Kirke i en husrekke

Det mest synlige vedtaket Bystyret gjorde høsten 1904 var at de ga klarsignal til byggingen av Frogner kirke. Forut for vedtaket lå en lang strid om plassering, hvor særlig tanken på at en kirke ikke behøvde å være frittstående og med et grøntareal rundt, skapte stor uenighet.

Av Leif Thingsrud

Frogner menighet ble opprettet i 1898, men allerede i 1894 var en tomt ved Gimle blitt kjøpt inn for oppførelse av en kirke for et eventuelt nytt sogn på vestkanten. I 1900 begynte arbeidet med å planlegge et nytt kirkebygg, men tomten var begrenset, og man hadde valget mellom ytterligere grunnerverv eller å bygge kirken inn i en husrekke. Formannskapet gikk for det siste, og innbød Bystyret til å vedta at det ikke hadde noe "… at erindre mod, at den for Frogner menighed bestemte kirke, der bliver at opføre i Bygdø allé no. 36, lægges indebygget i en eventuell husrække." Da kom det inn et brev fra eieren av naboeiendommen, generalkonsul Petersen, om at han fritt ville gi kommunen tilleggsgrunn for at det kunne bygges en frittliggende kirke, men på betingelse av at bygningene på denne grunnen ikke måtte bli rørt før etter en tidsfrist han selv skulle sette. Dermed var avisdebatten i gang, og det kom opp flere forslag om kirkens plassering.

Da saken endelig kom opp i Bystyret sommeren 1902 forelå det hele seks alternativer – tre med en frittliggende kirke på en "øy" ute i Bygdø alle, to med en frittstående kirke på sørsiden av gata, og en med en kirke innebygd i husrekka på sørsida. Rent prismessig falt det siste klart billigst ut, da det krevde minst grunn og minst utlegg til parklegging omkring. I formannskapet var meningene delte, men med ordførerens dobbeltstemme gikk innstillingen ut på at man ville ta omkostningene ved en frittliggende kirke midt i gateløpet. Også i Bystyret var meningene delte, og forslag etter forslag falt inntil forslaget om en innebygget kirke til slutt fikk flertall. Dette avfødte en del korrespondanse med departementet, for det var ikke alle som ville akseptere løsningen. Den var jo helt ukjent i Norge, selv om den hadde lange tradisjoner i mellomeuropa og det også var bygd slike kirker i våre naboland.

Først våren 1904 var alle hindringer ute av veien, og magistraten kunne legge fram et forslag til arkitektkonkurranse. Formannskapet satte ned en bedømmelseskomité med stadsarkitekt Baltazar Lange som formann og med arkitektene Hansteen og Stein, sogneprest Klaveness og overlærer Stenberg som medlemmer. Innleveringsfristen var i midten av oktober og det kom inn hele 31 utkast. En måned senere forelå dommen. En enstemmig komité ga Ivar Næss førstepremien, Kr. Biong andrepremien og Finn og Sverre Knudsen tredjepremien. Magistrat og formannskap sluttet seg til.

I Bystyret protesterte imidlertid Arbeiderpartiets Dines Jensen mot oppføringen, da midlene ville måtte lånes. Kirkene sto tomme mesteparten av årets dager, hevdet han, og påpekte at menighetene i tillegg måtte leie mer praktiske lokaler til de forskjellige aktivitetene. Han stemte derfor mot et slikt praktbygg, men ble alene om det. Kirken ble vedtatt oppført "… i det væsentlige overensstemmende …" med utkastet fra Næss. Arkitekt Nordan tok deretter opp en debatt om ordningen av plassen foran kirken, men fikk lite gehør for et forslag til omregulering av plassen. Ordføreren skar igjennom og fikk forslaget oversendt til formannskapet, og der avgikk det ved en stille død.

Byggingen av kirken kunne nå ta til, og 6. desember 1907 sto den klar til innvielse. I begynnelsen var den faktisk frittliggende, men i 1915 reiste Gimlekomplekset seg rundt den. I 1939 ble et mindre kapell bygd i tilknytning til kirken, som i dag tjener som sognekirke for Frogner foruten at den er et populært sted for konserter i mellomstore formater.

TOBIAS 3/2004