[Oslo kommune, Byarkivet]

Mann av huse! Folkeavstemningene i Kristiania i 1905

En skinninnbundet protokoll med ryggteksten: "Forhandlinger for valgforsamlingen i Christiania" som Byarkivet har i sine gjemmer, viser seg å inneholde svært så interessant materiale fra folkeavstemningene i Kristiania i 1905. Landets første folkeavstemning skulle gjennomføres, og alle med stemmerett for stortingsvalg skulle nå få si sin mening om Norge og Sverige skulle fortsette sammen i union. Det var et enkelt og greit valg hvor valgurnene skulle fylles med sedler påført et ja eller et nei til unionsoppløsning.

Av Gro Røde

Referatet i forhandlingsprotokollen forteller følgende: 12. august 1905 holdt Valgstyret i Kristiania sitt første møte i anledning Stortingets beslutning av 28. juli, om å avholde en folkeavstemning om unionsoppløsning. Manntallsregistreringene måtte være i orden, og listen viste at 39 927 personer hadde stemmerett. De stemmeberettigede var alle menn. Oversikten over Manntallet ble lagt ut 11. august, og ingen klager kom inn. Valgstyrets ansvar var da å sørge for den praktiske gjennomføringen av avstemningen som skulle foregå i forskjellige lokaler: Fæstningens gymnastikksal foruten skolene Uranienborg, Bolteløkka, Lilleborg, Grünerløkken, Sofienberg, Wahlsgaden, Kampen og Oslo skole.

Selve avstemningen ble holdt 13. august. Referatet fra folkeavstemningen ved Fæstningen ble ført av fru Cecilie Krog. Foruten henne selv bestod det ”særskilte valgstyret” ved Fæstningen av Borgermester Christie, i spissen for en mannsterk gruppe på ti menn. Valget ble bekjentgjort under en ”1905- rubrikk”, i Kundgjørelses Tidende og, som Krog skriver: ”i en Flerhed af Byens Dagblade”. I lokalet ble Lov om Manntall og Stortingsvalg, Grunnloven og Stortingets beslutning av 28. juli lest opp, og ”Man skred derpaa til Afstemming, der med Afbrydelse mellem kl. 10 og 12 afsluttedes Kl 9 Aften." Alle innkomne sedler, forhåndsstemmer, det brukte manntallsmaterialet og valgboken fra Fæstningen ble forseglet og ”bragt ned til Logebygningen til videre Behandling af det sedvanlige Valgstyre.”

Til Urnene! I broderlig Enighed!

Protokollen fulgte med på lasset, og i denne ble det også ført referater fra møtene i hovedvalgstyret. I Protokollen ble det også ført referatet fra Valgstyrets arbeid utover kvelden, natta og morgenen. Referentens håndskrift er usedvanlig lett å lese, og tilhørte en av de få kvinnene, en som signerer som ”Fr. Gabrielsen”. Valgstyrets gjennomgang av stemmesedlene viste 6476 innkomne forhåndsstemmer. 5161 av disse ble godkjent og blandet med stemmesedlene fra ”de personlig mødende”. 1315 forhåndstemmer ble forkastet.

Hovedgruppen av forkastede forhåndsstemmer var fra 1207 personer som ikke stod oppført i manntallet. Andre ble forkastet fordi de ikke hadde brukt særskilt konvolutt, noen hadde stemt telegrafisk og fra to personer inneholdt skrivelsen ”uvedkommede ting”. Atten stemmer ble avvist fordi det var fra personer som hadde stemt to ganger skriftlig. Stemmer fra førti personer ble avvist fordi de også møtte personlig til valg. Atter 29 sedler ble forkastet fordi de viste seg å være innlevert av personer som hadde fått ”slettet” eller ”suspendert” stemmeretten sin.

For 88 av de personlig frammøtte ble det kanskje både pinlig og sjokkerende at de ikke lenger var stemmeberettiget fordi: ”Undersøgelser viste sig, at disse Personer i det sidste forløbne Aar havde modtaget Understøttelse af Fattigvæsenet”! Det var de med orden på privatlivet sitt, og aller viktigst; med ordnet økonomi, som hadde stemmerett. Det å være i ei økonomisk knipe en liten periode og dermed søke og motta hjelp fra fattigkassa, var nok til å miste stemmeretten ved neste valg.

Valgstyret avsluttet sin ”forretning” med å oppsummere at det samlede antall godkjente stemmesedler utgjorde ”31 137, hvoraf  31 097 lød på ”ja” og 40 paa ”nei”. Forretningen sluttedes derefter den 14. August Kl. 7.15.” Etter ei lang natt kunne Valgstyret tre av og unne seg noen timer søvn. Kanskje undret de seg over det klare resultatet:  I hele Kristiania var det bare førti menn med stemmerett som fortsatt ønsket union med Sverige. Kanskje valgstyrets medlemmer sendte en tanke til alle dem i byen med svenske aner? 4000 svensker hadde stemmerett i Norge, men ikke engang denne gruppen stemte nei til unionsoppløsning.  Avstemningsresultatet i Kristiania skilte seg imidlertid ikke vesentlig fra resten av landet.

Et rungende JA!

Tallenes tale var klar! Folkeavstemningen ga et rungende ja til unionsoppløsning – 368 208 menn stemte for. På landsbasis stemte kun 184 nei til unionsoppløsning, og førti av disse bodde altså i Kristiania. 77% stemte ved første folkeavstemning, på landsbasis var oppmøteprosenten på 85,4%. Kristianiaborgerne var altså ikke så ivrige i denne unionssaken som velgerne i landet for øvrig. Imidlertid mobiliserte saken velgermassen til en langt høyere valgdeltakelse enn ved  stortingsvalget to år før, da deltakelsen var 66%.

Neste referat i protokollen er datert 12. november. Det var  klart for nok en folkeavstemning. Det norske Storting ville nå ha det norske folks mening om det å velge prins Carl av Danmark til Norges konge. Referenten var atter en kvinne: Elise Heyerdahl. I Kristiania var valglokalene åpne  mellom klokka ett og sju på kvelden. Stemmesedlene ble så fraktet til losjebygningen ”for at opbevares under politivagt til næste dag.” Den 12. november hadde kun kretsen som sognet til Fæstningen avgitt sine stemmer.

Neste dag fortsatte avstemningen for de andre valgkretsene. Tilsammen stemte 30 069 personer, ca 75% av de stemmeberettigede. Oppmøteprosenten var identisk med landet for øvrig. Utfallet av denne avstemningen gav et ikke så tydelig resultat som den første. 24 027 personer, ca 80%, sa ja til prins Carl som Norges konge, mens 5960 sa nei.  Det er naturlig å tolke de 20% ”Nei til prins Carl” til hovedsakelig å være representanter for krefter som ønsket at Norge skulle innføre et republikansk styringssystem. Nok en gang var resultatet i hovedstaden på linje med landet for øvrig der 79% av stemmene støttet  valget av prins Carl som konge. De øvrige ønsket i realiteten at Norge ble en republikk.

Kilder

Magistratens arkiv: "Forhandlinger for valgforsamlingen i Christiania 02.11.1829–13.11.1903[sic]"

Litteratur

Helland,  Amund: Norges land og Folk, Kristiania 1918

Biografisk leksikon, Oslo 1999

Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990

Levende Historie, nr. 1 2005

www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/www.nb.no/baser/1905/

TOBIAS 1 og 2/2005