst: Cecilie Lintoft

De originale skifteprotokollene oppbevares i de åtte statsarkivene. De regnes som del av Arkivverkets hovedkilder, og er etter kirkebøker og folketellinger de kildene som gir best opplysning om familieforhold og slektskap. Protokollene gir navngitt detaljinformasjon om personene familien besto av på det tidspunktet skiftet fant sted. Dersom arvingen ikke hadde egne barn, nevnes søsken og andre arvinger. Det blir også opplyst hvor fraværende arvinger befant seg. Dersom det ikke fantes nære arvinger gis det noen ganger detaljerte opplysninger om en hel slektsgren.

  

I skifteprotokoll nr. 15 fra Aker sorenskriveri kan vi for eksempel lese at sorenskriver Jacob Aars den 21. mai 1793 fikk besøk i sitt «Sorenskriver Aarses Huus i Christiania» i Tollbugata 104, av Hans Holmsen og Holm Larsen Røed. Brødrene meldte at moren deres, Dorthe Aslaksen var død samme vinter, og at de nå ville begjære skifte og deling mellom arvingene, som ble oppgitt å være følgende:

 

« 1. Ældste Søn Aslack Holmsen, død og efterlot sig 2 Sønner, nemlig ældste Søn Holm Aslachsen 4 Aar gammel og yngste Søn Niels Aslachsen 3 Aar gammel, samt for deres Mormoder Methe Andersdatter, paa Gaardparten Kløften her i Aggers Sogn.

2.  Anden Søn Hans Holmsen 33 Aar gammel boende paa Gaarden Røed.

3. Yngste Søn Holm Larsen 31 Aar gammel boende paa Røed Gaard.

4. Datteren Mathea Larsdatter været i Ægteskab med Lars Olsen Sagmoen hvor hun med Døden afgik og efterlod sig En Datter, nemlig Kierstine Larsdatter, 5 Aar gammel, værende hiemme hos Faderen paa Sagmoen i Schedsmoe Sogn. »

 

Alt i alt kom dødsboet etter Dorthe opp i 621 riksdaler, 2 ort og 22 skilling. Når utgiftene var trukket fra, sto det igjen 600 riksdaler til fordeling mellom arvingene.

  

Skiftene viser hva folk eide av fast eiendom og gjenstander, innbo og løsøre, klær og utstyr. De slipper oss dermed nær innpå forfedrene våre og deres livssituasjon. Dersom det fantes gjeld eller utestående fordringer i boet gir skiftene innblikk i folks aktiva, passiva og nettoformue. Følger vi en familie

fra skifte til skifte gjennom generasjonene, får vi også oversikt over utviklingen i disse forholdene.

 

 

Skiftene forteller Barbra og Mathias’ historie

16. februar 1723 var rådmann Hans Sørensen Lemmich og hans menn samlet hjemme hos avdøde Mathias Hovelsen i Christiania, for å registrere og vurdere hans «efterlatte Boehave og Løsøre» og holde skifte mellom enken Barbra Gulbrandsdatter og sønnene Hovel og Christian, 14 og 13 år, som Mathias hadde fått med sin første kone. Hovel og Christians farbor, Ulrich Hovesen, var til stede på guttenes vegne.

  

Eiendommen besto av «Huus og gaard med istaaende en Jern Kakelofn og tilliggende Kaalhave», og ble taksert til 160 riksdaler. I fjøset sto det én ku og én kvige. Løse møbler kom inn i norske hjem i løpet av renessansen, og fikk først innpass i byene.  Det løse møblementet hjemme hos Barbra og Mathias besto av et brunmalt trebord, en benk med ryggstø, en kistebenk og tre slagbenker, seks trestoler og en krakk, to veggskap, et storskap med fire rom og til sist en kiste. Sengen og himmelsengen var redd opp med grønne sengeomheng med kapper, røde og blå laken, grå og blå under- og overdyner, hodeputer og sengedekken. Det fantes også en god del lintøy i boet, både laken, håndklær, duker og putevar med vevet mønster.

