[Oslo kommune, Byarkivet]

Folkeregistrering - en kronologisk oversikt

Slektsgranskere og andre som er ute etter kunnskap om tidligere tiders Oslofolk har mange kilder å velge mellom, både her i Byarkivet og i Riksarkivet/Statsarkivet.  Vi gir deg her en oversikt over hva som finnes og hvor du bør lete.

Av Terje Bergersen og Torgrim Hegdal

I flere hundre år har det vært av stor betydning for statsmakten  å holde orden på sine undersåtter. Hvor lenge manntallsføring har vært utført i Norge vet vi ikke, men skal vi holde oss til det vi finner i arkivene, står 1500-tallet som en slags begynnelse på det hele. Folketellinger derimot, gjennomført ut fra statistiske hensyn, hadde sin opprinnelse i annen halvdel av 1700-tallet, og ga etter hvert et mer komplett bilde av befolkningen.

I eldre tid var det særlig av militære og skattemessige hensyn at myndighetene beordret manntallsføring. De eldste bevarte skattemanntallene stammer fra tidlig på 1500-tallet, og de eldste militære fra 1600-tallet.

Styrkingen av statsmakten, ved innføringen av eneveldet i 1661, førte til en endring som vi nyter godt av i dag.  Kildetilfanget til norsk lokalhistorie er  generelt bedre for perioden etter 1661. Store matrikkel- og manntallsarbeider ble utført over hele riket, og de økte i antall etter hvert som statsmakten festet sitt grep om allmuen. Bare i Byarkivet har vi bevart en rekke skattemanntall, som ikke bare er interessante for historikere, men også for slektsgranskere.

Skatt og næring

Manntall over strandsittere (husmenn) og personer som drev borgerlig næring i Drammen uten borgerskap, fra 1660-årene, er et eksempel på det som er bevart. Tidligere arkivar i Byarkivet Leif Thingsrud har stilt spørsmål ved om strandsittermanntallet ble opptatt av byens myndigheter etter ønske fra kjøpmanns- og håndverkerstanden for å fjerne den konkurransen småhandlerne og bygdehåndverkerne ga dem. At en mektig gruppe som byens kjøpmenn og håndverkere hadde en slik makt over de lokale myndighetene er verken oppsiktsvekkende eller enestående. Kjøpmenn og håndverkere var priviligerte av kongen, dessuten hadde statsmyndighetene sine egne motiver for å få kontroll med ladesteder og forsteder. Ved å dirigere så mye som mulig av handelen inn i byens egne kramboder, var det lettere å kunne kreve inn toll og andre avgifter. Byprivilegiene var således en aksept fra myndighetenes side for at borgerne og staten hadde felles økonomiske interesser. Sammenkoplingen mellom statlige og "kommunale" interesser ser vi også i de ordinære skattemanntallene for byen. Byarkivet har åtte manntall fra 1600-tallet, 22 fra 1700-tallet og en nærmest komplett serie fra 1800-tallet. Med noen unntak, hvor også særskatter er tatt med, dekker skattemanntallene innkreving av grunnskatt og næringsskatt. Byens kemner sto for innkrevingen av skatten, som etter stiftsamtmannens instrukser både gikk til statskassa og til bykassa.

To andre bevarte manntall, som ble tatt opp med den hensikt å beskytte byens privilegier, er fortegnelse over "Taxerede Leiehuusfolch" i Christiania, Bragernes og Strømsø fra starten av 1660-tallet og Manntall for byens forsteder: Vaterland, Pipervika, Gamlebyen, Bymarka ved Sagene, Grønland samt Bragernes og Strømsø, opptatt av rådmann Claus Alexanderssen Hoppener i 1683. Fra 1700-tallet finner vi dessuten den såkalte borgerboka, som viser personer som er innvilget borgerbrev i Christiania. Registeret ble opprettet ved en politianordning av 12. februar 1745 der politimesteren i Christiania ble pålagt å påse at ingen uberettiget drev handel eller håndverk. For å kunne kontrollere dette pålegget, lot politimesteren alle som hadde borgerbrev som handelsmenn eller håndverkere møte fram for å anvise sine respektive borgerbrev. Borgerbrevene som ble framlagt ble innført i en protokoll med borgers navn, næringens art, dato for borgerskapets ervervelse. Det ble også påført når borgerbrevet var anvist for politimesteren. Protokollen ble ført helt fram til 1799, og trykt i 1921, etter forarbeid av kommunearkivar Stian Finne-Grønn.

