[Oslo kommune, Byarkivet]

Papirkonservering i Oslo kommune

PAPIRKONSERVERING: – Aktiv konservering handler om å stabilisere papirets tilstand gjennom behandling. En behandling gir også en estetisk effekt som ikke er å forakte, men er i realiteten er denne sekundær i forhold til bevaringsaspektet, skriver papirkonservator Gry Landro i denne artikkelen.

Av Gry Landro

Konserveringsavdelingen i Oslo kommune, Kultur- og idrettsetaten, består av tre atelierer. Ett av dem omfatter kunst på papir og arkivmateriale. Denne artikkelen tar sikte på å gi en kort presentasjon av papiratelierets ansvarsområder og arbeidsoppgaver.

Papiratelieret er lokalisert på Munch-museet og består av to konservatorer og en tekniker ansatt på deltid. Atelieret har ansvar for papirsamlingene i Munch-museet, Vigeland museet, Stenersenmuseet og Kunst i Oslo. Munchs kunstsamling har imidlertid hovedprioritet og det brukes følgelig mer tid og ressurser på denne samlingen enn de øvrige.

Ordet konservering betyr bevaring og begrepet inndeles gjerne i to underkategorier: konservering gjennom behandling (aktiv/utøvende) og konservering gjennom forebyggende tiltak (preventiv). Det ene utelukker ikke det andre, begge aspekter spiller en viktig rolle når det gjelder gjenstandsbevaring.

Forebyggende tiltak

Alt organisk materiale utsettes for og påvirkes av indre og ytre faktorer, sistnevnte kan til en stor grad kontrolleres. Klimarelaterte faktorer som temperatur og luftfuktighet, lys og luftforurensinger er de viktigste å nevne i denne sammenhengen. Andre faktorer verdt å nevne er uheldige oppbevaringsforhold, i form av for eksempel montering og emballering. Tiltak som gjøres for å optimalisere ytre påvirkningsfaktorer anses å være av forebyggende karakter. Når det gjelder papir vil dette ofte omfatte ommonteringer eller ompakking fra et surt til syrefritt miljø. Med andre ord, utskifting av syreholdig materiale (gamle passe-par-touter, silkepapir, omslagspapir eller arkivesker) til syrefritt.

Man opererer også med standarder vedrørende temperatur, luftfuktighet (RH) og lys. De anbefalte verdier for magasinering er 15ºC, 45 % (RH) og uten lystilførsel. Disse verdiene gjelder papir generelt og ikke fotografisk materiale. For utstillinger ligger de samme verdiene noe høyere, henholdsvis på 18ºC, 50 % +/-5 (RH) og 50 lux, da det her er et publikumsaspekt å ta hensyn til. Det viktigste er uansett at papir ikke blir utsatt for store klimasvingninger. Dette fordi papir er et hygroskopisk materiale som er særlig følsomt overfor endringer i temperatur og relativ fuktighet. Uheldig klima over lengre tid kan medføre uopprettelige skader i form av bukling, sprøhet og dimensjonsendringer i -papiret, i tillegg til å virke destruktivt på det som er påført overflaten.

Dersom de ytre faktorene er optimale holder disse også de indre faktorene i sjakk. Med indre faktorer mener man papirets kjemiske sammensetning, som blant annet surt lim og lignin fra treslip benyttet i papirfremstillingen, komponenter som bidrar til den naturlige nedbrytningen av cellulose. Gjennom oppbevaring i et stabilt klima og miljø reduseres den naturlige nedbrytningshastigheten.

Konservering gjennom behandling

Aktiv konservering har til hensikt å stabilisere tilstand gjennom behandling. En behandling gir også ofte en estetisk effekt som selvsagt ikke er å forakte, men denne er i realiteten sekundær i forhold til bevaringsaspektet.

