[Oslo kommune, Byarkivet]

Kampen park - "En sjelden smuk Udsigt"

Da krigen startet i 1940 var Parkvesenet raske til å legge om virksomheten. Parker, forhager, idrettsplasser og andre grønne lapper ble på kort tid gjort om til parseller og gigantiske kålrot- og potetåkre. Prydvekster vek for nyttevekster og byens borgere la ned stor innsats i grønnsaksdyrkingen.

Av Morten Brøten

Kampen park ligger i dag på det som tidligere var eiendommen "Udsikten" under Bergsløkken gård. Navnet "Kampen" stammer trolig fra det faktum at området ligger på et lite fjellparti eller en "kamp". Andre igjen har hevdet at navnet er en lokal kortform av ordet "Campementet", en militær eksersis- og øvingsplass som lå her på siste halvdel av 1700-tallet.

Vannreservoar og damvokterbolig

Forstaden Kampen ble i 1878 innlemmet i Kristiania by. I 1885 vedtok Bystyret  å opprette et vannreservoar her i 1885, tilsvarende det man hadde på St. Hanshaugen, dog med noe mindre kapasitet. Initiativet til et vannreservoar og en park kom fra stadsingeniør Oluf Martin -Andersen. I tilknytning til vannreservoaret ble det samtidig bygget en oppsynsmannsbolig i sveitserstil. Oppføringen av vannreservoaret tok bare ett år og sto ferdig høsten 1886. Den flotte damvokter-boligen, også kalt "alpehytta", ble ferdig i 1890. Den ligger majestetisk til og ypper seg med trafostasjonen på motsatt side av Ensjøveien. Boligen har fra 1992 fungert som barnehage. Byggingen av vann-bassenget og damvokterboligen skulle bli en direkte årsak til gradvis opparbeidelse av en grønn lunge og til det vi i dag kjenner som Kampen park.

Parker – en "kommunal Fornødenhed"

Allerede i mai 1884 vedtok Christiania Reguleringskommission regulering av en åpen plass på Kampen, totalt 24 mål innbefattet vannreservoaret. Saken ble behandlet i Formannskapet 13. mai 1885 hvor det ble påpekt at "Bortseet fra St. Halvards Plads, der knapt udgjør et Par maal, eier Kommunen ingen offentlig Plads inden de østlige Bydele". Videre slo man fast at man betraktet "offentlige Pladse og Parkanlæg ikke længer blot som en Luxus eller en Prydelse", men snarere som en "kommunal Fornødenhed". Man hadde park på St. Hanshaugen og på Grünerløkka, mens i de østlige bydeler hvor konsentrasjonen av arbeidere var tettest, og behovet for offentlige parker var størst, hadde man ingen park. Området på Kampen egnet seg spesielt godt som park fordi "Den har en ualmindelig høi og fri Beliggenhed, frembyder en sjelden smuk Udsigt over Byen, Fjorden og det omgivende Landdistrikt, støder lige ind til Bebyggelsen paa Kampen og Grueløkken og kan ved faa Minutters Gang naaes fra de øvrige østlige Forsteder".

I representantskapet ble saken om en park på Kampen diskutert, men repre-sentantene generalkirurg Thaulow og ritmester Heftye var uenig i innstillingen fra Magistraten: "Man tager da ikke i en Bydel det høiest beliggende Punkt og der gjør en aaben Plads", mente Thaulow. Dette ville ha negative sanitære konsekvenser, dessuten var det alt for bratt der. Skulle den benyttes som park, måtte den anlegges i terrasser for at folk skulle komme seg opp dit. En stor del av de potensielle brukerne av parken var nemlig "Børn og Barnepiger, og det er meget nyttig, at disse kommer ud, men de vil søge til Steder, som er mere tilgjængelige (...)". Dessuten hadde man jo allerede St. Hanshaugen, og to slike utsiktspunkter trengte man ikke, i følge Thaulow. Heftye var hjertens enig og la til at parken ville ligge svært utsatt til for "Vind og Veir". Ordføreren og de andre i representantskapet var imidlertid positivt innstilt til å anlegge en park her på grunn av tomtens "smukke og sunde beliggenhed" og at den lå sentralt til på østkanten. Dessuten kunne tomten erhverves for en forholdsvis billig penge, anslått til et sted mellom førti og femti tusen kroner, og det var ingen ulempe for en slunken kommunekasse. Under voteringen ble det klart at formannskapets innstilling ble bifalt mot Thaulow og Heftyes stemmer.