Fra samme århundre er det bevart et brannutstyrsmanntall for Christiania, utarbeidet av magistraten i 1787. Hensikten var å kartlegge det brannutstyret som byens mange hus og gårder til en hver tid skulle ha. Fortegnelsen viser ikke bare hvordan deler av byens brannvesen ble organisert, men gir også et komplett bilde av alle eiendomsbesitterne i byen.

Flere typer manntall er å finne i Byarkivets gjemmer, og når sant skal sies finnes det ikke en komplett oversikt over alle manntallene fordi de ligger spredd rundt i de store mengder arkiver etter byens kemner. Problemet, ut fra en slektsgranskers ståsted, er at manntallene bare gir oversikter over den mannlige delen av befolkningen, og da bare de med inntekt eller eiendom. Folketellingene derimot er ment å favne alle innbyggere i et område. Hva finnes så av folketellinger for hovedstaden før 1905?

Ulike tellinger

Før vi skaffer oss en oversikt over dette feltet, er det viktig å peke på ulike typer tellinger.

Et hovedskille går mellom dem vi kan kalle de nasjonale og de lokale. De nasjonale ble utført av staten og skulle dekke hele riket. Selv om materiale fra noen områder kan ha gått tapt i ettertid. Disse har på grunn av statistikkloven av 1907, hundre års klausul.

De lokale tellingene ble derimot, uten unntak, gjennomført av kommunene. Her kan vi igjen dele inn i tellinger som dekker hele kommunen eller, spesielt i tidligere tider, krets- og rodelister som altså dekker deler av byen eller landdistriktet. I det etterfølgende skal vi stort sett konsentrere oss om folketellinger knyttet til Kristiania og landkommunen Aker, altså den nåværende Oslo kommune. Dessverre er alle Kristianias kommunale tellinger før 1899 gått tapt, med ett unntak. Finnes det så statlige folketellinger som kan brukes som erstatning for å spore opp byens borgere?

De første statlige tellinger

Landets første folketelling ble gjennomført 15. august 1769. En hel befolkningsgruppe mangler i denne tellingen. I tråd med tidens tankegang ble ingen militære mannskaper tatt med. Dette ble sett på som en statshemmelighet, og en reell fare hvis fiendtlige makter avdekket Danmark-Norges soldatpotensiale. Tellingen ble også gjennomført i hele Danmark-Norge. I Danmark nominativ (med navn), i Norge nummerisk (uten navn).

Den første landsomfattende nominative tellingen for Norge ble gjennomført parallelt med Danmark 1. februar 1801, og har blitt betegnet som den eldste, mest nøyaktige og mest fullstendig telling i global sammenheng. Flere historikere har likevel påpekt at som grunnlag for befolkningsstatistikk har den sine mangler. Ser en på det nominative aspektet må den likevel sies å være unik. I Kristiania var det magistraten som sto ansvarlig for tellingen med hjelp av rodemestre. I Aker var det soknepresten med praktisk hjelp fra kirkesangere og skolelærere som gjennomførte det hele. Her er opplysninger om navn, bosted, yrke og alder. Det må nevnes at nesten alle i tellingen er oppført med feil alder! Dette fordi det den gangen var mest naturlig å oppgi alder ved kommende bursdag og ikke alder på tellingstidspunktet. Tellingen er tilgjengelig i Digitalarkivet og RHD (Registreringssentralen for historiske data), og originalen finnes på Riksarkivet.

Tidspunktet for tellingen var valgt med omhu. Februar var en stille måned uten de store folkeforflytnigene som skjedde vår, sommer og høst på landet i forbindelse med onnearbeid og fiskerier.

I årene etter 1801 var det statlige tellinger i år som endte på fem. Disse var bare nummeriske, fordi de kun ble laget som grunnlag for befolkingsstatistikken. På tross av dette eksisterer det ca. 180 folketellinger fra hele landet fra denne perioden. En av dem er svært viktig for slektsgranskere. Den ble gjennomført som nominativ telling i Kristiania i 1815. Denne er lite kjent, på tross av at den dekker 22 av byens roder i tillegg til festningen og tukthuset. Hele tellingen befinner seg i Statsarkivet i Oslo på mikrofiche.

Aker telles

For resten av nåværende Oslo, det vil si det daværende Aker landkommune, finnes det noen tellinger som må gå inn i kategorien rodelister. Fra 1860 finnes en telling som dekker Sørkedalsfjerdingen. Fra 1843 eksisterer fortsatt lister fra fire roder. I tillegg er det lister for årene 1832-36 og 1840-42, og hver av disse åtte dekker nesten hele Aker. Med unntak av 1834-tellingen som ligger i søkbar form på Byarkivets hjemmesider, finnes disse kun i original i Byarkivet. Årsaken til at tellingene ble gjennomført var trolig at man trengte en oversikt over hvem som skulle skattelegges i forbindelse med skole- og fattigskatten. Den praktiske gjennomføringen ble derfor gjort av skolelærere og rodemestere.

