[Oslo kommune, Byarkivet]

Året Churchill kom og kvinnene lignet Ingrid Bergman

 

Hjemme i min mors hus henger det et bilde av min mormor. Jeg har alltid ment at hun på bildet ligner på Ingrid Bergman. Pløyer en gjennom ukebladene fra denne tiden, så finner man fort ut hvor hun hentet inspirasjonen fra. Alle ville ligne på Ingrid Bergmann i 1948!

Av Bård Alsvik

«Ingrid Bergman har æren over å ha lansert de to motefrisyrene som går sin seiersgang verden over», kan vi lese i Alle Kvinners blad i augustnummeret i 1948.

«Det er fullgodt tegn på hennes enorme popularitet. Når utallige unge piker i dag sverger til glatt pasjefrisyre istedenfor til den evindelige brusende permanent­krøllete hårprakten, så er det Ingrid Bergmanns vidunderlige vakre Jeanne d’Arc-skikkelse som er forbildet. Og når legio av andre kvinner, kloden over velger å la skulderlange
lokker falle for saksen, og dukke opp igjen med kokett kort krølleprakt, tryllet fram med den spesielle teknikken som er døpt fjærklipping, så er det Ingrid Bergmans fortryllende Maria-skikkelse i «Klokkene ringer for deg» som står bak «denne moten.»

 

Hunger etter mørkets gleder

 

Kvinnen som var på alles lepper i filmens verden dette året, var imidlertid Celeste Holm – det nye filmnavnet i Hollywood. Hun hadde mottatt Oscar i 1947 for beste birolle i filmen Mellom gentlemenn, og i 1948 Golden Globe for samme film. Som datter av en norskfødt forsikringsmann, følte nordmenn litt «eierskap» til hennes suksess. Som en parentes nevnes at hun fikk en utmerkelse fra Kong Olav i 1957 for å ha reddet nasjonalskatten Christian Radich, men det er en annen historie.

 

Etter fem år med krig hungret Oslos befolkning etter skikkelig film, og selvsagt gjaldt dette i første rekke ameri­kansk og engelsk film. Kim Hunter, Danny Kay, Nancy Kelly, Celia Johnsen, Joe Kirkwood og Deborah Kerr var noen av de stjerner som skinte på film­himmelen i 1948. Men de første årene etter krigen var også tiden for å øse av filmer som var produsert under krigen, eller rett før. Filmer som Ninotchka, med Greta Garbo i hoverollen, hørte med til denne kategorien. Dessuten var Hollywood i full gang med å produsere filmer om krigens helter. Men det var en fransk krigsfilm med tittelen Luftens bataljon (Bataillon du ciel) med Pierre Blanchar i hovedrollen som sjef for franske fallskjermsoldater i England, som ble omtalt som en av årets filmer.

 

Likevel, og apropos krig, så var det en norsk krigsfilm som stakk av med det meste av oppmerksomheten i 1948. Titus Vibe Müllers dokumentarfilm Kampen om Tungtvannet med Rjukan-sabotørene selv i hovedrollen, bidro sterkt til at så mange som 7,7 millioner billetter ble solgt dette året, og inntektene ble formidable 16,3 millioner kroner. Kinematografene gikk med overskudd, og mye av overskuddet gikk til å produsere byfilmer – som vi senere kjenner som oslofilmer. Planene om dette ble lansert av kinodirektøren selv i 1946, og fra 1947 kunne publikum se filmer om sin egen by på lerretet. Dessuten trakk filmavisen folk til kinoene. Hver torsdag ble det vist ukentlige nyhetsbulletiner på Palassteateret.

 

Begivenheter for de store masser

 

Da som nå, men kanskje enda mer da, samlet idrettsbegivenheter tusener på tusener. Holmenkollrennet var naturlig nok den største publikumsmagneten. Nærmere hundre tusen mennesker omkranset bakken på selve Holmenkollsøndagen, der Arne Hoel fra Varg vant det spesielle hopprennet og Simon Slåttvik fra Stålkameratene tok gull i kombinert. En svenske, Harald Eriksson, kjempet seg raskest gjennom femmila. For øvrig feiret Holmenkolbanen sitt femtiårsjubileum i 1948.

 

At hoppsport var populært viste en annen begivenhet dette året. I mai ble det arrangert hopprenn på Ola Narr med tilkjørt snø fra Finse. Femti tusen tilskuere fant veien dit 17. mai.

Trangt var det nok også da Norge møtte erkerivalen Sverige i en fotballkamp, der Norge for øvrig tapte 3-5. Større var nok gleden i den første landskampen det året, da Norge slo USA hele 11-0. Det gledelige resultatet ble fulgt opp med seier over Finland 2-0 og 2-1 over Danmark. Nederland ble imidlertid for sterke på slutten av året, med norsk tap 1-2. Sportsklubben Freidig vant datidens tippeliga, Norgesserien som den het, og Sarpsborg ble cupmester etter 1-0 over Fredrikstad.

 

Tipping var for øvrig populært også i 1948. Kupongene måtte leveres senest klokka fem onsdagen før kampdag, og hver rekke kostet tjuefem øre. Det ble tippet i 24 runder, fra mars til oktober. Størst var omsetningen den siste runden, den 24 oktober, da det ble innlevert kuponger for over én million kroner. Hele 3153 fikk tolv rette denne omgangen, men premien var på skarve 57 kroner. Lykkeligere var nok han som alene stakk av med femti tusen kroner i den 17. omgangen, den 18. september.

