[Oslo kommune, Byarkivet]

Sykdom og hygiene

 

De to store folkesykdommene med dødelig utgang var den gang som nå hjerte- og karlidelser og kreft. Av andre dødelige sykdommer må nevnes lungebetennelse, tuberkulose og ulike typer infeksjonssykdommer.


Av Bård Alsvik

Blant ulike epidemiske og smittsomme sykdommer lå bronkitt og laryngitt (betennelse i strupehodet) øverst. Influensaen herjet dessuten hardt i 1948, med hele 5678 registrerte tilfeller. Akutte maveinfeksjoner og skabb var også vanlige årsaker til å oppsøke lege. I 1948 brøt det dessuten ut både mesling- og kusmaepidemi.

1948 markerte et vende­punkt i kampen mot smittsomme sykdommer. Dette året startet de kommunale helsemyndighetene med tuberkulin­prøver og vaksinasjon mot difteri, kikhoste og kopper. Fra og med 1949 ble det gjennomført masseundersøkelser med skjermbilde­fotografering, noe som ytterligere skulle hjelpe på i kampen mot tuberkulosen.

Kjønnsykdommer var et annet stort problem å hanskes med. Under krigen hadde man opplevd en stor økning i antallet tilfeller, og økningen fortsatte etter frigjøringen. Toppåret var 1946 da 2194 menn og 1112 kvinner oppsøkte lege og fikk konstatert gonoré. Man fryktet at kjønnssykdommene skulle bite seg fast i befolkningen. Fra 1948 ble det derfor satt i gang omfattende tiltak for å oppspore smittekilder samt å gi behandling med penicillin. Tallene gikk smått om senn nedover, og i 1948 oppsøkte 1131 menn og 476 kvinner lege og fikk konstatert gonoré. 221 menn og 140 kvinner fikk dessuten diagnostisert syfilis.

I kampen mot sykdommer ble hygiene og ernæring satt i høysetet. Oslo-frokosten var et viktig tiltak for å motvirke underernæring. Barna ble dessuten sendt på feriekoloni med samme gode hensikt.

De sanitære forholdene i byen var imidlertid dårlig i 1948. Helserådets boligavdeling foretok 16 500 inspeksjoner i byens hjem for å avdekke dårlige boforhold. I svært mange leiligheter kravlet veggdyrene fritt. Utedoer og klaskedass dominerte i kaserne­bebyggelsen, og innlagte bad hørte med til sjeldenhetene.

Myndighetenes tiltak for å bedre rensligheten blant folk hadde helt fra 1800-tallet vært folkebadene. I dag går vi til badene for å svømme. Det gjorde man også i 1948, men først og fremst var det for å bli ren. Samlet på alle byens tretten bad, ble det gjort 1,3 millioner besøk: Varme karbad 180 000, badstubad 620 000, dusjbad 172 000, medisinske bad 68 000 og romerbad 41 000. Romerbadet var det dyreste med en billettpris på kr 3,50, mens en tur i dusjen kostet 75 øre i 1948.

 

Kilder


Statistisk årbok for Oslo, 1948 og 1949

TOBIAS 1-2/2008