  

Familien eide mange andre gjenstander, blant annet fem sølvskåler, to jerngryter, ti tinntallerkner, kanner, kopper og krus av tinn, og en brennevinskjele av kobber med hatte, pipe og tønne. Omkring år 1700 kom det tyske pottemakere til Norge, og med dem utviklet det seg en pottemakertradisjon. Dermed fikk stentøy av forskjellig type og fasong innpass i norske hjem. I kjøkkenet til Barbra og Mathias fantes det 13 stenfat, men skiftefører noterte at disse var «i sønder».

  

Videre etterlot boet seg «Den salig Mands Gangklæder», nemlig en kledning med jakke, vest og bukser, og en grå kledesjakke. Skiftefører noterte også Barbras kåpe av ulldamask, som ble taksert til fem riksdaler. Dødsboets verdi kom i alt opp i 363 riksdaler, tre ort og en skilling, men på grunn av en god del oppsamlet gjeld sto det bare 34 riksdaler, to ort og fem skilling til fordeling når alle utgifter var trukket fra.

 

Er alle slektninger å finne i skifteprotokollene?

Svært mye av det eldre skiftematerialet er nå skannet og tilgjengeliggjort på Digitalarkivet. Det skannete materialet fra Oslo skifterett omfatter perioden 1692 - 1869, mens materialet fra Aker sorenskriveri omfatter perioden 1656 – 1835. Svakheten med skiftemateriale som kilde, er at offentlige skifter bare ble holdt etter et mindretall av befolkningen, som ikke er representativt for alle. På 1700- og 1800-tallet kan vi ikke regne med at mer enn ca. 20 prosent av alle dødsfall endte med offentlig skiftebehandling. På landsbygda finner vi først og fremst skifteopplysninger etter selveiere og leilendinger. Mange enker og enkemenn ble sittende i uskiftet bo, men hvis de tok føderåd kan vi finne opplysninger om hva de betinget seg av hus, varer og tjenester i pantebøkene. Heller ikke i byene er det mange skifter fra de fattigste i befolkningen, ei heller fra de aller rikeste. Informasjon om disse kan vi imidlertid finne i dødsfallsprotokollene, som fra og med 1792 skulle føres for alle innbyggere, fattig som rik. For Oslo skifterett har Arkivverket skannet og tilgjengeliggjort dødsfallsprotokoller med tilhørende registre for perioden 1822 – 1950.  Det tilgjengelige materialet fra Aker sorenskriveri omfatter perioden 1832 – 1901.

  

En kan altså ikke regne med å finne alle slektningene en er på jakt etter i skifteprotokollene, men det kan utvilsomt lønne seg å lete i skiftene i perioden etter et dødsfall. Skifteprotokollene går ofte lenger tilbake i tid enn folketellinger og kirkebøker, og kan føye til flere generasjoner i en slektstavle, der andre kilder tier. •

 

 

Kilder:

Riksarkivet, Folkeregisteret, Folketellinger, Folketelling 1801 for

Christiania kjøpstad. Tollbugata 104

Statsarkivet i Oslo, Aker sorenskriveri, Dødsfallsprotokoller 1832-1901

Statsarkivet i Oslo: Aker sorenskriveri. Skifteprotokoll nr. 15; fol. 13

Statsarkivet i Oslo, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoller 1822-1950

Statsarkivet i Oslo: Oslo skifterett, Skifteprotokoll nr. 5; fol. 131

 

Litteratur og trykte kilder:

Collett, Alf (1893): Gamle Christiania-Billeder, Christiania, Cappelen

Lintoft, Cecilie (1997): ...og velstanden tiltok i bondens gård, Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo

Sandberg, Per Øyvind og Nils Johan Støa (2007): Våre røtter, Oslo, Cappelen

 

 

 

TOBIAS 1/2013