[Oslo kommune, Byarkivet]

Finn slekta på 1-2-3

«Har du slekt i Oslo, så må du innom Oslo byarkiv» sier Laila Christiansen. Vålerengajente, Amerikaboer, blogger og de siste årene profesjonell slektsforsker. Både hennes egen og mannen Pers familie er Oslofolk i generasjoner bakover. Vi følger Laila i hennes leting etter detaljer om ektemannens oldeforeldre Johan Thorseng og Anna Marie Carlsen og deres nærmeste familie.

 

Tekst: Johanne Bergkvist, Laila Normann Christiansen og Unn Hovdhaugen. Foto: Sigrid Marvik

Litt om familien Thorseng

Anna Marie Carlsen ble gift med kontorsjef ved Dampskipsekspedisjonen, Johan Thorseng i Grønland kirke 9. januar 1892. I kirkebok-innføringa ser vi at faren til Anna Marie heter Johan Christian Carlsen, og faren til Johan Thorseng er John Thorstensen Thorseng. Dette er viktige detaljer å ha, om vi skal lete videre bakover i tid.

  

Paret bosatte seg i Munkegata 9, og fikk minst 8 barn. Det første barnet, Nanna Johanne, ble født 28. april 1892 i Fødselsstiftelsen ved Rikshospitalet, og det siste barnet, Ingrid Marie, ble født 6. januar 1913. Ingrid Marie har vi ikke funnet i kirkebøkene, av grunner vi kommer tilbake til.  I søskenflokken finner vi også Johannes født 14. desember 1897. Johannes er bestefar til Lailas ektemann. Familien bodde i Munkegata gjennom hele oppveksten til barna. 

 

Vi kan følge dem i adressebøkene og de kommunale folketellingene i Munkegata 9, helt til begynnelsen av 1930-tallet, da Johan og Anna Marie flyttet til enebolig i Frognerveien. Sønnen Johannes fulgte i sin fars fotspor, og ble dampskipsekspeditør.

  

Familien til Johannes Thorsengs mor, Anna Marie, levde i flere generasjoner i Oslo (Kristiania og Aker), mens faren, Johan Thorsengs familie, kan spores til både Asker og Bærum og til Toten. Familienavnet Thorseng er først nevnt sammen med familien i kildene da (John Tostensen (Johan Thorsengs far) giftet seg i Vestre Aker kirke i juli 1870 hvor det står at han er fra Sørkedalen, men bosatt på Thorseng. Ifølge Oslo Byleksikon er Thorseng det som i dag er Fagerheimgata 16, opprinnelig en del av løkken Torshaugsanden som var fraskilt Torshov gård. 

  

Vi har altså tre generasjoner Thorseng i denne artikkelen, den første, John Thostensen Thorseng f. på Tangen i Sørkedalen i 1841, hans sønn Johan Thorseng f. 1870 på Rød i Vestre Aker, og dennes sønn, Johannes Thorseng, f. 1897 i Munkegata 9, i Gamlebyen.

 

Bildekokebok

Byarkivet – en gullgruve for deg med Osloslekt.  Laila på vei inn til spennende kildesøk på lesesalen i Maridalsveien 3.

 

Spør oss om alt i Oslo. Kan vi ikke svare på sparket, kan du skrive til oss. May-Liss Lindøe i resepsjonen er ofte den første du møter på Byarkivet.

 

1. «Begynn med det du vet». Laila vet at mannens oldemor, Anna Marie, er fra Kristiania. Men hva vet vi mer? Snakk med andre i slekta. Husk at fotoalbum er en fantastisk kilde. Dra på besøk til de eldre, og spør om de har bilder du kan få se. Har du gamle bilder selv, ta disse med. Kanskje slektningene dine kan identifisere dem, eller fortelle historier om personer de ser.  Ta med deg en lydopptaker så kan du snakke fritt, i stedet for å sitte og notere alle detaljer.

 

2. Vær forsiktig med informasjon om nålevende personer! Johannes Thorseng og Sigrid Greger (sannsynligvis bryllupsbilde). Fotograf: ukjent, eier: familien.  Johannes er sønnen til Anna Marie og Johan Thorseng. Vi har med hensikt her startet med besteforeldregenerasjonen, slik at vi hopper over de som lever i dag. Husk at noen ting er følsomme og bør behandles med forsiktighet. Noen ønsker rett og slett ikke være med, verken i en slektsbok eller på en nettside om slekt. Ikke publiser informasjon i slektsprogrammer på nett eller i slektsbøker om nålevende som ikke har gitt sin godkjenning.

