Beskrivelse: Beskrivelse: [Oslo kommune, Byarkivet]

Spor etter deg

I skolearkivene finner du spor etter deg og skoledagene dine. Men altfor mye fra Oslo-skolen er kassert. Hullene i kan gi konsekvenser både for deg og samfunnet som helhet.

 

Tekst: Anne Marit Noraker

I Oslo byarkivs magasiner bevarer vi arkivene etter Oslos skoler. Vi kaller vårt arkiv for byens hukommelse. Skole­arkiver er blant de mest etterspurte. Hvert år mottar Byarkivet hundrevis av forespørsler om innsyn i skolearkivene.

 

Folk trenger vitnemål, og klasselister brukes til å gjenforene klasser mange år etter endt skolegang. De som har opplevd kritikkverdige forhold søker opplysninger til mulige erstatningssøkmål. Det er en demo­kratisk rettighet å få innsyn i det som gjelder deg selv. I tillegg gir skole­arkivene rikelige kilder til slektsgranskere, lokalhistorikere, studenter og forskere.

 

Blant Byarkivets tjue tusen hylle­meter med papirmateriale, har imidlertid bare sju hundre sin opprinnelse fra Oslos skoler. Det er urovekkende lite når man tenker på hvor mye dokumentasjon som er blitt skapt på hver enkelt av dagens 180 Oslo-skoler.

 

Tenk på alt som hver dag registreres. Det føres klassedagbøker, karakterprotokoller og elevmapper, møtebøker, saksarkiv, journaler og kopibøker. Det fotograferes, både av lærere og fotografer, elever og foreldre. Dokumenta­sjonen handler om alle som har vokst opp i Oslo, og om dem som har skolen som arbeidsplass. Det finnes få hjemler for å kassere materiale fra skolearkivene. Det betyr at det aller meste skal bevares for etter­tiden. Når arkivene blir 25 år gamle skal materialet avleveres hit til Oslo byarkiv. I magasinene våre gis de evig liv.

 

Skolemateriale som er eldre enn seksti år kan hvem som helst få tilgang til på Byarkivets lesesal. Ønsker man innsyn i arkiver som er nyere, må Byarkivet kontaktes skriftlig. I slike tilfeller sender vi kopi av opplysningene du spør etter. Om du er part i saken, kan du også få innsyn i taushetsbelagt materiale. I visse tilfeller er det også mulig for andre enn den det gjelder å få innsyn i klausulert materiale, men da må fagdepartementet inn og godkjenne innsynsforespørselen.

 

Hva finnes?

De 108 skolene som vi har fått materiale fra, har i snitt tatt vare på sju hyllemeter hver. I praksis er det stor forskjell på hvor mye den enkelte skole har samlet på.

 

Fra noen skoler eksisterer kun enkelte protokoller fra noen utvalgte år. Fra andre, som for eksempel Sagene skole, har vi bortimot komplette serier fra alle årene med skoledrift. Listen over hva dette arkivet består av er omfattende. I tillegg til ordinært arkivmateriale som karakterprotokoller, møtereferater og elevkort, har skolen også tatt vare på badeprotokoller, stiler, skoleaviser og forsømmelsesbøker. Enkelte skoler har avlevert store mengder fotomateriale, ofte tatt av profesjonelle fotografer, andre ikke. Alt sammen gir en unik mulighet til å forstå historien om skolevesenet og skolehverdagen.

 

Det er også stor forskjell på hvor lett det er å finne frem i disse arkivene. I Byarkivet finnes ingenting av elevopplysninger på data, kun på papir. Alle opplysninger må hentes ut fra skolens opprinnelige elevfortegnelser i proto­koller eller kort. Så mange som en fjerdedel av skolearkivene i Byarkivet er bortimot utilgjengelige både for saksbehandlere og publikum, fordi de er uordnede.

 

Riktignok stiller vi krav til at skolen må ordne, pakke og listeføre arkivene før de avleveres. Det er for at det skal være mulig for oss å finne frem opplysninger det spørres etter. Dette er imidlertid ofte et arbeid for stort og tidkrevende for mange av skolene.

