[Oslo kommune, Byarkivet]

Smakebiter fra margarinens historie

Margarin er noe jeg forbinder med barndom. Det var det som ble brukt på brødskiva. Ikke godt, men heller ikke vondt. Det var det det var. At smør egentlig var noe annet, husker jeg fra min mormors kjøkken. Jeg kan ikke huske akkurat når jeg ble klar over forskjellen på margarin og «meierismør». Men jeg kan huske at jeg ble det. Og hvor jeg var. Det var smaken selvfølgelig.

 

Tekst: Tore Somdal-Åmodt

Margarin ble først utviklet i Frankrike. En god historie vil ha det til at keiseren selv, Napoleon III, var involvert. Det var mangel på fett og smør i Europa, og etterspørselen var stigende. Mangel på smør skal ha fått keiseren til å utlyse en konkurranse om et kunstprodukt som skulle kunne erstatte smøret. Den egentlige bakgrunnen skal ha vært mer konkret og nådeløst rettet mot krigens behov. Forfatteren Bjarne G. Nilsen sier: «Soldaten i felt behøvde et matfett som ikke ble harskt og uspiselig – kanonføden selv måtte mettes med noe bedre. Det var keiserbudet fra den tredje Napoleon i 1868.»  Dermed ble det utlyst en konkurranse med en belønning til den som kunne lage et billig og holdbart matfett.

 

Kjemikeren H. Mége-Mouriés vant konkurransen og fikk patent på produktet i 1869. Han presset oksetalg og fikk fjernet det harde hvite stearinfettet. Deretter blandet han den myke talgen med melk og tilsatte isvann. Massen ble så bearbeidet til margarin. Produktet slo godt an. Den første fabrikken ble startet i Paris i 1870. Deretter fulgte det raskt etableringer i andre land og verdensdeler.

 

Margarin i Kristiania

 

I 1876 kom ideen og metoden til Kristiania. Christiania Smørfabrikk ble etablert det året av Edmund August Pellerin. Født i 1853 og død i 1929. Norsk generalkonsul i Paris 1906-1929. Hans far var en formuende mann som samarbeidet med Mége-Mouriés om etablering av den første fabrikk i Paris. Sønnen fikk arbeid samme sted. Et møte med nordmannen Eilert Sundt brakte vareprøver, og senere ham selv, til Kristiania – en by i endring og utvikling. Telefonen var så smått tatt i bruk, elektrisiteten gjorde sitt inntog og jernbanen gjorde kommunikasjonen bedre. Den foretaksomme Pellerin var riktig mann, på riktig sted til rett tid.

 

Produksjon av margarin ble fort industri og dermed også tidlig omfattet av sterke og ulike interesser – med økonomi som fellesnevner. For bønder og jordbruksnæringen var produksjon og omsetning av margarin allerede i starten en konkurranse mot deres produksjon og omsetning av smør og animalsk fett, og det kom lover og forskrifter som skulle regulere både innhold av produktet og omsetningen. Den første margarinlov kom allerede i 1886.

 

Produksjonen ble sett på som en trussel mot landbruksnæringen. Egen margarinavgift ble innført og margarinprodusentene ble tvunget til å blande smør inn i egne produkter, uten at de fikk lov til å utnytte det som noe positivt i markedsføringen.

 

I arkivet etter Oslo elektrisitetsverk finner jeg litt overraskende, men like fullt tydelig eksempel på denne konkurransen mellom interesser: I en brosjyre fra A/S Agra Margarinfabrik, på Grünerløkka (Skandinavias nest eldste margarinfabrikk stiftet 1885) presenteres det nye kjenningsbilde for Melange margarin som kom i 1931: en stilisert hjort. Pyntet med et par like stiliserte palmer. Den nye maragarinlov bestemmer at «Melange» ikke skal forveksles med meierismør. Og det gamle «Melangehodet», en stilisert palmepyntet ku, fjernes fra pakningen. Loven bestemmer nemlig at «der ikke må anvendes billeder eller tekst som er hentet fra landbruket på pakninger eller reklame. Det blir således «heller ikke mulighet for oss i fremtiden å gi opplysning om at ‘Melange’alltid fremstilles med tilsetning av det fineste kløvermerkede meierismør, samt melk, fløte og eggeblommer m.m.»