 

3. Bruk arkivene. Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivene og kommunearkivene sitter alle på uvurderlige opplysninger og kunnskap. Bruk dem! En veldig god start for de fleste familiesøk litt tilbake i tid er å starte med den statlige folketellingen fra 1910, som er søkbar på Digitalarkivet. I denne tellingen er både fødested og fødselsdato tatt med, og disse gir deg god informasjon til å jobbe videre. På Digitalarkivet finnes flere folketellinger, blant annet 1801, 1875 og 1900, kirkebøker og skifter.  Har du slekt i Oslo bør du dra til Oslo byarkiv for å spore personer i det rike kildematerialet der.

 

4. På Byarkivet løser vi mange små og store spørsmål sammen. Her får du hjelp og veiledning på lesesalen. En gullgruve hos Byarkivet er de årlige kommunale folketellingene fra 1899 til 1954. Det er verdt å merke seg datoen for folketellingene, både de kommunale og de på Digitalarkivet. Dette kan være avgjørende for om en person er med eller ikke. Et barn født på julaften 1910 er ikke med i den statlige folketellingen 1910, da den viste situasjonen 1. desember dette året.

 

5. Storbyen: Oslo er en stor by med mange menigheter. Mange vet ikke hvor de skal starte i sine søk i kirkebøkene, men Laila vet råd!

 

6. Gamle kart bør brukes flittig! Vet du hvor de du er på jakt etter bodde, er Samlagsavstemningen fra 1899 et nyttig verktøy for å vite hvilken menighet de tilhørte. Den er søkbar på adresse på Byarkivets sider. Menighetene endret seg, akkurat som byen vokste utover. Arkivverket har sognehistorikken på sine sider sammen med de skanna kirkebøkene. 

Familien til Anna Marie bodde i gater som tilhørte Grønland menighet i flere generasjoner, men da de flyttet til Munkegata, flyttet de ut av Grønland.  Samlagsavstemningen fra 1899 forteller oss at dette tilhørte Oslo krets - som sammenfaller med Oslo Hospital/Gamlebyen menighet.

 

7. Du kommer ikke unna kirkebøkene! I kirkebok for Oslo Hospital 1897 finner vi fødselen og dåpen til Johannes.

 

8. Ikke tro du husker alt eller finner tilbake! Noter opplysningene og hvor du fant dem. Skaff deg et slektsprogram. Laila bruker Legacy, men det finnes mye annet.

 

9. Johannes hadde mange søsken som vi finner i folketellingene. Det eldste barnet er født i 1892, i ekteskap. Vi kan anta at foreldrene giftet seg året før, men vi finner dem ikke i kirkebøkene for Gamlebyen rundt denne tida, men i Grønland. De giftet seg 9. januar og første barn kom allerede tre måneder etterpå, født på Fødselsstiftelsen på Rikshospitalet, men døpt i Oslo hospitalkirken. Foto fra denne tida sier mye om livet de levde.

 

10. I kirkebøkene finner vi bare de seks første barna døpt. Hvor er resten? I 1910-tellingen er de notert som frikirkemedlemmer. Kan vi klare å finne dem noe sted? Vi henter en boks fra Magistratens dissenterinnberetninger. Kan det være noe å hente her?

 

11. Det var kjent for familien at Johan og Anna Marie Thorseng etter hvert meldte seg ut av Statskirken, og ble medlemmer i Frikirken. Bakgrunn og begrunnelse skal vi ikke bry oss om her. Men dette var nok grunnen til at kun de første seks barna ble funnet døpt i Gamlebyen kirke. De to yngste, Ruth f. i 1908, og tidligere nevnte Ingrid Marie f. 1913, er ikke døpt i Gamlebyen kirke.  I 1905 fant vi nemlig familien som utmeldte av statskirken, og i kirkeboken sto det at de skulle melde seg inn i den Evangelisk Lutherske Frikirke. Unn Hovdhaugen vet råd. Etter ny Dissenterlov av 1891 skulle alle menigheter sende innberetning til Magistraten. Dette finnes hos Byarkivet. Her finner vi både Ruth og Ingrid Marie døpt.