Rensing av papir kan utføres tørt og vått, ofte gjør man begge deler. Tørrensing er gjerne det første leddet i en behandling og formålet er å fjerne smuss, støv, skitt eller sot som er tilstede på papirets overflate. Denne behandlingen forhindrer at støv og skitt drives irreversibelt ned i papirfibrene ved en eventuell senere vannbehandling. Vannbehandling og avsyring er også sentrale behandlinger innen papirkonservering. Disse har til hensikt å endre papirets tilstand fra sur til nøytral eller svak basisk gjennom fjerning av vannløselige nedbrytningsstoffer og misfarging. Vannbehandling etterfølges vanligvis av avsyring der en basisk buffer etterlates i papiret for beskyttelse mot fremtidig syreangrep.

Et papir som i utgangspunket er nedbrutt og surt, vil etter vannbehandling være sterkere og mer fleksibelt. Utbedring av mekaniske skader, som forsterking av rifter og innfylling av manglende biter, er også en viktig del av papirkonserveringen. Ikke sjelden støter man på ustabilt medium, for eksempel pigment som har dårlig feste til underlaget. For å unngå tap må dette festes, eller såkalt konsolideres. Siste ledd i konserveringen er gjerne å gi kunstverket en forsvarlig montering i form av syrefri passe-partout.

Utstillingsvirksomhet

En stor del av vår virksomhet består i å tilrettelegge for utstillinger i egne museer, samt på eksterne institusjoner. Utstillingsforberedelser involverer ofte konservering i sin fullstendige betydning, med andre ord konservering av både aktiv og forebyggende karakter. 

Både Munch og Vigeland er svært ettertraktede navn innenfor kunstverden og kommunens museer driver således en utstrakt utstillings- og utlånsvirksomhet. Låneforespørsler er hyppige og dette forutsetter et tett og godt samarbeid mellom den kunstfaglige ekspertisen og konservatorene. Ønsket om å formidle vår kulturarv og behovet for å bevare den står i et uunngåelig motsetningsforhold. Dette fordi det å stille ut, og alt hva dette innebærer av håndtering, transport og mulige klimasvingninger, alltid vil representere en risiko for kunstverkets velbefinnende. Konservatorens oppgave i en slik sammenheng er å vurdere om kunstverket er i en slik tilstand at det er forsvarlig å låne det ut. Vil det kunne tåle transport, håndtering eller det i det hele tatt å se dagens lys? Hvis ikke, er det noe vi kan gjøre for å stabilisere tilstanden slik at det er bedre rustet for å stilles ut?

Hvert bilde undersøkes og vurderes grundig før et utlån godkjennes. Behandling utføres dersom nødvendig, tilstandsrapporter skrives og verket -dokumenteres med fotografi. Veiledning, oppfølging og etterkontroll er stikkord som er beskrivende for vår oppgave i forbindelse med utstillingsrelaterte spørsmål. Apparatet rundt et utlån er stort og involverer mange mennesker; krav og kriterier for sikkerhet og klima må ivaretas både under transporten og utstillingsperioden.

På et overordnet nivå kan man si at vår utfordring i hverdagen i hovedsak består i å ivareta den kulturelle arven som inngår i kommunens kunstsamlinger. Det vil si å tilrettelegge for formidling gjennom utstillinger og bevaring på samme tid. Dette lar seg vanskelig gjøre uten at man enkelte ganger må inngå kompromisser. Arbeid i forbindelse med utstillinger, som utvilsomt opptar mesteparten av vår arbeidstid, må heller ikke overskygge behovet for andre -viktige oppgaver innen konserveringsfaget. Vi har også som mål å bruke mer tid på aktiv konservering og forskning. 

Med den nye organiseringen av Avdeling for Kunst og Kultur i KIE der Byarkivet også inngår er det naturlig å tenke seg et utvidet og spennende arbeidsområde for konserveringsavdelingen etter hvert. Dette er en interessant tanke som vi håper at det vil gis plass og -muligheter for.

TOBIAS 1/2006