Forbud mot salg av tobakk til barn

Samme dag som bystyret gikk til behandling av opprettelsen av folkeregisteret, tok den samme forsamling stilling til Vedtægt i henhold til lov av 19de april 1899 til beskyttelse af børn mod brug av tobak. Referatene fra den gangen er rystende lesing om hvor avhengig datidens barn var av sigaretten.

Av Bård Alsvik

På oppfordring fra Kristiania skolestyre, lærerforeningene, skolenes tilsynsutvalg og oppsiktsvekkende nok Kristiania kolonial- og detaljistforening vedtok Stortinget i 1899 loven som åpnet for at kommunestyrer i det ganske land kunne forby salg av tobakk til barn under femten år. Men på tross av at loven hadde sitt utspring i hovedstaden, vedtok bystyret den 28. november 1901 at det ikke fant tiden moden til å utferdige en slik vedtekt.

Saken ble ikke lagt død av den grunn. Særlig ble det tatt initiativ blant foreldre på byens mange skoler til at saken måtte tas opp til ny vurdering. Et eksempel henter vi fra Foss skole, der tilsynsut-valget på bakgrunn av et enstemmig vedtak gjort av en fullsatt gymsal med foreldre, sendte følgende erklæring til bystyret i 1904: "Forældremødet ved Foss skole 4de december henstiller paa det indstændigste til Kristiania bystyre at gjøre gjældende lovens bestemmelse angaaende forbudet mod salg af tobak til børn under 15 aar."

Den 30. august vedtok formann-skapet mot fire stemmer følgende forslag fra tidligere lærerinne og bystyremedlem Frk. Heyerdahl: "Salg av tobak i hvilken som helst form til børn under 15 aar skal være forbudt, uanseet om tobaken angives kjøbt til barnets eget eller andres brug." Saken ble så oversendt til bystyret.

I bystyret dannet borgermester Horn sammen med en håndfull høirerepresentanter, et lite mindretall mot tobakksvedtektene. Av prinsipielle grunner var de imot denne type forbud, og så heller løsningen i holdningsarbeid i hjemmet og på skolen. De støttet seg dessuten til en erklæring fra politikammeret der det het at hvem som helst måtte innse "at politiet vilde tage sig vand over hovedet, om det i en by som Kristiania vilde forsøge at paase, at børn ikke røger paa gader … for ikke at tale om de chikanerier politiets funktionærer vilde udsættes for, og de pinlige scener man vilde blive vidne til, om de i saadanne tilfælde skred ind."

Betegnende for tiden, var det ikke de helsemessige konsekvensene av røykingen tilhengerne av loven var opptatt av. Kunnskapen om sammenhengen mellom dødelig sykdommer og røyking hører jo mer vår tid til! Forslagsstilleren, Frk. Heyerdahl, og hennes meningsfeller bekymret seg først og fremt for de negative konsekvensene nikotinav-hengigheten fikk på barnas skolegang og generelle oppførsel. Fra bystyrets talerstol fortalte Heyerdahl om en 2. klassing hun hadde hatt på skolen som hadde begynt å skulke. Etter å ha undersøkt litt, fant hun ut at den bleke og tynne lille gutten på åtte år røkte ti-femten sigaretter om dagen. Her lå årsaken til skulkingen: "[jeg] spurgte guttens mor, hvorfor han skulkede. Jo, sagde hun, han staar færdig med bøgerne om morgenen, men saa vil han true til sig penge til cigaretter, og naar jeg ingen har, saa kaster han bøgerne og løber ud."

Til saken fulgte en statistikk fra 1900 om bruken av tobakk blant 4.-7. klassinger i folkeskolen. Hvor pålitelig denne statistikken er vites ikke, likevel er det oppsiktsvekkende at hele 86,7 prosent av elevene ved Lilleborg skole oppga å bruke tobakk. Ved de øvrige skolene lå tallene mellom 40,6 og 71 prosent.

Tobakksavhengigheten førte til skulking og til kriminelle handlinger for å skaffe penger til sigaretter. Skulkerne ble sendt på tvangsskoler. Høirerepresentanten Olaf Berg kunne fortelle forsamlingen at et møte med byens tvangsskole i Asker hadde fått ham til å endre standpunkt i saken, etter at saken var oppe i 1901. Skolens rektor hadde kunnet opplyse at "det uden sammenligning var den største vanskelighed at overvinde gutternes indbilte lyst paa tobak. De var i den grad vanerøgere, at det var den største straf for dem at maatte undvære tobak."

Med slike rystende inntrykk gikk forsamlingen til votering over saken. Formannskapets innstilling om å innføre forbud mot salg av tobakk til barn ble bifalt mot tretten stemmer.

TOBIAS 3/2005