Folkeoppdragende kunst

Selve beplantningen og opparbeidelsen av parken tok til i 1888 med økonomisk bidrag fra Kristiania brennevinssamlag. Sett bort fra selve oppkjøpet av grunnen, bidro kommunen med penger først i 1899, da det ble bygget en trapp fra Brinken og opp til parken. Bevilgningen til et trappeanlegg ble gitt fordi parken hadde blitt et "yndet sommertilfluktssted for en stor del av østkantens befolkning". De etterfølgende år ble parken gradvis beplantet, nye veier anlagt og i 1913 ble statuen "Svømmeren" oppført på sørsiden av vannreservoaret. Statuen var laget av billedhuggeren Anders Svor og ble skjenket byen av åtte fremstående borgere. Formannskapet vedtok i 1912 å plassere bronsestatuen i Frognerparken, men botanikkprofessor Nordal Wille fra Høyre ville det annerledes. I bystyredebatten 21. november 1912 argumenterte han for å plassere Svors statue i Kampen park, og la vekt på kunstens folkeoppdragende effekt: "Det er klart, at hvor man kan skaffe god kunst, der vil folk ved at se paa den selv faa sin skjønnhetssans paavirket; de vilde bli mere civiliserede, mere dannede (...) Vi har paa østkanten av vor by svært lite at se paa av det, som frembringes ved menneskenes arbeide." Svors statue ville passe inn på Kampen, fordi "(...) en frisk pen gutt, er noget, som vi forstaar, ogsaa vi, som ikke har mere end en middelmaadig kunstforstand". Representant Iversen mente at "der knapt findes et parkanlæg i Kristiania, hvor der er saa faa og smaa beskadigelser (...) [parken] er udmerket godt vedlikeholdt (...)" og statuen burde derfor stå trygt nettopp her. Til tross for at kunstneren selv og flere av bystyrerepresentantene, deriblant borgermester Arctander, ønsket statuen plassert i Frognerparken, fikk Wille med seg tilstrekkelig mange for sitt forslag.

Mot vest ble det i skrenten anlagt en grotte med vannkaskade med et lite basseng i front. Foran grotten og bassenget ble det laget en forholdsvis stor leke- og forsamlingsplass med en egen musikkpaviljong hvor blant annet kultur-kveldene på 1940-tallet og fremover ble arrangert.

Vannbassengenes park

På 1930-tallet skjedde det mye nytt i parken. Parken ble utvidet med 3400 kvadratmeter østover slik at Gjøvikbanen dannet grensen mot øst og Vestbygata mot sør (som skiftet navn til Sons gate på 1950-tallet). Bøgata, som tidligere gikk rettlinjet forbi reservoaret og ut i Ensjøveien, ble flyttet litt lenger øst, slik at den nå gikk i en bue. I denne utvidede delen av parken ble det anlagt lekeplass og en plaskedam for barn, hvilebod og drikkefontene. Det ble etter hvert oppført urinaler og et uværstak på lekeplassen som det første i sitt slag i Oslo. Grotten i vestskråningen ble utvidet og omdannet med et større vassebasseng for barna.

Vannreservoaret ble etter hvert tørrlagt og ble benyttet som bunker av tyskerne under krigen. Anlegget ble satt i stand på 1990-tallet og inneholder nå vassebasseng og benker, og benyttes som rekreasjonsområde. Den flotte utsikten man hadde tidligere er i dag kraftig redusert på grunn av vegetasjonen og de store trærne. Kanskje er tiden inne for å gi utsikten tilbake til den 120 år gamle parken?

Kilder

Aktstykker Kristiania kommune, 1885, forhandlinger

Forhandlinger i Christiania kommunes repræsentantskap, 1885

Aktstykker Kristiania kommune, 1912-1913, referater

Aktstykker Kristiania kommune, 1912-1913, forelæg

Park- og idrettsvesenet, kart og tegninger, boks T 0016

Litteratur

Oslo byleksikon, 2000

Røhne, Marius: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810 -1948

Vigerust, Tore Hermundsson: Kampens historie 1200-1865 (2002) http://www.vigerust.net/oslo/kampen_historie.html

TOBIAS 2 og 3/2006