 

Dreining mot vest

 

De store masseprotester hørte også de første etterkrigsårene til. Rundt 30 000 mennesker, kanskje flere, hadde møtt opp for å protestere mot anleggelse av kraftgater gjennom Nordmarka i 1946. I mars 1948 var det ungdommens tur. Femten tusen av dem strømmet ut i Oslos gater for å protestere mot kommunismen og kuppet i Praha.

Apropos kommunister: En gallupundersøkelse fra 20. desember 1947, der folk ble bedt om å ta stilling til Truman-doktrinen, som i korthet gikk ut på å hindre at Russland fikk større politisk makt i andre europeiske land, var 75 prosent for doktrinen og 25 prosent var mot.

 

På spørsmål om folk trodde «Sovjet-Samveldet ville gå til krig for å oppnå noe det ønsker», trodde halvparten på dette i februar 1948. Samme undersøkelse ga større tiltro til USA. Bare 29 prosent mente at USA ville gå til krig for å oppnå noe landet ønsket, og hele 74 prosent trodde ikke at USA ville gå til krig for å tvinge russerne ut av Øst-Tyskland.

Kommunistene hadde fått relativt stor oppslutning i Oslo bystyre og i landet for øvrig rett etter krigen. Femten prosent av stemmene hadde gått til Norges Kommunistiske parti (NKP) ved kommune­valget i 1945. Sovjetunionen var en av krigens seierherrer, noe NKP nøt godt av ved valget. Troen på at den sosialistiske planøkonomien i Sovjetunionen var det rette også for Norge, var til stede i befolkningen.

 

Men 1948 var altså et vendepunkt. Den kommunistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia og frykten for at Norge kunne bli trukket inn i en storkrig, snek seg sakte innover den norsk befolkning. Den norske regjering så seg om etter måter å møte trusselen fra øst. Det ble vurdert et militært samarbeid med Sverige. Vår tidligere unionsfelle sto imidlertid sterkt på nøytraliteten. Fra høsten 1947 begynte Norge for alvor å orientere seg mot vest. Finland hadde da blitt presset av Sovjet til å underskrive en «vennskapspakt». Norge ville unngå den samme skjebne.

 

1948 var med andre ord det året der de kalde vinder, som i flere tiår skulle prege forholdet mellom øst og vest, begynte å gjøre seg gjeldende også her hjemme. I en gallupundersøkelse foretatt i april 1948, mente 61 prosent at Norge burde slutte seg til en stormaktsblokk bestående av vestlige stater, bare 2 prosent mente det samme om en østlig stormaktsblokk. Samtidig mente en tredel av de spurte at landet burde forholde seg nøytralt. Hele 85 prosent av befolkningen støttet imidlertid Marshallplanen i en meningsmåling utført i november 1947, og fra 1948 ble det sprøytet amerikanske dollar inn i norsk økonomi.

 

Churchills besøk i Oslo i mai 1948 kan kanskje også betraktes på som et tegn på Norges sterke tilknyting mot vest. Men først og fremst ble han invitert hit som en gjenytelse for det han og Storbritannia hadde gjort under krigen. Churchill var kong Haakons personlige gjest under oppholdet, og flere tusen hyllet den store statslederen på hans vei fra Fornebu til Slottet.

 

Torsdag den 13. mai inviterte Oslo kommune Churchill og hans kone til lunsj i Heftyevillaen. En rekke representanter fra kommunen var tilstede. Umiddelbart etter lunsjen kjørte kongen og kronprinsen sammen med Churchill ned fra Holmenkollen til Rådhuset. Her ventet det tusener på å høre Churchill holde tale på Rådhusbalustraden.

 

Radio til far, besøk til mor

 

På tross av kjølige fronter mellom øst og vest i Europa, så det ut til at folk flest var ubekymret. I juni 1948 ble det gjennomført en gallupundersøkelse der spørsmålet kort og enkelt var «Lider de av søvnløshet?» Ni prosent av kvinnene og fem prosent av mennene svarte «ja, regelmessig», mens hele 85 prosent svarte «aldri». Av de som sov dårlig, svarte 42 prosent at det skyldtes sykdom eller nervøsitet, 17 prosent at det skyldtes sorger og bekymringer, 16 prosent at det skyltes arbeidspress og 3 prosent mente det skyltes det de hadde opplevd under krigen. 25 prosent tok sovepiller for å løse problemet, mens 12 prosent sverget til frisk luft og mosjon.

 

Hva så med fritiden? Jo, det finnes galluper for det også. I dag ville nok mange ha svart at de brukte den til å trene og holde seg i form, men så få som fem prosent av de spurte foretrakk å bruke kveldene til å gå på «sports­stevner» eller drive med sport selv. Derimot var lesing og radiolytting samt det å besøke eller ha besøk av venner det folk foretrakk. Mannen i huset skilte seg ut som den som foretrakk radioen, mens kvinnen i huset var mest ivrig på å ha besøk eller å besøke andre. Ni prosent av de spurte oppga dessuten kino eller teater som favorittsyssel, og tre prosent kortspill.

 

Da det stundet mot jul i 1948, ble det gjennomført en gallup om julekort. Sytti prosent, 79 prosent av kvinnene og seksti prosent av mennene, ment julekort var en hyggelig skikk. 20 prosent mente at dette var en skikk de helst ville gå vekk fra, enten fordi de syntes det var dyrt og bortkastet tid, eller fordi de ikke så noe poeng med det. Uansett: Det ble jul allikevel.

 

Kilder

 

Arkiv etter Oslo kinematografer

Alle Kvinners blad, nr 35-36, 1948

Hvem Hva Hvor 1949

TOBIAS 1-2/2008