 

12. Dødsfallsprotokoll. Det er flere måter å finne dødsfall på, både på nett og i papirbaserte kilder i arkivene.  Kan vi finne Anna Maries dødsfall, og hvor hun er gravlagt? Et nyttig nettsted for slektsforskere for hele landet, er DIS-Norge sin database Gravminner.  Her finner vi dem ikke. Men ved å søke i Gravferdsetatens database www.begravedeioslo.no finner vi både Johan og Anna Marie Thorseng. Hun er notert som død 1.1. 1947, han er død 1.1.1937, begge begravet på Vestre Gravlund. En telefon til Gravferdskontoret fortalte at graven var slettet. De kunne fortelle hvem som hadde vært ansvarlig for graven, og at dødsfallsdatoer som er notert på denne måten, ofte må tas med «en klype salt». I deres dødsannonse i Aftenposten finner vi de korrekte datoene.  Johans dødsdato var oppgitt til 16. januar 1937 og Anna Maries dato 13. oktober 1947. Datoene kan så bekreftes med flere kilder, for eksempel skifterettens dødsfallsprotokoller. Registeret er skannet og tilgjengelig på nett på Digitalarkivet fram til 1950, mens selve protokollene er tilgjengelig fram til 1936. Vi finner også Johan i Helserådets dødsfallsprotokoll som finnes i Byarkivet fram til 1938.

 

13. Hele folket skulle telles! Med kildene på Oslo byarkiv har vi det du trenger for å finne Oslo-familier også framover i tid på grunn av adressebøker og folketellinger. De kommunale folketellingene finnes nær sagt årlig for perioden 1899-1954. En ufullstendig telling er bevart fra 1883. For de kommunale folketellingene er det 60 års klausul, i motsetning til de statlige som er sperret i 100 år. Dette åpner for nye søk i et rikt personmateriale.

 

Folk flytta mye! Det gjorde også familien Thorseng. Over noen år finner vi dem i Nordbygata 38, Nordbygata 20, Munkegata 9 og Frognerveien 37b. Inngangen til de kommunale folketellingene er adresse. Den finner vi i Oslo adressebok.

 

14. I 1900-tellingen finner vi at Anna Maries mor Petra var fattigunderstøttet. Byarkivet har et rikt kildemateriale fra Fattigvesenet, som er på UNESCOs liste over verneverdig dokumentarv. 200.000 personforhør forteller livsløpshistorier fra vugge til fattigforstanderens kontor. Hva kan vi finne om Petra her? 

I hjemstavnsregistrene finner vi henne ikke. Nordbygata tilhørte Fattigkrets 11, men her mangler forstandernes dagbøker. I Fattigvesenets sykejournal fra 1904 finner henne endelig! Her er det opplyst at Karl Grans enke døde på Byens sykehus 23. april 1904.

 

15. Petra ble født i 1820 i Bergfjerdingen, en av byens fattige forsteder ikke langt unna Byarkivets lokaler i dag. Her bygde fattigfolk i fjellskrenten for en billig penge. Flere av byens forsteder tilhørte likevel ikke Kristiania. Dagens Oslo er mye større. Fram til 1948 vokste byen gradvis og spiste opp den omliggende landkommunen Aker. Flere av forstedene lå på landets grunn, det vil si i Aker. Husk derfor alltid å sjekke kartet når du ikke finner personer i Kristiania. Kanskje de bodde i Aker? Gjør gjerne et oppslag i Oslo byleksikon.

 

16. Nye svar gir nye spørsmål. Slektsforskning handler ikke bare om å nøste seg bakover, men om å gi personene liv. Det første stemmemanntallet der kvinner hadde stemmerett på lik linje med menn i Norge er fra 1913. Her finner vi Johannes mor, Anna Marie, og bestemor innskrevet som stemmeberettigete.

 

17. «Gjennom skolen passerer hele folket i revy» sa leder av Kristiania skoletannklinikker på begynnelsen av 1900-tallet. Det gjenspeiler også skolearkivene. Her finner vi barn fra hele byen, klasselister, oppmøteprotokoller, karakterer, straffeprotokoller og foto. Johannes gikk på Gamlebyen skole. Vi finner klasselista med alle klassekamerater, deres foresatte og hjemmeadresse. Laila benytter sjansen til å ta et foto av kilden. Ta kopi eller foto av det du finner så går det ikke i glemmeboka!

 

18. Du blir aldri ferdig med slektsforskning! Nye svar gir nye spørsmål og du kan alltid grave dypere bakover eller i bredden. Slektstrær eller vifter er fine oversikter som du kan dele med slekta!

 

Kilder

Oslo byarkiv, kommunale folketellinger, Kristiania/Oslo Adressebok, Helserådets dødsfallsprotokoller, Magistratens

dissenterinnberetninger, skolearkiv, Fattigvesenet. Les mer om slekt på: www.byarkivet.oslo.kommune.no

Riksarkivet, folketellinger og Statsarkivet i Oslo, kirkebøker og skifteprotokoller. Lest på Digitalarkivet: www.arkivverket.no

Gravferdsetaten, Lest på: www.begravedeioslo.no

DIS-Gravminner. Lest på: www.disnorge.no/gravminner/

 

Litteratur og trykte kilder

Tvedt, Knut Are (2010): Oslo Byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget

 

 

TOBIAS 1/2013