[Oslo kommune, Byarkivet]

Kommunen som fotograf - ti år etter

For ti år siden fantes knapt et fotografi i Byarkivet. En kartlegging i 1996 konkluderte med at betydelige kulturhistoriske verdier i kommunens virksomheter sto i fare for å gå tapt. Hvordan står det til med kommunens fotomateriale i dag?

Av Lars Rogstad

I 1996 gjennomførte Oslo byarkiv en kartlegging av fotomateriale i kommunens virksomheter. Kart-legg-ingen resulterte i rapporten «Kommunen som fotograf». Den anslo at det fantes nærmere 130 000 fotografier rundt om i virksomhetene, at de ofte ikke ble ansett som arkivmateriale og at oppbevaringsforholdene var kritikkverdige. Rapporten konkluderte med at betydelige kulturhistoriske verdier kunne gå tapt hvis ikke tiltak ble satt i verk.

Kravene som stilles til oppbeva-ring av denne type materiale var bare unntaksvis innfridd. Situasjonen er  neppe dramatisk forbedret i dag, men bevisstheten rundt fotografier som dokumentasjons- og informasjonskilde har økt i kommunen, og betydelige mengder er avlevert til Byarkivet. Om-trent  halvparten av virksomhetene som i 1996 oppbevarte større fotosamlinger overlatt sine samlinger til Byarkivet.

Sentralisering og digitalisering

Resultatet av kartleggingsprosjektet ble en storstilt avlevering av foto-materiale til Oslo byarkiv.

Fotosamlingen i Byarkivet er i dag en av landets største og inne-holder nå over en halv million objekter. Av disse kommer nærmere to hundre tusen bilder fra ulike kommunale virksomheter, og resten fra ulike prosjekter, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Den største enkeltsamlingen utgjøres av arkivet etter fotograf Wardenær, med ca to hundre tusen portretter.

Materialet i arkivet strekker seg fra 1870-åra og frem til i dag og består i stor grad av positiver i papirform og lysbilder (dias). En del negativer er også avlevert, hovedsaklig fra de siste tredve åra. Fotoarkivene er registrert og plassert i et eget spesialrom i Byarkivet.

Siden midten av 1990-tallet har Byarkivet digitalisert en god del av materialet, og da særlig den eldste delen. I alt er ca 15 000 bilder digitalisert, og informasjon om det enkelte bildet, så som arkivskaper, motiv, fotograf og årstall, er også registrert. Ca 7 600 av disse er publisert i Byarkivets søkbare database på internett, og brukerne kan bestille kopier av bildene.

Den største og mest populære enkeltsamlingen består av flyfotoer fra Fjellanger Widerøe. Andre omfattende arkiver er Plan- og bygningsetaten og arkivene etter de ulike trikkeselskapene som var forløpere til Oslo Sporveier. Flere kjente fotografer er representert med mange bilder, for eksempel Erik Næss, A. B. Wilse, Narve Skarpmoen, Worm-Petersen og Peter Scheffer Dahl. Tidsmessig spenner data-basen på nettet fra tidlig 1900-tallet til slutten av 1960-tallet, med en markert topp på 1950-tallet.

Ikke bare Byarkivet

Det finnes flere andre institusjoner som tar i mot, oppbevarer og formidler historiske foto i Oslo.

Oslo Bymuseum har bortimot en million bilder. Deichmanske bibliotek samarbeider med historielagene i Oslo og fem historielag har registrert i alt ca 8 300 bilder i en felles web-løsning. Riksantikvaren, Norsk Folkemuseum og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har også mange Oslo-bilder.

Disse institusjonene oppbevarer for det meste samlinger fra enkeltpersoner og private fotografer, mens Byarkivets primære oppgave er å ta hånd om de kommunale fotosamlingene.

Hus for hus, gate for gate

Mange av tiltakene som ble foreslått i rapporten fra 1996 er gjennomført.

Det er etablert et sentralt foto-magasin i Oslo kommune som gir optimale oppbevaringsbetingelser for fotografisk materiale. Mange av de sentrale fotosamlingene som ble anbefalt avlevert fra kommunale virksomheter i rapporten, er i dag mottatt hos Byarkivet. Bevisstheten rundt foto som arkivmateriale er økt i kommunens virksomheter gjennom arkivkurs og befaringer.

Hvis du bor i Oslo, er det stor sjanse for at du kan finne veien og kanskje huset du bor i slik det så ut for femti år siden. Store deler av byen er avfotografert i flyfotosamlingen fra Fjellanger Widerøe, som nå er i kommunens eie. Her kan du søke i ca 2 500 flyfoto av Oslo fra perioden 1934 til ca 1975. Du får se Oslo og landkommunen Aker, som byen etter hvert vokste inn i, meter for meter, hus for hus, gate for gate. Disse fotografiene er en interessant inngangsport til en luftig opplevelse over byen før i tida.

Utfordringer framover

Antall foto ute i de kommunale virk-somhetene har vist seg å være langt høyere enn de 130 000 som ble antatt i rapporten fra 1996, og fortsatt er det trolig et meget stort antall foto som ikke er avdekket gjennom kartlegging og avleveringer.

Dagens brukervennlige digitale fotoapparater gjør det lettvint å ta svært mange bilder knyttet til den løpende saksbehandlingen (for eksempel i Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren og Vann og avløpsetaten), slik at antall kommunale fotografier stadig øker. Dette aktualiserer et behov for en felles arkivløsning for foto som kan benyttes av alle de kommunale etatene i det daglige arbeidet – både for arkivering av nye foto og for gjenfinning av eldre materiale. Byarkivet har ledet et forprosjekt om en slik felles kommunal løsning, og dette forslaget er nå til behandling i byrådsavdelingen.

I rapporten ble det anbefalt å opprette et samarbeidsorgan mellom Oslo Bymuseum, Byantikvaren og Byarkivet, som skulle fungere som et slags råd i fotofaglige spørsmål. Dette er ennå ikke etablert, men Oslo Bymuseum er utpekt som fylkesansvarlig institusjon med oppgave å lede fotobevaringsarbeidet i hovedstaden. Det er per i dag ikke blitt utarbeidet noen samlet strategi for fotobevaring i Oslo og ansvars-fordelingen mellom institusjonene er fortsatt noe uklar. På dette området har man derfor fortsatt en vei å gå.

En av de store utfordringene er å gjøre en større del av samlingene i Byarkivet tilgjengelig på nett. Dette vil kreve en omfattende innsats med digitalisering og registrering.

En annen spennende utfordring er å samle alle Oslobildene fra alle institusjonene i en felles søkeportal, slik at brukerne slipper å vite om de skal henvende seg til Byarkivet, Bymuseet eller Deichmann for å finne et bestemt bilde. En slik løsning har de laget i Trondheim (www.trondheimsbilder.no), og dette vil bli en svært brukervennlig og viktig inngang til kulturhistoriske fotografier i Oslo.

Kilder og litteratur

«Kommunen som fotograf. Fotomateriale i Oslo kommune». Rapport, Oslo byarkiv, desember 1996

Stine Nerbø: «Portretterte Osloborgere - Fotografen Thorleif Wardenærs arkiv». Tobias 3/2003

«Oslo sett fra lufta - Finn huset ditt!» http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article73531-961.html

Oslobilder på nett

Oslo byarkiv- http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/nye_sider/foto/

Deichmanske bibliotek - http://www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/bildebaser/

Norsk Folkemuseum - http://www.norskfolkemuseum.no/primusweb/soek.html

TOBIAS 1/2007