[Oslo kommune, Byarkivet]

Edward Montgomery: En jazzmusiker i Oslo

Edward Montgomery opplevde jazzens fødsel i byene New Orleans og Chicago omkring 1915. Etter første verdenskrig var han en av de første afrikansk-amerikanske jazzmusikerne i Norge, og en nyskapende del av Oslos musikkliv.

 

 

Tekst: Yacoub Cissé

Hvem var Edward Montgomery? Han ble født i Sør Carolina i USA i 1893 sammen med sin tvillingsøster Eleonora. Deres foreldre var William Montgomery og Leonora Waiters. Moren jobbet som vaskekone og faren som fabrikkarbeider. Omkring 1900 flyttet familien til New York og bosatte seg i Harlem.

  

I 1910 bodde Edward Montgomery hos onkelen sin i Harlem. Han ble medlem av en svart teatergruppe og interesserte seg også for musikk og dans. Allerede som ung gutt begynte han å opptre og ble en del av et pulserende kulturliv i bydelen. Senere ble han selv med på å formidle de nye trendene fra USA til resten av verden. Omkring 1918 reiste han til Europa.

  

Det er uklart når Montgomery første gang kom til Kristiania. Sannsynligvis kom han til Norge via en av Englands havnebyer London, Southampton eller Liverpool. Ifølge jazz-historikeren Alyn Shipton valgte afrikansk-amerikanske jazzmusikere ofte England som det første land de besøkte fordi de hadde et felles språk. Videre kunne de nyankomne skaffe seg informasjon for videre reise i andre europeisk land blant annet Norge.

  

Omkring 1920 var Edward på turné i Sverige og Norge, og han traff da sin fremtidige hustru Svea i Kristiania. Svea Maria Wilhemine Pettersen ble født i 1897 i Falkenberg i Sverige. Opplysninger fra Riksarkivet i Sverige forteller at hennes far ble født i 1875 i Lund og het Otto Alexander Pettersen. Faren hadde hatt flere stillinger - både som kjørekarl og sirkusartist. Moren Claudine Josefine ble født i 1878 og var hjemmeværende. I den kommunale folketellingen for Kristiania i 1899 finner man Svea sammen med foreldrene og broren John August i Stolmakergata 14 på Grünerløkka. Familien var en av mange svenske familier som ved århundreskiftet bosatte seg i Kristiania.

  

Folketellingen fra 1921 viser at Svea fortsatt bor med foreldrene og søsknene sine, men det har kommet et barn til i husstanden. Tidligere samme år hadde hun født et barn utenfor ekteskap med Edward Montgomery. Sønnen fikk navnet Lorang. I tellingen er Lorang Edward oppført med Montgomery som etternavn.

  

Ifølge muntlige opplysninger giftet Edward og Svea seg i Kristiania i 1923. Deres andre barn Evelyn ble også født dette året, i Stjørdal. En tankevekker er at det på denne tiden, og flere tiår etterpå ville vært vanskelig for dem å gifte seg i Edwards hjemland. I flere stater var det til flere år etter krigen forbudt for svarte og hvite å gifte seg med hverandre.

 

 

Turnerende jazzmusiker

I 1925 var både Edward Montgomery og Svea medlemmer av den kjente gruppen «The Black People», ledet av Louis Douglas. «The Black People» var et stort ensemble med både dansere og musikere, tilsammen hele 40 medlemmer. Barnebarnet har fortalt at Svea var aktivt med som danser i en periode. Blant danserne var Josephine Baker, Sidney Bechet, Edward Montgomery og Bobby Goins de store stjernene. Mellom 1925 og 1927 turnerte de i Europa og opptrådte blant annet i Frankrike, Bulgaria, Jugoslavia, Nederland, Tyrkia, Sverige og Norge. Turneen var en suksess, og «The Black People» bidro til å spre ny musikk og dans i Europa. De fikk mye oppmerksomhet i pressen. Etter en opptreden i Stockholm uttalte Sveriges prins Wilhelm (1884-1965), sønn av kong Gustaf V: «Man måste bestämt væra bekajad med andlig magsyra for att inte vilja erkänna dess förtjänster.»

  

I Oslo opptrådte gruppen på Chat Noir, Hotel Bristol, og i Gamle Losjen. Og etter showene på Casino teater i Oslo i september 1926 skrev en begeistret norsk anmelder: «I 1926, da Oslos gamle Opera for længst var nedlagt, kom sorte vildmænd og tok de hvites operabygning i besiddelse … Selv en racehygieniker maa imidlertid gi sig over og medgi at «Black People» har en sans for rytmer, farver, humør, som virker besnærende.» Dette sitatet sier mye om tidsånden i mellomkrigstiden. Rasehygiene var en akseptert vitenskap, og det var vanlig å lese i dagspressen om forskjellene mellom rasene, det være seg tatere, svarte eller andre minoriteter.

