Byens glemte bekker

I Oslo er det ikke mye man ser til den opprinnelige overflaten. Bare noen steder kan man se en fjellknaus eller en skjæring som hører fortidens landskap til. Dette gjelder også de mange bekkene som en gang rant gjennom Oslo. Bekkene er lukket for alltid, kunnskapen om dem er begrenset, for ingen har levd lenge nok til å huske dem. I påvente av at noen bekker kanskje kan lukkes opp igjen, presenterer vi de ni viktigste Kristiania-bekkene.

Av Bård Alsvik

Hovinbekken og Tøyenbekken
Hovinbekken, med navn etter Hovin-gårdene har sitt utgangspunkt i Trollvann, i Grefsenåsen. Bekken ble også kalt Munkebekken eller Klosterbekken i det nederste partiet av den, fordi Nonneseter kloster på Grønlandsleiret lå like ved dens bredder.

En såpass stor bekk som Hovinbekken,som i flomtiden var så vannrik at den kunne drive belger til jernsmelteovnene inn under klosteret, kunne tørke helt inn i tørre sommermåneder. Hovinbekken var likevel en friskus i forhold til nabobekken, Tøyenbekken, som Hovinbekken rant ut i rett syd for Grønland. Tøyenbekken ble også kalt Lortbekken og skal ikke ha vært noen idyll der den rant langsomt framover over Grønlandsleiret og ut i Bjørvika. I dag er minnene etter den bevart i gatenavnet Tøyenbekken – og beskrevet i St. Hallvard: Einar Diesen husket godt både Tøyenbekken og Hovinbekken da han mimret omkring barndommen sin på Grønland og Enerhaugen i 1917: «Tøienbækken, hvis eneste minde nu er Bækkegaten paa Grønland, kaldtes til daglig Lortbækken, vistnok et betegnende navn; for det var ikke andet end en liten bæk med skiddent, mudret vand, som langsomt seg nedover mot Akerselven. Munkebækken var et noget friskere vandløp, som kom ovenfra Galgeberg og til dels baade i stryk og stup kom sættende nedover mot Grønland (…) jeg har som barn mange gange badet der i en kulp under et av stupene, hvor der var gjort i stand et ganske respektabelt styrtebad.» Tøyenbekken og Hovinbekken ble overvelvet på slutten av 1870-tallet.

Torshovbekken
En sterkt forurenset bekk som tok med seg store mengder kloakk fra Dælenenga og Grünerløkka på sin ferd mot Nybrua, der den rant ut i Akerselva. Torshov-bekken var en forlengelse av Disenbekken, som helt fram til ut på 1940-tallet gikk i friluft ned Torshovdalen til den ble lagt i rør under parkopparbeidelsen av området. Et ørlite stykke syd for Christian Michelsens gate ble Disen-bekken forent med et mindre bekkefar, og fra dette punktet fikk den navnet Torshovbekken. Før 1885 gikk bekken åpen også gjennom Grünerløkka, men etter flere etappevise arbeider var bekken helt lukket rundt 1905.

Sofienbergbekken
På Næsers kart fra 1860 finner vi Sofienbergbekken som en åpen bekk gjennom den østre delen av Rodeløkka. Derfra gikk den under Trondheimsveien, langs Lakkegata til den ble forent med Tøyenbekken. Men bare ett år senere, i 1861, gikk man i gang med å overvelve den nederste delen av bekken. I samme slengen endret man bekkeløpet og førte den like ut i Akerselva. I årene som fulgte, fortsatte man lukkingen av bekken nordover, og i 1880 årene var bekken overvelvet helt fram til Rodeløkka.

Sandakerbekken
På 1920-tallet gikk Sandakerbekken åpen fra Grefsen stasjon til den forsvant under Fredrik Glads gate for så å dukke opp igjen syd for Brettevilles gate hvor den rant åpen fram til Vogts gate. Bekken fikk tilsig fra Storobekken som ble overvelvet fra omkring 1890. Vannet i Sandakerbekken kom langveisfra. Myrer og putter inne på Grefsenåsen ga Sandakerbekken liv. Sandakerbekken rant inn i Akerselva rett sør for Bjølsen Valsemølle.

Akersbekken
På vestsiden var det bare én bekk som hadde utløp i Akerselva, nemlig Akersbekken. Som så mange andre bekker hadde den lokale navn. Med utspring i Korsvollmarka ble den i de trakter omtalt som Korsvollbekken, Tåsenbekken eller Ringdalsbekken. Nærmere byen rant den øst for Nordre Gravlund, under bru i Geitmyrsveien, videre ned Iladalen og langs Maridalsveien til den nådde Akerselva rett nord for Grünerbrua.

Inkognitobekken
En annen ganske liten bekk, på vestsiden av det nevnte høydedrag var Inkognito-bekken. Inkognito var en gammel løkkeeiendom som blant annet avga grunn til anleggelsen av Slottsparken. På eldre kart kan vi se at det lå en liten dam på eiendommen, sånn omtrent i krysset Inkognitogata/Uranienborgveien. Fra denne sildret det en liten krokete bekk langs dagens Inkognitogate til Riddervoldsgate, hvor den bøyde av inn i Parkveien. Den fulgte Parkveien kun et lite stykke fram til Colbjørnsens gate, der den igjen gjorde en sving opp og inn i Inkognitogata. Videre krysset den Drammensveien, Observatoriegata og Lassons gate fram til den rant ut i fjorden ved det som i dag er Filipstad brygge. Inkognitobekken ble helt overvelvet på 1870-tallet.

Skillebekken
Bekken var lenge selve grensa mellom by og land – mellom Kristiania og Aker. Bekken hadde flere tilløp, ett fra Frognerjordet, ett annet så langt øst som Oscars gate der denne krysset Meltzers gate og ett tredje tilløp ved Sommerrogata.

Terningbekken
Vest for Skillebekken rant Frognerbekken, eller Skarpsnobekken, som ikke må forveksles med «storebror» Frognerelva. Terningbekken er et enda eldre navn på den, med samme navn som husmannsplassen Terningbekken under Frogner hovedgård som lå straks øst for Skarpsno der bekken hadde sitt utløp. Bekken kom fra Frognerjordet og rant gjennom løkke-eidommen Elisenberg. Den passerte Neuberggata, Professor Dahls gate og kvartalene mellom Eckersbergsgate og Drammensveien.

Bisletbekken
Bisletbekken var en vannrik bekk som slynget seg med pytter og dammer og tiltrakk seg et yrende fugleliv. Den hadde utgangspunkt i salamanderdammen på Berg gård, og rant ut i Pipervika. (Se egen artikkel om Bislettbekken.)

TOBIAS 2 og 3/2007