 

Halvparten av dagens skoler har aldri avlevert arkiver til Oslo byarkiv, til tross for at mange av dem har hatt drift i over hundre år. Svært mye har forsvunnet i årenes løp, og årsakene er flere.

 

Mye er blitt borte i forbindelse med nedleggelse, flytting, ombygginger eller oppussing av skoler, eller i branner, rivinger og ryddesjauer. Mugg og fukt har tatt knekken på papirer stuet vekk i kjellere og på loft.

 

Gamle dokumenter har ofte ligget usikret og skolene har manglet oversikt over hva de har oppbevart. Mange dokumenter er ikke blitt regnet som en del av arkivet, til tross for at de har hatt verdi som dokumentasjon og vært gjenstand for saksbehandling.

 

På 1980-tallet kan også mange elevmapper og elevkort ha blitt kassert som følge av uheldige tolkninger av teksten i Data­tilsynets konse­sjoner. Intensjonen var at den enkeltes personvern best ble beskyttet gjennom å slette potensielt sensitive opplysninger, dersom gode arkivforhold ikke eksisterte.

 

Spiller det noen rolle?

I Byarkivet har vi fått utallige innsyns­forespørsler knyttet til «kritikkverdige forhold» på skoler eller «skolens manglende varsling til barnevernet». Sakene gjelder ofte omsorgssvikt og vanskelige forhold hjemme i form av fyll, juling, fra­værende foreldre og stadige flyttinger. Dette kan gi utslag på skolen i form av mye fravær, dårlige karakterer, problemer med medelever og lærere. I enkelte tilfeller meldes det om mobbing og vold fra lærere. Selv om søkerne mener at de ikke fikk den skolegangen eller oppfølgingen de burde hatt, er dette vanskelig å dokumentere, både for søkerne som enkeltpersoner og for dem som skal lete i arkivene. Hvordan kan man dokumentere at skolen burde ha grepet inn eller varslet barnevernet, tilbudt spesialundervisning eller satt i verk tiltak for å stoppe mobbing? Selv når skolene har avlevert fyldige arkiver, finnes gjerne ikke dokumentasjon på det som ikke er gjort. Likevel vil gode arkiver gjøre det lettere å dokumentere fakta.

 

Henvendelsene kommer både fra Utdanningsdirektoratet, fra enkeltpersoner og fra Stiftelsen Rettferd for tapere. Stiftelsen startet sitt arbeid i 1993 og har siden den gang fått rundt 60 000 henvendelser fra folk som vil ha hjelp til å søke erstatning som følge av omsorgssvikt eller manglende skolegang. Lederen av stiftelsen, Ola Ødegård, beskrev i TOBIAS 1/2007 situasjonen slik: «Vi har siden starten i 1993 gjort utallige henvendelser til de ulike arkivene, og særlig arkivene i kommunene og statsarkivene. Når vi vil ha dokumentene fra barnevernet og skoleetaten, får vi stadig bevis for at de kommunale arkivene har store mangler. Dette går utover de tidligere barnehjemsbarna og skolehjemsungene, de vil faktisk miste sine erstatninger for forhold de ikke selv har skylden for. Det er en skam at kommunale arkiver har så store mangler.»

 

Ni av ti som saksøker kommunen for mangelfull opplæring taper i rettsystemet, ifølge en undersøkelse NRK har gjort. For å få tilkjent erstatning må man kunne vise at undervisningen eller den behandlingen man er blitt utsatt for ikke har vært forsvarlig og at skolen har opptrådt uaktsomt. Vårt arbeid med å finne frem arkiver er derfor avgjørende for mange.

 

Litteratur

Institututt for offentlig rett (2010): «Rettspraksis om mangelfull opplæring», lest på www.jus.uio.no

 

Welstad, Trond (2010): «Skolerett og elever – En gjennomgang og analyse av klagesaker

for Fylkesmannen i Oslo og Akershus». Oslo: UiO Institututt for offentlig rett

 

Gangstøe, Jørgen og May Grethe Lerum (2010): «Tapte 110.000 kroner på å saksøke kommunen» på NRK Østfold. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7129250

 

Kilder

Byarkivets nettside om innsyn i skolearkiver på http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/skolearkiver/innsyn_skole.asp

 

 

TOBIAS 1/2011