[Oslo kommune, Byarkivet]


Hos bestefar i Tårnhuset

Fra lokalhistorisk dugnad i bydel Sagene (1998-2000), finnes flere intervjuer. Ett inneholder historier fra Tårnhuset på St.Hanshaugen.

Av Gro Røde


– Jeg har bodd som kongen, i et slott! I en bolig på byens beste tomt! Men, utsikta var bedre enn kongens! Han gliser bredt, fortelleren, når han tenker tilbake. Bestefaren var rørlegger, og fikk jobben som oppsynsmann oppe i Vannreservoaret – på St. Hanshaugen i 1948. Vaktmannsboligen lå i samme hus. Fra Tårnhuset, på toppen av haugen, var det en praktfull utsikt!

– Jeg husker at bestefar hadde fått nøkkel og så rusla han og jeg, med arma på ryggen, fra Torshov, for å se på den nye jobben og det nye hjemmet deres på Haugen. Dette må ha vært i 1948, jeg var seks-sju år. Det var på 1920--tallet at bestefaren min, som egentlig var steinhogger, begynte i Vannverket. Og der var han til han døde. Det er han, forresten, som har hogd de steinøglene som er på Oksefontenen på Torshov. Det står en steinøgle i hvert hjørne. Det er det bestefaren min som har gjort. Huset, det var så fint, for det hadde tårn, jeg tror det var 30-40 meter høyt, med utsikt over hele byen. Du kunne se langt opp i Nordmarka og tell Nesodden. Det var fint å bo der. Hvis du hadde dårlig humør og lite å gjørra, så var det moro å gå og setta seg i tårnet. Hadde du kikkert så kunne du se rundt hele Oslo.

– Jeg holdt på å si, boligen var jo på samma premisser som Kongen, når du tenker over’e. Kongen eier ikke Slottet han heller. Det var et slott. Det så ut som et slott. Det lå sønnafor parken, midt på toppen. Det er der det er reduksjonsbasseng til Oslo kommune, som det i Riflegata på Bjølsen. Det er ikke godt å forklare hvorfor det er reduksjons--basseng, men det kommer av at det var  – Maridalsvannet ligger 148 m over havet. For at det ikke skal bli for stort trøkk på det vannet som kommer fra Maridalsvannet, så slipper de ut, eller gjorde det før, slapp de ut vannet som måtte nå et nytt nivå. St. Hanshaugen lå på 109 m, og når det forsynte en del av byen med vann, så vil det si at trøkket i vannledningen aldri kunne bli høyere enn 109 m. Det gjorde de for at vannledningen skulle holde bedre og sånt noe.

– Bestefar, det han gjorde, han kontrollerte vanntrøkket. Reduksjonsbassenget var 50 x 50 meter. Det så ut som et flott badebasseng, men det var det jo ikke. Det var en del av Oslos vannforsyning. Hans jobb var å sjekke om vannet kom frem allright, at vanntrøkket ikke sank. I dag hadde det ikke vært noe jobb. I dag hadde du gjort akkurat det samme med mann og bil. Men han ringte til Brannvesenet, seks ganger i døgnet, og meldte hvor stort vanntrykk de hadde.

 – Hele første etasje i det huset er det flere kjempestore ventiler som dirigerer. Vannet kommer fra Maridalsvannet på trøkksida, og så er det en ventil som dirigerer høyden i bassenget, og når vannet er slept ut i bassenget så er’e nulltrøkk. Nå er det et sånt utjevningsbasseng som går automatisk.

Ja! De trivdes med å bo der, men det var en ting! Det kunne ikke sees på utsida, men det var en fryktelig dårlig bolig. For det første bråka vannet. Etter hvert som bassenget ble nedtappa, så automatisk så slapp ventilene på mer vann. Og det ga en fryktelig låt. Når dem hadde bodd der en stund, så hørte du ikke den der. Det var en dur i hele huset som var helt jævlig. Jeg veit både bestefar min og bestemor min og flere av de som har bodd der har fått dårlig hørsel.

Faktaboks

TÅRNHUSET ELLER RESERVOIRET PÅ ST. HANSHAUGEN: Fra 1860 var vannforsyningen til byen en oppgave lagt inn under Stadsingeniørembedet. I Kristiania tiltrådte Oluf Martin Andersen stillingen i 1863 og hadde denne i hele 42 år. En prioritert oppgave for Andersen var å bygge et vannreservoar for å tilfredsstille de vestlige bydelers høye vannkonsum. Høyt vannforbruk og begrenset ledningskapasitet førte til at flere hus bare kunne tappe vann på natta. Fra utlandet kjente man til løsningen med høydereservoar. Vannbassenget på St. Hanshaugen ble bygget i årene 1872 til 1875. Bassenget rommet ca ti tusen kubikkmeter vann. Et toetasjes hus over bassenget var oppsynsmannens leilighet. Byggingen av bassenget ble et svært vellykket prosjekt som sørget for vanntilførsel til sentrum og vestlige bydeler. Fra skjemaene i folketellingene kan vi få kunnskap om bygningen på den aktuelle adressen og om de som bodde i vaktmannsleiligheten. Tårnhuset og parken har adresse Ullevålsveien 28. Leiligheten hadde tre rom og kjøkken.


TOBIAS 2 og 3/2007