[Oslo kommune, Byarkivet]

Tivoli og søte fristelser

Av Gro Røde

Adressebøkene for Kristiania er en unik byhistorisk kilde. Disse er blitt gitt ut årlig siden 1879. I 1905-årgangen studerer vi bransjeregisteret, for å vite litt om byens forlystelser.

Vi holder oss i sentrum, i området rundt de tre monumentalbygningene: Nationaltheatret, Universitetet og Stortinget. I århundrer har byens befolkning trukket hit ned for å la seg underholde, promenere og se på bylivet. Hver eneste dag samlet mennesker seg rundt musikkpaviljongen i Studenterlunden for å høre på militærmusikken som spilte to ganger om dagen. De mest musikkinteresserte stod nærmest og hørte på, og jo lenger ut i sirklene, jo mer opptatt var man av å prate og se - eller bli sett.

Søtt og godt

Det var nok av søte fristelser i ”Konfekteriene”. I Karl Johans gate 3 lå da, som nå ”Freia chokolade”, i nr 27 lå konfektforretningen med det salige navn: ”Børnenes Paradis”, og noen steinkast lenger ned, i nr 20, lå konfektutsalget med navnet: ”No name”. I Akersgata lå både Øyens og ”Perfect” og fristet med sine konfekterier. I Stortingsgaten 14 lå Hollændergaardens Konfektforretning samt et gledens sted omtalt ved navn Motion Keglebane. Ville man sitte ned og nyte konditorienes verker var det muligheter både hos Halvorsen i Prinsens gate 26 b, hos Berge i Karl Johans gate 4, hos Alliance Conditori i Karl Johans gate 31 eller hos Hansen i Universitetsgaten. I Drammensveien 72 lå konditoriet ”Bon Mot”. Deilige kaker fikk man også fra ”Bagere” som Samson i Karl Johans gate 20, Møllhausen i nr 17, samt Berge og Bordoe som begge lå lenger ned i Karl Johans gate. I Stortingsgata 2 lå Narvesens kioskkompagni, med konsesjon for kun å selge aviser, tidsskrifter og reiselektyre.

Caféer og restauranter

Ville man hvile føttene, sitte ned og leske strupen med noe varmt eller kaldt, med eller uten - kunne man for eksempel gå til Fix Café eller Elim afholdscafe i Universitetsgata eller til Culmbacher Hof  i Karl Johans gate 45. Grand Hotell, i nr 31, lå og lokket med meny, kjendiser og miljø. I nr 33 lå restauranten Den blå Grotte og Hotell Nobell, mens hotell Belvedére lå i nr 35. I Stortingsgata lå spisestedene tett: I nr 8 lå du Boulevard Hotell, M Marlow hadde vinforretning i nr. 10, i nr 18 fantes Frokostbørsen II, Restaurant Tivoli og Middagsbørsen  i nr 20, mens ”Continental” Hotell lå i nr 22 og i nr 32 fantes Restaurant

Nordland. Like ved Stortinget lå populære Frimurer logens Café & restaurant i Nedre Voldgate 19.

Kino og teater

I Stortingsgata 12 holdt Kinematograf-Theatret til. Det åpnet 1. november 1904 og var Norges første selvstendige kino. I filmens spede begynnelse hadde den først inngått i varietéprogram og blitt vist i store og fasjonable lokaler. Fra 1904 ble filmen vist i relativt små og enkle lokaler med plass til opptil ca 100 publikummere. Bak denne nye etableringen og revolusjonen i fornøyelseslivet stod kontorist Hugo Hermansen. Og nå dukket de opp flere steder slik at det i 1906 fantes syv kinematografer i byen. Nationaltheateret stod ferdig i 1899. I 1905 var det fremdeles nytt og står omtalt i den generelle rubrikk: D. Offentl. Bygninger, Museer og Theatre med diverse opplysninger som at arkitekten var Henrik Bull, Teaterchef: Bjørn Bjørnson og Kapellmester: Johan Halvorsen. Teatret hadde den største annonsen i adresseboka; et dobbeltoppslag på blå kartong, tydelig sponset av O.M Halvorsen Vine & Spiritiuosa med adresse Carl Johans gd. 5, telefon 1290. I gateoversikten står teatret oppført som Stortingsgaten 15 og var bebodd av vagtmester Jul. Larsen. I Theatrerubrikken står kun to andre teater oppført: Fahlstrøms theater i Torve Gd. 9 og Kristiania Central-Teater, Akers Gd. 38. Koncertlokaler fantes det i Kristiania Festivitetslokale på Grev Wedels pl. 2, i Turnhallen i St. Olavs gate 25 og hos Brødrene Hals i Stortingsgaten 24/26. Hos sistnevnte var det plass til 700 publikummere. En annen glede fantes det i å oppsøke Koncerthaller og Varietè-Theatre som lå i Bazarhallen, Nytrv. 3 B., Dovrehallen i Storgata 22 eller Tivoli i Stortingsgata 20.

Kristiania Tivoli

Et område beryktet, beskrevet og berømt – var Kristiania Tivoli, i 1905 omtalt som: ”det tidligere ”Klingenberg er det ældste af Kristiania Forlystelsessteder og nævnes allerede Aar 1700.”  Området lå mellom fire gater: Filosofgangen, Bakke-, Klingenberg- og Stortingsgaten, og bestod av, i følge adresseboka: ”en stilfuld Restaurantbygning, et Friluftstheater, endvidere: Cirkus, der bortleies dels til Varieté, dels til Circusselskaber, samt en Theaterbygning.” Sirkusbygningen kunne på 1890-tallet skilte med 2600 sitteplasser pluss kongelosje! Forlystelsestedet hadde stor hage og friluftsteater, og som beskrivelsen sier en variert underholdning. Stedet kunne by på presentasjoner av de siste innovasjoner enten det var fonografen (1877), Kinetoskopet (1888) eller røntgenstrålerne oppfunnet i 1895 – omtalt som ”Professor Røntgens X-Straaler, Videnskabens nyeste Triumf”. Disse ble vist som forestilling samme dag som den første offentlige filmvisning i Norge forgikk på Circus Varieté i Christiania Tivoli.

Like ved, på ”Bestefarstomta” med adresse Stortingsgata 28, skjedde det noe helt nytt dette året da sirkusteltet til sirkuskongen Karl Norbeck ble slått opp på tomta. I hele 25 år kom han hver vår og bød på forestillinger og ettermiddagsmatineer.

I skjønn forening lå de der – fristelser og fornøyelser for alle og enhver. På 1930-tallet var det imidlertid slutt for de mer folkelige fornøyelsesstedene. De kondisjonerte klasser nøt ikke sirkus- og tivolitilbudene. Noe som kanskje kan forklare saneringen av hele Tivoliområdet på 1930-tallet? Karl Johan og promenaden der har bestått, og er til for alle fremdeles. Men det skal mye til for å nå opp på 1905-nivået i hyggelige og storstilte fornøyelsestilbud.

Kilder

Adressebog for Kristiania 1905

Litteratur

Braaten, Lars Thomas og Rita Lindanger: Filmen kommer til Norge. Filmens 100-årsjubileum i Norge. Utgitt av Oslo Kinematografer, 1996

Oslo Byleksikon, Oslo 2000

Kristiania-Ciceronen 1905

 

TOBIAS 1 og 2/2005