[Oslo kommune, Byarkivet]

Birkelunden  "distancerer Studenterlunden i Trivsel!"

Parken Birkelunden (tradisjonell uttale: Birkelund) har vært og er et viktig samlingssted for Grünerløkka-folk. Den er på en måte storstua vår med et yrende folkeliv omkranset av Paulus kirke og Grünerløkka skole. Her har det blitt lekt, kysset, tatt en hvil og en prat, sunget så vel salmer som Internasjonalen, hørt appeller og taler og lyttet til konserter i snart 150 år.

Av Ellen Røsjø

Birkelunden ble fredet 28. april 2006 som en del av det som av vernemyndig-hetene har fått navnet Birkelunden kulturmiljø. Formålet med fredningen er å sikre bevaring av dette unike kulturhistoriske området som er et godt eksempel på 1800-tallets byplanlegging og murgårdsarkitektur. Området rundt Birkelunden er spesielt ved at et helhetlig boligområde fra 1800-tallet fortsatt er intakt. Fredningen omfatter 15 kvartaler med til sammen 139 bygårder, parken Birkelunden, samt Paulus kirke og Grünerløkka skole. Birkelunden kulturmiljø er det første store bymiljøet i Norge som fredes.

Området ble bygd ut som boligområde for arbeiderklassen under industrialiseringen og den store byveksten i andre halvdel av 1800-tallet. Forretningsmann, godseier og rittmester Thorvald Meyer kjøpte opp 380 mål av det ubebygde Grünerløkka i 1860. Han utparsellerte tomter og fikk i toppåret 1874 omkring førti ganger så mye for tomtene som han sjøl hadde gitt i 1860. Ett kvartal la han ut til park, Birkelunden. Det var byens største park den gang, og Morgenbladet kommenterte at "trærne ganske distancerer Studenterlundens i Trivsel". Meyer overdro parken gratis til byens beplantningsvesen i 1882.

I perioden 1916-1920 ble beplantningen lagt om og fornyet. Hensikten den gang var å få en praktisk lekeplass for barn med lekeapparater og mulighet for skøytebane. Arrangementet skulle bli morsomt og idyllisk og parken ble åpnet opp mer enn tidligere og organisert med fire diagonaler. På disse ble det bygd fire hvitmalte pergola-lysthus med villvin, og diagonalene tillot praktiske veier ved kryssing av parken. De fire radene med bjørketrær ble stående, men flere trær måtte til, og de ble komplettert med rognetrær. Bygartner Røhne forklarte også at det ble lagd en åpning mot kirken og skolen for å flette disse inn i parken. Da måtte den gamle musikkpaviljongen vekk fordi den var for liten og lett, "Grünerløkken bør nu endelig engang faa en park, hvori kun det beste er godt nok", sa Røhne i intervju med Social-Demokraten 20. september 1917. Og han forsatte: "Og parken skal bli like vakker om aftenen som om dagen. En række store buelamper skal ovenfra og i alleernes retninger gi det rette lys og den beste lysvirkning. Buskads og blomster, fontæner og lekende barn skal fuldstændiggjøre det hele billede." Parkens side mot Thv. Meyers gate skulle bli Grünerløkkas Karl Johan: "Vi rykker fortauet dypt ind og sætter ut en lang og tæt benkerad akkurat som i Studenterlunden."

Den nåværende paviljongen ble oppført i 1926 etter arkitektkonkurranse med 98 bidrag. Første premie på tusen kroner gikk til nr. 37, motto "Fanfare" ved arkitekt Otto Hald som ble anbefalt og lagt til grunn for utførelsen. Oppførelsen ble finansiert av Oslo kinematografers overskudd. Den gamle paviljongen som sto midt i parken ble revet, og det ble plass til et vannbasseng som ble anlagt i 1927-28. Siden har paviljongen vært åsted for mange politiske og religiøse møter og her har vært konserter, parkkvelder, – og underholdning.

Statuen av et føll i bronse utført av Ørnulf Bast ble reist i 1953. Etter lengre tids forfall fikk Birkelunden nye anlegg, blant annet basseng og beplantninger i 1984-86.

Nord i parken står Spaniamonumentet til minne om de nordmenn som kjempet som frivillige i Den internasjonale brigade i Spania i 1936-39, en skulptur lagd av Nils Aas. Den ble reist i 1989, femti år etter at borgerkrigen i Spania ble avsluttet. De internasjonale brigadene, frivillige fra Europa og USA, ville bekjempe Francos fascisme. Rundt tre hundre av disse frivillige kom fra Norge, mange av dem oppvokst i Oslos østlige bydeler. Hver 1. mai markerer "Grünerløkka solidaritet" Spania-kjempernes innsats her.

Bak dette igjen står en byste av Jack Johnsen som stiftet landets eldste pensjonistforening, "Venner i Birkelund" i 1937. Han var foreningens formann i 23 år, til han døde 76 år gammel. Han var i flere år nestformann i Pensjonistforbundet. Bysten er påført innskriften "Reist av pensjonister 1984".

Storstua er blitt mindre morsom og idyllisk med åra. Pergolaer og lekeapparater har måttet vike plassen for gress og grus. Thv. Meyers gate har fått så mye gjennomfartstrafikk at ingen kan tenke seg å sitte på en benk og iaktta den. Som i alle byens parker er forsøpling et problem om sommeren. Men Birkelunden står seg og overgår definitivt Studenterlunden i trivsel. Kan vi få håpe på en viss tilbakeføring til fordums glans likevel, når parken nå er del av vårt første store fredede bymiljø?

Kilder

Arkitektkonkurransen om musikkpaviljong i Birkelunden, Juryens bedømmelse (uordnet arkiv i Oslo byarkiv)

Parkvesenets avisklippsamling, Social-Demokraten 20.09.1917

Litteratur

Edvard Bull: ”Grünerløkka, beste østkant”, St. Hallvard 1961, s. 201-301

Herbert Svenkerud: Grünerløkka i trettiåra, St. Hallvard 2/1994

Miljøverndepartementet, pm. 280406: Birkelunden på Grünerløkka fredes som første kulturmiljø i by, http://odin.dep.no/md/norsk/tema/kulturminner/nyheter/022001-070230/dok-bn.html

Bente Bolstad: ”Du må ikke sove” i Fri Fagbevegelse 1. mai 2006, http://www.frifagbevegelse.no/fagbevegelsen/article2070237.ece

TOBIAS 2 og 3/2006