  

Turneen brakte «The Black People» helt til Egypt, hvor Montgomerys datter Lillian ble født i mars 1927. Fra 1927 satset han imidlertid på en egen karriere. Svea dro tilbake til Oslo med barna og hun tok seg av dem mens Edward var på turné. Ved noen anledninger tok han også barna med på reise.

  

I 1927 spilte han i Sidney Bechets orkester, «The Missisippi Jazzers», i Frankfurt under navnet Bobby eller Bob Montgomery. I Organ der Varietéwelt fra juli 1927 omtales gruppen, som har stor suksess i Frankfurt med ny musikk og dans. Ved trommene sitter Bob Montgomery, kjent som «Negerstepdanser» og «Ballettmester» i «Negerrevyen Black People». I perioden 1930-1931 turnerte familien fem uker i Danmark og høsten 1932 opptrådte «Edward Montgomery and his Creole Kids» i Tyskland. Stempler i passet viser at Montgomery var på turné i Jugoslavia fra 1934 til 1935, i 1936 i Tsjekkoslovakia og Østerrike, i 1937 i Belgia, Estland og Litauen.

  

Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 skulle få store konsekvenser for familien. Jazz ble av nazistene fordømt som en «entartet» musikkform, på norsk kalt degenerert og ikke-arisk musikk. «Negermusikk» var et vanlig skjellsord. Selv om jazzen til en viss grad hadde blitt en del av den aksepterte klubb- og cabaretmusikken, ble det i praksis umulig for utenlandske musikere å praktisere. I 1937 hadde det politiske klimaet i Tyskland gjort at jazzens rolle i populærmusikken der var utspilt. Det vil i praksis si at Montgomery fikk yrkesforbud, og antagelig reiste han ganske snart tilbake til Svea og barna i Oslo.

 

Musikk under okkupasjonen 

Da Quisling ble utnevnt som ministerpresident 25. september 1940 ble det satt i gang et nazifiseringprosjekt som hadde som mål å germanisere det norske kulturlivet. Det betydde blant annet at norske organisasjoner ble underlagt tyske lover. Dette ble ledet av det nyopprettede Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, med Gudbrand Lunde som kommissarisk statsråd. Jazz ble forbudt i Tyskland av naziregimet og senere også i Oslo. I Norge ble de tyske lovene, som definerte jazzen som underlegen i forhold til klassisk musikk og forbød den oppført, kopiert av de nye makthaverne. Kaare Sandegren skriver i sin bok Spillesug, 1940-1950, en gullalder, en jazzdokumentar, jazzmusikk i Oslo under og etter krigen - og før at Gulbrand Lunde var en troende nazist, tysk orientert, ikke minst på den kulturelle siden. Han var enig i den linjen som var ført i Nazi-Tyskland og fulgte opp i Norge. Han sto Vidkun Quisling ganske nær, og var blant de ledende i Nasjonal Samling. I kulturpolitikken ble han nær enerådende:

  

«Hans linje var hard, forenklet, latterlig, og utrolig selvmotsigende. Jazzmusikken kom fra Afrikas urskoger og Jerikos murer, den var ikke norsk eller europeisk. Jazz var negermusikk, ‘jevngodt med kram fra en jødisk godtkjøpsbutikk’. Den passet ikke i Norge og var unorsk. Jazzmusikken kom fra ‘Amerikas storbyørkener’. Nazikontrollerte aviser talte om at jazzen var jødisk-kapitalistisk-plutokratisk, anglo-negroid musikk. Musikken skulle være urtysk, ureuropeisk og urnorsk. Lunde opptråde på Nasjonal Samlings ‘Kulturting’ med denne holdningen. Jazz skulle ikke spilles.» Videre skriver Sandegreen at følgen var at jazz måtte drives i skjul, drevet som kamuflert musikk, eller «hemmelig». Vi kan tenke oss konsekvensene dette fikk for Montgomery-familiens inntekstgrunnlag.

 

Grini-fange nummer 4963

Etter at Tyskland erklært krig mot USA i 1941 begynte okkupasjonsmakten også i Norge å arrestere amerikanske statsborgere. Den 14. oktober 1942 ble Montgomery og hans datter Evelyn arrestert i familiens hjem i Toftesgate 45 på Grünerløkka. Først ble de sendt til Møllergata 19 og så videre til Grini. Norsk Fangeleksikon forteller bare at det var Edward og Evelyn som ble arrestert. Men i følge Montgomerys barnebarn Freddy Fagerheim ble Edward arrestert med flere av barna hjemme i Toftes gate. Kona Svea ble ikke arrestert, og heller ikke Edith som skal ha vært på landet hos en tante.

  

Ifølge Norsk Fangeleksikon ble 133 amerikanske statsborgere i Oslo anholdt og anbrakt på Grini etter flere aksjoner i oktober. Vi vet ikke med sikkerhet hvor mange av disse som var svarte. Selv om Edward er arrestert finner vi han oppført sammen med familien i den kommunale folketellingen både i 1942 og 1943. Han står oppført som artist og danser, og både Edward og datteren Evelyn står oppført som internert. Sønnen Lorange står oppført med erverv tivoliartist.