 

En del av byens historie

 

Pellerin startet i Kristiania og margarinproduksjon ble industri. Den nevnte Bjarne G. Nilsen  har skrevet bok om ham og fabrikken, men hva finner jeg i Byarkivets egne arkiver om mannen og margarinen? Finnes det noe i det hele tatt? Dessverre, ikke meget. Lite om mannen, men noe mer om margarinen.

 

I spredte kilder finner vi fragmenter av margarinens historie. Det er først og fremst kommunens møte med margarinprodusentene vi ser, eller kanskje riktigere: Margarinprodusentenes møte med kommunen. Som vareleverandører, kjøpere av elektrisitet, i møte med forordninger og søknader om byggetillatelse.

 

I Byantikvarens arkiv finner vi en plakat laget av Mittet og Co, Christiania Smørfabrikk, signert K. Dahl - 22. Det siste kan være årstall. August Pellerin Fils & Co AS lyser i store bokstaver. Det er et oversiktsbilde av fabrikkområdet. Ingen adresse fremgår på plakaten, men i adressebøkene finner jeg hjelp. I år 1921 har Christiania Smørfabrikk og August Pellerin Fils & Co AS begge adresse i Borggt 7. I en skattetakstmatrikkel fra 1926 finner vi et kart over området. Fabrikken er her omkranset av Borggaten, Jens Bjelkes gate, Eriks gate og daværende Øisteins gate.

 

I beretning om den økonomiske tilstand i Kristiania i femåret 1881 – 1885 er det angitt ett anlegg for produksjon av margarinsmør, med en samlet arbeidsstyrke på 63 personer. Det må være Christiania Smørfabrikk. De brukte tilmed et anlegg for damp i produksjonen. Senere kom flere fabrikker til. I tilsvarende beretning for årene 1916 – 1920 er antallet margarinfabrikker oppgitt til tre, hvorav den ene ligger i Aker.

 

I Aker lå A/S Van den Berghs margarinfabrik – som i 1934 har 203 personer i arbeid og som samme år produserte 2 857 877 ½ kg margarin og smult.

Fabrikken ble startet ti år tidligere. I den økonomiske beretningen kan vi lese både om behov for erverv av ny grunn, med de betenkeligheter og fordeler dette ville innebære for den enkelte, og om arbeidsløsheten og skatteinntektene. Her gjengis tanker om overføring av produksjon til De-No-Fa og eventuelt overføring av produksjonskvote til Agra. Formannskapet presiserer at denne «margarinoverenskomsten» mellom Van den Bergh og Agra «ennu ikke er godkjent». Agra er den tredje margarinfabrikken på dette tidspunktet.

 

Margarin til alt

 

I nok et morsomt arkivfunn, fra Husmorskolen, finner vi Fru Paula Messels hundre Melangeråd og vink, utgitt i hefte av Agra Margarinfabrikk. Her gir margarinens kjenningsbilde fremdeles assosiasjoner til landbruket. Fru Paula Messels gode råd må altså være fra før år 1931, men like gode og nyttige for det. Hvorfor ikke lage en ostepyrå av «blandet hvit ost, gauda eller stolser, ja i det hele tatt osteskorper som males på en mandelkvern og blandes med så meget Melange eller Vega som man vil ha den fet eller mager til». Pyråer av ulike slag fremstilles som en vinner på de «kolde bord». Men her er også oppskrift på Melange-julegrøt, Melange-krem og råd for lapping av linoleum. Det siste dog uten bruk av Melange. Og dette var bare noen av rådene til fru Messel. Hvorfor ikke prøve på Melange-fyll til fastelavensbollene neste gang? «En kopp Melange smeltes i en kasserolle og irøres sukker og kanel til det er temmelig brunt. Så tilsettes nogen skjeer rå fløte eller god melk, og det hele kokes op. Står til det er koldt og smøres så i varme boller».                                                                                                                            

 

Krig og margarin

 

I krigsårene 1940 -1945 var margarin etterspurt og regulert. I arkivet etter Sykehusrådmannen er det beskrevet behovet for, og levering av, sykehusmargarin. Her dukker Maarud Margarinfabrikk opp og anbefaler seg på sitt beste med håp om å komme i betraktning for leveranser. Og det skjedde etter at Innenriksdepartementet har meddelt, den 21 februar 1941, at innkjøp av margarin for Stats- og kommunale institusjoner skal skje gjennom firmaet Den Nasjonale Margarine, De-Na-Ma AS. 

