[Oslo kommune, Byarkivet]

På moten

 

En revolusjon rystet verden i 1948. En revolusjon skapt av en mann ved navn Christian Dior. Den nye skjørtelengden fikk ansvarsfulle husmødre til å riste foraktfullt på hodet og skapte bekymringsrynker hos sosialøkonomer i hele den vestlige verden. Skjørtene var rett og slett for lange!

Av Anette Walmann

Da Christian Dior lanserte sin kolleksjon i februar 1947, hadde han lagt til 15 cm til den vanlige skjørtelengden. Praktiske smale og knekorte skjørt skulle skiftes ut med lange og svært vide skjørt. Siste mote fra Paris, et begrep som ble til nettopp på denne tiden, var feminin og luksuriøs. Overdelene skulle være trange, midjen smal og hoftene runde. Korsett og polstrede hofter var nyttige hjelpemidler for å få den rette silhuetten. «The New Look» ble stilen kalt, stilen som skulle komme til å prege hele 1950-tallet. 

 

Det nye moteidealet skapte sterke reaksjoner. Fortsatt preget varemangel og pengeknapphet hverdagen til de fleste. Rasjonering på klær opphørte først i 1951, og stoff var en luksusvare og et begrenset gode.

 

I 1948 kunne de fleste bare drømme om et antrekk i tråd med Diors nye idealer. Til en aftenkjole kunne det gå med hele 80 meter med stoff! Ukebladene visste råd og kom med nyttige tips om hvordan man kunne «sette stempelet 1948 på kjolen, på kåpen, på drakten av 1945-46». Påsydd bord i livet eller langs skjørtekanten, plissékapper eller blondeunderskjørt kunne sørge for den rette lengden, innfelte strimler med stoff for den rette vidden. Den nye skjørtelengden ville, i følge kvinnebladene, framheve en slank ankel, på samme tid som de skjulte en mindre velskapt legg. Men til å begynne med var dette argumentet ikke nok til å få norske kvinner til å hive seg på den nye bølgen.

 

I en gallupundersøkelse foretatt i 1948, gjengitt i Hvem – Hva – Hvor 1949, var ett av spørsmålene: «Synes De damene skal følge moten med de lengre skjørter?» 42 prosent av de spurte syntes at de lange skjørtene var stygge og ukledelige, og at de korte var nettere og penere. Det var kun fjorten prosent som var positive til den nye moten. Korte skjørt var mer praktisk og mer behagelig, mente 23 prosent av de spurte. 19 prosent syntes det var vannvidd med slik skjørtemote slik klessituasjonen var på den tiden, mens 11 prosent oppga at det var mer økonomisk med korte skjørt.

 

Kanskje var det lengselen etter overflod og smak av luksus etter år med krig og nøysomhet  som beredte grunnen for Dior og «The New Look». Med økt kjøpekraft og økt vareproduksjon minsket også skepsisen mot nye skjørtelengder og vidder. Masseproduksjon av billige kunststoffer gjorde stilen økonomisk overkommelig for flere.  Snart var Marilyn Monroe kvinnen som fikk øynene på kvinner, så vel som menn, til å skinne.

 

Kilder

 

Hvem, Hva, Hvor?
Utstillingskatalog, utstillingen ”Evas klær”, Aust-Agder Kulturhistoriske senter

TOBIAS 1-2/2008