  

Allerede i desember 1942 ble Edward sendt til Tyskland. En viktig kilde om Montgomery er The International Tracing Center. De bekrefter hans tid på den internasjonale fangeleiren Tittmoning ved byen Laufen i Sør-Tyskland. Tittmoning var et gammelt slott som ble gjort om til fange- og arbeidsleir. Han satt i interneringsleir VII/Z. I mars 1944 ble flere amerikanske fanger, blant dem flere afrikansk-amerikanere, frigitt ved fangeutveksling, men Edward var ikke blant disse. Han ble sittende som fange til Tittmoningen ble frigjort av amerikanske styrker i 1945.

  

Edward forble i Tyskland til 1948 fordi han som mange andre etter interneringsopphold led av lungesykdom. Den 19. mai 1948 ble sendt hjem ombord på et amerikansk krigsskip, hele tre år etter frigjøringen. 53 år gammel hadde Edward overlevd et mareritt mange av de andre norske fangene ikke hadde kommet levende fra. I brev hjem til Svea fortale han om sin dårlige helse, antakelig som følge av tiden i fangeleiren. Fangeoppholdet både på Grini og i utlandet hadde sin pris. Edward var borte fra barna og sin elskede kone i hele fem år. Oppholdet på Grini og skipstransporten til Tyskland må ha vært en katastrofal moralsk påkjenning for ham. Han ble aldri den samme igjen. Han reiste til USA i 1948, hvor han forsøkte å finne medlemmer av sin familie.

 

Afrin-prosjektet

Prosjektet Afrikanere i Norge (Afrin-prosjektet) ble startet i 1997 av undertegnete. Hovedformålet er å dokumentere afrikansk nærvær i det norske samfunn i historisk tid og med særlig vekt på perioden fra 1600-tallet til i dag. Prosjektet var inspirert av den bredere Black History Movement som har røtter i den amerikanske borgerrettsbevegelsen og som siden 1960-tallet har utviklet seg til en internasjonal bevegelse med institusjonell forankring i en rekke akademiske miljøer i USA og Europa. Privatarkivet Afrin oppbevares ved Riksarkivet og har blant annet en stor samling foto. Prosjektet har resultert i utstillinger og bokprosjekt. Siden begynnelsen har organisasjonen «Afrikanere i Norge» hatt som mål å stadfeste og presentere historien om afrikansk tilstedeværelse i Norge motivert av et ønske om å informere om afrikansk integrasjon i en historisk kontekst.

  

I Afrins arkiver finnes det en kartong som inneholder omfattende arkivmateriale om Edward Montgomery samlet fra perioden fra 2005 til 2010. Kildene omfatter blant annet et halvt dusin brev skrevet av Edward Montgomery, da han satt i en fangeleir i Tittmoning i Sør-Tyskland. Montgomerys brev er skrevet på norsk og adressert til hans kjære Svea. I noen av brevene snakker Edward mye om sult. I et av dem ber han blant annet kona sende smør fra Norge. Han lover å besøke familien etter kort tid. Videre snakker han også om hjertesykdom. I brevene til Svea finner vi hans fortellinger om fangeoppholdet, og om flere besøk på et sykehus i byen Laufen.

  

Edward Montgomerys historie er en spennende familiehistorie, men det er også en viktig kulturhistorie i Norge. Det er fremdeles lite kjent at det har vært mange afrikanere i Norge før innvandringen begynte for alvor på 1960 tallet. Gjennom å bruke personhistoriske kilder kan vi fortelle deres historie. Edward Montgomery er et viktig bidrag i den mangfoldige fortellingen om Oslo. •

 

Kilder

Muntlige informanter: Edward Montgomerys barnebarn Freddy Fagerheim og Ola Edward Montgomery. Private brev i familiens eie

Oslo byarkiv, Folkeregisteret, folketellinger

Riksarkivet, Privatarkiv Afrin - Afrikanere i Norge

 

Litteratur og trykte kilder

Afrin - Afrikanere i Norge. [Lest på:] www.afrin.org

Cissé, Yacoub og Ann Falahat (2012): Afrikanere i Norge gjennom 400 år, Oslo: Afrin

Giertsen, Børre R. red.(1946): Norsk Fangeleksikon, Oslo

Hurum, Hans Jørgen (1946). Musikken under okkupasjonen

Lusane, Clarence (2002 ): Hitler's Black Victims: The Historical Experiences of European Blacks, Africans and African Americans

During the Nazi Era

Lotz, Rainer E. (1997): Black People. Entertainers of African Descent in Europe and Germany, Bonn

Miller, David (2008): Mercy ships. Untold story of prisoner-of war Exchanges

Sandegren, Kaare (2010): Spillesug, 1940-1950, en gullalder, en jazzdokumentar, jazzmusikk i Oslo under og etter krigen - og før. Oslo: Kolofon

Shipton, Alyn (2007): A New History of Jazz, London

 

 

 

TOBIAS 1/2013