Nasjonen telles

Den nummeriske tellingen av 31. desember 1865 er den første tellingen som nevner husmannsplassene ved navn. Samtidig har den kun alder og ikke fødselsår på personene. Det er her en hovedliste for hver by med nummerering av eiendommene. I tillegg er det en egen liste hvor beboerne er ramset opp. Vi er her så heldige å ha alfabetisk gateregister for Kristiania. Dette er likevel ikke så nødvendig lenger, så lenge tellingen ligger ute på digitalarkivet og RHD i søkbar form. Originalen befinner seg for øvrig i Riksarkivet.

Uvisst av hvilken grunn valgte myndighetene å gjennomføre en folketelling 31. desember 1870, men kun for byene. Den finnes likevel ikke for byer i Øst-Finnmark, Rogaland og deler av Østlandet. Originalen finnes i Riksarkivet, men den er den eneste av tellingene som ikke er mikrofilmet, og er derfor av de minst kjente. Det finnes ikke registre for denne, og den er derfor vanskelig å finne fram i. Unntaket er Kristiania hvor tellingen er ordnet alfabetisk etter gatenavn. Skjemaene er ulike fra by til by, noe som tyder på lokal utforming og gjennomføring.

Det ble gjennomført statlig landsomfattende telling 31. desember 1875. For hver tellingskrets er det ført en hovedliste som utgjør et register til alle personlistene i kretsen. For Kristiania er det egne personlister for hver leilighet. Her ble det i tillegg ført huslister som omfatter hele bygningen. Tellingen for Kristiania finnes  i original i Statsarkivet i Oslo og er søkbar på Digitalarkivet.

Selv om 31 årganger av Kristianias kommunale tellinger er kassert, er 1883-årgangen bevart for deler av byen (4. januar 1883). Det er viktig å merke seg at alle de bevarte kommunale tellingene i perioden 1883 – 1908 er overført til mikrofilm i Byarkivet, hvor også originalene ligger.

I 1872 kom Den internasjonale statistiske kongress til enighet om at tellingsarbeidet skulle samkjøres internasjonalt slik at "alle" land holdt tellinger i år som endte på null. Vedtaket fra 1872 trådte først i kraft noen år senere, og dette førte til det eiendommelige at myndighetene valgte å utsette 1885-tellingen fem år, med unntak av i byene og i Øst-Finnmark. Derfor finnes det en Kristianiatelling for dette året (31. desember 1885) i original på Statsarkivet i Oslo. Tellingen finnes også på mikrofiche i Byarkivet.

På grunn av vedtaket fra 1872 ble det gjennomført en statlig folketelling 1. januar 1891. Det spesielle med denne er de ulike skjematypene som er brukt. Det er ikke personlister som i de andre statlige tellingene, men derimot en seddel per person i "seddelhefter" som igjen er pakket inn. Dette gjør den mindre håndterlig og dette er noe av årsaken til at den ikke er digitalisert og lagt ut på nettet. Heldigvis er den tilgjengelig på mikrofiche, og det er utarbeidet gateregister for Kristiania, men naturlig nok ikke for Aker.

På grunn av tiårssyklusen ble det gjennomført statlig telling 3. desember 1900. Dette er den siste statlige telling som er offentlig tilgjengelig, både i Digitalarkivet og RHD.

Kristiania telles

For Osloområdet har vi kommunale tellinger i de fleste årene fra 1899 til 1954, i tillegg til at Aker (Oslo utenfor Kirkeveiringen) hadde egne tellinger i 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939.  De kommunale tellingene har kun seksti års klausul.

Byarkivets kommunale folketellinger er i likhet med de statlige sortert på tellested, i Oslo gateadresse, i Aker vei, nummer og villanavn.

De kommunale folketellingene i 1899, 1901, 1902, 1903 og 1904 ble alle avholdt den 31. desember og inneholder begrensede opplysninger. Det er ett stort skjema for hvert hus. Mens det i 1899 og 1901 stilles en del spørsmål om huset, samt at det listes opp løpenummer, etasje, navn, fødselsår, kjønn, fødested, yrke og sivilstatus, blir det i 1902 og 1903 i tillegg spurt om man har vært arbeidsledig i den senere tid.