Kjøkkenforsyningen blander seg inn i korrespondansen. De har samme adresse som De-Na-Ma AS: Amtmann Meinichs gate 15, og henstiller til Herr rådmann Klaveness, i brev av 6.mars 1941 «å dra omsorg for at De-Ne-Ma A/S får eneleveranse straks av margarin til alle de kommunale institusjoner som henhører under Deres myndighet.»

Alvoret understrekes ved å minne om at «Innenriksdepartementets chef har anmodet om å få sig oppgitt de funksjonærer som gjør innsigelser eller på annen måte setter sig ut over de av Departementets utfærdigede ordre».

 

Nå starter en spennende dialog. Kommunen gir seg ikke. De vil ha konkurranse om den beste margarinen, pasientenes vel tatt i betraktning. Finansrådmannen presiserer den 22. juli 1941: «For å oppå den best mulige vare må det derfor anses nødvendig i kommunens interesse å opprettholde det hittil anvendte konkurransesystem. Jeg går ut fra at det ikke har vært departementets mening å hindre dette, og går derfor ut fra at der fremdeles, som hittil, holdes konkurranse og at det er først når kvaliteten for de firmaer som er nevnt i departementets rundskrivelse er helt likeverdige med andre firmaers kvalitet at kommunen skal foretrekke et av de spesielt nevnte fimaer». Deler av krigshistorien stiger frem fra noen ark i en enkel arkivmappe. Spenningen kan ha vært større en arkivet viser i dag, og i et øyeblikk farger jeg inntrykkene arkivet gir med minner fra tidligere generasjoners krigsfortellinger – uten nå å ha mulighet til å forske videre i saken. Men, det er intet i dette arkivet som tyder på at Finansrådmannens elegante formulering ikke fant gjenhør.

Argumentasjonen står seg jo den dag i dag.

 

Margarin for smakens skyld?

 

I sakarkivet etter Ullevål sykehus 1951 – 1960 finnes flere anbudsdokumenter. Konkurranse var fortsatt en levende markedsmekanisme. Også i forhold til landbruket. Norske Meieriers Salgssentral ville selge meierismør til sykehusene, og presset prisene ned. Aker sykehus forbrukte i 1958 ti tonn margarin til en pris av 2.59 pr kg, men ønsket likevel å bruke meierismør, selv om dette betydde en merutgift på ca 8 000 kroner pr år. Ullevål ønsket det samme. Men svaret var nei. «Sykehusrådmannen skal bemerke at det av medisinske eller ernæringsmessige grunner ikke er nødvendig å bruke smør i stedet for margarin ved sykeavdelingene».

 

Det var ikke nødvendig å bruke smør! Verken av medisinske eller ernæringsmessige grunner. Men da må det ha vært smaken de ville ha? Den gode smørsmaken! Jeg føres et øyeblikk tilbake igjen til min mormors kjøkken.

 

Kilder:

Statistisk aarbok for Kristiania by 1922

Aktstykker Aker kommune 1935

Christiania adressebok 1921 

Arkiv etter Ullevål sykehus, Finansrådmannen, Kontoret for næringslivet, Oslo lysverker og Byantikvaren

Beretning om den økonomiske tilstand i Kristiania By 1881 - 1920

Oslo byleksikon, Oslo 2000

 

Litteratur:

Norsk margarin i 75 år. Utgitt av A/S Agra margarinfabrikk i anledning firmaets 75-års jubileum i 1960.

Lest på: http://www.omsorgsbygg.oslo.kommune.no/barnehager/store_barnehager/margarinfabrikken/

TOBIAS 1/2010