Mye bruk, stor slitasje

Folketellingene er vårt mest brukte materiale. Det er hyggelig og fint at arkivene blir brukt og kommer til nytte. Store mapper og bokser transporteres daglig opp fra magasinene til lesesalen, til glede for mange av våre brukere. Mye bruk fører imidlertid til slitasje på -materialet – et aldri så lite dilemma vi må finne løsninger på.

Av Bård Alsvik

Folketellingsmaterialet utgjør om lag åtte hundre hyllemeter. I magasinet ligger tellingene i den originale emballasjen som byens folkeregister oppbevarte dem i etter at de hadde gjort nytten sin i statistisk sammenheng. Inne i emballasjen ligger folketellingene ordnet etter adresse og stigende husnummer. Ingen ting skiller den ene lista fysisk fra den andre. Papiret, som er sterkt syreholdig, gir i tillegg et miljø for papiroppbevaring som på sikt kan føre til at listene for-vitrer.

Emballasjen er dessuten ganske skranten og tåler dårlig de store mengdene folketellingslister som ligger inni dem. Åtte-ti kilo veier de tyngste boksene. Noen må hentes fra øverste hylle, bæres til traller, lastes over i heis, så til bord eller tralle, og overleveres bruker på lesesalen.

Høy puls,

Pulsen stiger hos brukeren når boksen ankommer lesesalsplassen. Vil han -endelig finne oldemoren sin? Boks merket Erlingsgade t.o.m. Fossv. fra 1909 åpnes hurtig. Lokket som sitter på, faller av etter at mange har gjort det før ham. Erlingsgade ligger øverst. Så Erling Skjalgsøns gade, Etterstadgaden og der: Eugenies gade. Pulsen stiger enda et hakk og svette samler seg som en dam i håndflaten da det gulbrune omslaget rundt samtlige adresser i Eugenies gade brettes ut. Nr. 1, nr. 2, nr. 3 og helt fram til Eugenies gade 9. Ingen Anne Johansen i 1. etasje, og ingen der, eller der, Men der! I Eugenies gade 9, oppgang 2, på personliste 2; der er hun! ”Anne Johansen, tjenestepige, født i Høland, 28/8-1882. Kan det hende at hun var tjenestepige på samme sted også i 1910? En ny boks må bestilles! Rekvisisjon fylles ut, boksen fra 1909 forsvinner ned i dypet til sin vante hylle, og 1910 hentes fram.

Slik går det slag i slag, med boks etter boks. Personene som står innskrevet på folketellingslistene er for lengst døde og lider ikke, men det gjør papiret. Det aller eldste materialet er derfor blitt mikrofilmet og blir bare tatt fram når mikrofilmen en sjelden gang er for dårlig til å leses. Men det gjelder bare materialet fram til og med 1908. Ennå finnes 575 hyllemeter med folketellinger. Noen meter er riktignok sperret for innsyn i henhold til offentlighetsloven, men det aller meste er i jevnlig bruk på lesesalen.

Mikrofilming og ompakking

Hva må så til for at en av våre største kulturskatter ikke skal forvitre mellom hendene på våre brukere?

Mikrofilming og/eller skanning av samtlige årganger fra 1909-1954 vil løse slitasjeproblemet. Publikum vil på sin side kunne se tellingene som før, enten på mikrofilmterminaler eller på PC. Men folketellingenes "lidelser" er ikke over med dette. En forsvarlig oppbevaring av folketellingene for all framtid krever at samtlige tellinger pakkes om til et "syrefritt miljø", med bokser og omslag som er egnet for langstidslagring. Et slikt arbeide må helst gjøres forut for mikrofilmingen og/eller skanningen. I tillegg vil det av framfinningsgrunner være fordelaktig at alt registreres, særlig med tanke på å publisere et katalogverk på Byarkivets nettsider. Totalt vil dette arbeidet utgjøre omlag elleve årsverk.

Byarkivet har per i dag ikke de ressurser som trengs til dette arbeidet. Vi følger imidlertid situasjonen nøye, og håper at vi slipper å gå til det drastiske skritt at de mest sårbare og "slitte" årgangene må sperres for bruk på lesesalen. Dette vil i så fall ramme våre brukere hardt, og være en siste utvei for å redde et skattet arkivmateriale som ikke bare sier noe om slekt, men som med en forskers øyne er særdeles verdifullt når man vil finne hvem byens befolkning har vært og hvordan de har gått inn i historien som borgere av Kristiania/Oslo.

Til våre lesesalsbrukere må vi si: Hjelp oss å ta vare på denne kulturskatten, høy puls til tross. Skånsom behandling av folketellingene er den første forutsetning for at de fortsatt kan brukes av dere.

TOBIAS 3/2005