Beskrivelse: [Oslo kommune, Byarkivet]

Å lære et fag ved skolebenken

 

Kristiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri ble opprettet i 1921. Å lære et fag eller yrke på skolebenken brøt med tidligere yrkesfaglig opplæring.

 

Tekst: Anne Marit Noraker

Lærlingordningen har røtter tilbake i middelalderen og var organisert av arbeidsgiverne selv. På slutten av 1800-tallet endret imidlertid behovet for yrkesopplæring seg.

 

Fra spredte kurs til samlet skole

Fra 1902 til 1921 ble derfor de første lærlingeskolene i hovedstaden opprettet, særlig etter initiativ fra ulike grupper innen byens håndverks- og industriforening.

 

Først ut var frisørmestrene, som i 1902 satte i gang en praktisk lærling­skole i Tordenskiolds gate 9. Etter hvert ble det også opprettet forskoler og fagskoler for jern- og metallarbeidere (1910), skreddere (1912), skomakere (1914), gullsmeder (1916) og bilmekanikere (autoskolen), malere, pølsemakere, smeder, snekkere og tømrere (1918).

 

Skolene var selvstendig organiserte, spredt på elleve forskjellige steder rundt i byen. Ved flere av skolene var undervisningen hovedsaklig teoretisk og de fleste av kursene foregikk på søndagene eller om kveldene.

 

Behovet for en felles skole med både teore­tisk og praktisk undervisning for alle håndverks- og industrilinjer meldte seg raskt, og Håndverks- og industriforeningen tok på seg oppgaven med å finne en skole som kunne romme all under­visning.

 

I 1921 ble de elleve skolene som da var i gang slått sammen under en felles administrasjon, til Kristiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri, og i Østre Elvebakke ble det kjøpt en ærverdig, gammel bygård. Gården ble bygd om til skole, og utvidet med flere nybygg på tomtene rundt. Skolens egne lærlinger deltok i byggearbeidet.

 

Yrkesoopplæringen var for det meste dominert av gutter og mannlige lærere. Først i 1934 kom de første såkalte jente­linjene. Damefrisørfagskolen var først ut, i de påfølgende årene kom også konfeksjons­syerskolen, lærlingeskolen for kokker og kelnere og forskolen for kjole- og draktsyere.

 

Det offentlige overtar

Helt fram til mellomkrigstiden var det arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjoner som styrte yrkesopplæring i Norge. Som følge av nedgangstider på 1930-tallet, involverte utdannings­myndighetene seg mer i yrkesopplæring og i 1940 og 1952 kom lover om yrkesskoler og om lærlinger. Men først med Reform 94 ble lærlinge­ordningen en integrert del av det offentlige utdanningssystemet, ved at elever som valgte yrkesfag først var skoleelever i to år, og deretter lærlinger i to år. Samarbeidet mellom det offentlige og arbeidslivet om lærlingplasser ble tettere. Samtidig økte antall elever som valgte yrkesfag, mens antall yrkesfaglige retninger sank.

 

Å lære et fag ved skolebenken var et brudd med tidligere yrkesfaglig opplæring. Læresystemet besto, men tida på skolebenken ble lenger. Fagene ble standardisert og utviklingen gikk mot et stadig mer formelt skoleløp.

 

Byens yrkesskole har hatt mange navn: Kristiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri, Oslo yrkesskole, samt Elvebakken (og Sogn) videregående skoler.

 

Litteratur

Røsjø, Ellen (1994): «Sjelden yrkesfaglig fotosamling» i Tobias 1/94, Oslo byarkiv.

 

Nadim, Marjan og Anna Hagen (2007): «Lærlingordningern i Spekter» - FAFO-rapport 2007:35.

 

Kilder

Fotosamlingen etter Oslo yrkesskole.

TOBIAS 1/2011