[Oslo kommune, Byarkivet]

Midt i trafikken

 

Sammenslåingen med Aker bød på problemer for orienteringen i den nye byen. 71 veinavn i Oslo var identiske  med veinavn i Aker. I arkivet etter Oslo kommunes vei- og gatenavnkomité finner vi derfor mange saker knyttet til navneendringer.

Av Bård Alsvik

Hagegata i Oslo fikk bestå, mens Hageveien på Høyenhall under protester ble omdøpt til Drivhusveien i 1952. Veiskiltene ble hvite med svart skrift, mens Akers gule med svart skrift ble en saga blott.

 

Hester på retrett

 

Biler var det få av sammenliknet med i dag, men siden 1938 hadde likevel trafikken økt med 9 prosent på Drammensveien, 12 prosent på Strømsveien og 11 prosent på Trondheimsveien. Beveger vi oss ned på gatenivå, passerte det mellom klokka syv om morgenen og åtte om kvelden en dag i september 1938, 3790 personbiler i Akersgata mot 4513 i 1947 (tall for 1948 finnes ikke). Lastebilene lå ikke særlig langt tilbake for privatbilene og var langt synligere i gatebildet den gang enn i dag. 2812 lastebiler passerte tellestasjonen i Akersgata den ene dagen i september 1947. Det fantes 16 584 personbiler i Oslo i 1948, totalt 808 drosjer og omnibusser og 8739 lastebiler.

 

Hestekjøretøyene var på retrett: 71 hestekjøretøy passerte septemberdagen 1938, 57 i 1947. Størst var hestetrafikken over Nybrua, i Havnagata og Rådhusgata. Hester var likevel vanlig å se i gatebildet, side om side med lastebiler, som fikk en viss konkurranse i byens transportbransje.

 

En trafikkert by

 

Det mest trafikkerte området totalt var Rådhusgata og Drammensveien øst for Parkveien. Ti tusen kjøretøy passerte tellestasjonen i Rådhusgata i 1947, og tolv tusen i Drammensveien.

Den store trafikken skyldtes gatenes funksjon som innfartsveier. Da var det roligere i Kongens gate med bare 1800 passerende kjøretøy.

 

Sammenlignet med de andre nordiske hovedstedene, hadde København 28,7 innbyggere per bil i 1948, Stockholm 24,2 mens Oslo  hadde 16,3 innbygger per kjøretøy.

Sjansen for å bli skadet i trafikken var likevel mindre i Oslo enn i den svenske og danske hovedstaden. I 1938 var dødstallet i trafikken per tusen innbyggere 0,06 for Oslos del, 0,10 for Stockholm og 0,08 for København. I 1948 var tallene steget til 2,42 for Oslo, mens tallene for henholdsvis Stockholm og København var 2,81 og 3,54.

TOBIAS 1-2/2008