I 1902, 1903 og 1904 er det Kristiania kommunes statistiske kontor som ber om opplysninger, og i 1904 kommer det for første gang spørsmål om innflyttingsår til Kristiania for personer "der er født udenfor byen", og dette spørsmålet gjentas i 1905 og 1907.

 

Folkeregisteret etableres

Ved opprettelsen av Folkeregisteret   skjer det flere forandringer på tellingsskjemane. Kristiania kommunale folkeregister ville ha greie på mye mer  enn ved tidligere tellinger, og lagde nye skjemaer ved tellingen 31. desember 1905. Det ble sendt ut ett samleskjema for hver leiegård, og egne skjemaer for hver enkelt leilighet. Til glede for dagens slektsforskere ba de, i tillegg til mye annet, også om fødselsdato, fødested, statsborgerlig forhold, "når flyttet De til Kristiania" og "hvor bodde De for 1 år siden?"

De siste spørsmålene dukker opp i de aller fleste av de senere tellinger og det betyr at om man er heldig, og starter letingen etter slekten nærmest mulig vår egen tid, vil man kunne nøste seg bakover år for år helt til 1904. Da vil man få med seg både fødsler og dødsfall, når barn flytter hjemmefra, ved siden av at skjemaene også forteller om antall rom, husleie, når elektrisk lys er lagt inn i leilighetene og mye mer.

I 1906 er det ingen telling, men det er ikke mer enn tretten måneder mellom 1905 og 1907-tellingen, for fra dette året begynte man å telle den 1. februar, og det fortsatte man med til 1920. Aberet med denne rekken er at 1911 mangler fordi den statlige tellingen i 1910 var på slutten av året, og da ville man ikke plage byens befolkning med nok en telling kort tid efter denne. Aker hadde her tellinger 1. desember 1917 og 1. desember 1918.

Fra 1921 telles det 1. desember både i Oslo og Aker, og i Oslo gir det et brudd, siden det er 22 måneder mellom de kommunale tellingene i 1920 og 1921. Her har det nok en gang vært statlig telling imellom, og det var det også i 1930, derfor var det ingen kommunal telling dette året. 1939-tellingen mangler også i rekken vår, fordi det ble tatt en statlig telling 7. oktober. Aker kommune sjenerte seg imidlertid ikke for å ta en siste Akertelling dette året.

Krig og fred

I 1940 har den "nye tid" kommet, og tellingen fant dette året sted den 15. september, mens i 1941, 1942 og 1943 telles det igjen 1. desember.

Folketellingene under krigen må vel tas med en klype salt på grunn av situasjonen, og okkupasjonen kan også være grunnen til at vi ikke har kommunale tellinger i 1944 eller 1945. Men i 1946 ble det telt, den 10. april. Og i 1947, hvor tellingen er ekstra stor i fysisk omfang, la man seg på 3. november som telledato.

1. oktober 1948 er den tellingen som vel imøteses med størst lengsel av slektsforskere, for da telles for første gang den nylig utvidede kommunen. Oslo og Aker ble slått sammen 1. januar 1948.

1. oktober er også telledatoen for årene 1949, 1951, 1952, 1953 og 1954, som alle med tiden vil bli tilgjengelige for publikum. De dekker som 1948 selvfølgelig hele det nye StorOslo. Noen av årene er Aker helt integrert, mens andre år er Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand skilt ut for seg.

Folketellinger og manntall, enten de er statlige eller kommunale, gir et øyeblikksbilde av hovedstaden. Men når en så setter sammen disse bitene så skapes et nettverk som fanger opp de aller fleste innbyggerne i det nåværende Oslo gjennom flere århundrer. En ser forandringer som skjer over tid. For slektsgranskere vil folketellinger fungere både som primærkilde og som kvalitetssikring. Vanligvis var det jo mer enn én Hans Olsen i Kristiania. For forskere som søker opplysninger om folk som har bodd i byen, gir folketellingene dem en mulighet til å komme nært inn på folk flest.

Folketellinger og manntall

Målet med en folketelling, er å favne alle innbyggere i et område. Hvis derimot personlistene begrenser utvalget til bestemte kategorier innbyggere, for eksempel alle voksne menn, skattepliktige eller fattigunderstøttede, må det betegnes som et manntall.

Noen av skattemanntallene vi nevner i denne artikkelen kan du se på Byarkivets nettsider: www.byarkivet.oslo.kommune

Litteratur

Leif Thingsrud: "Kilder til personalhistorie i Oslo" Tobias 1/93

Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: Våre røtter - håndbok i slektsgransking for nybeggynnere og viderekommende, Cappelen 2001

Riksarkivets nettsider: www.riksarkivet.no

TOBIAS 3/2005