[Oslo kommune, Byarkivet]

Oslos økonomiske kartverk

Helt siden 1833 har det i Kristiania eksistert et "økonomisk kartverk", det vil si detaljerte kartserier som viser topografi, gater, bygninger og eiendomsgrenser. Gjennom tidene er dette brukt som grunnlag for en mengde forskjellige tema- og planleggingskart. I seg selv tegner de gamle kartseriene et interessant bilde av byens utvikling fra 1800-tallet til vår egen tid.

 

Av Line Monica Grønvold

På bakgrunn av den nye bygningsloven fra 1827 måtte alle tomter og grunneiendommer som var underlagt byens jurisdiksjon, måles opp og kartlegges innen utgangen av 1833. Dessuten skulle det utarbeides et generalkart over byen i målestokk 1: 2000, senest tre år etter oppmålingen av alle byens eiendommer. Både spesialoppmålingene og generalkartet ble utført av stadskonduktør Grosch. Betaling for generalkartet ble gitt i 1836 og 1837. Det kom etter hvert bestemmelser om jevnlige oppdateringer av kartene.

Groschkartene

I Byarkivets Grosch-samling finnes ett oversiktskart samt detaljkart på flere plater, som utgjør vår første kjente økonomiske kartserie som dekker hele byen. Alle Grosch-kartene er håndtegnede og forholdsvis beskjedent kolorert. Vann og skrånende terreng er tydeliggjort ved hjelp av skravering og laveringsteknikk. På noen av kartene er det inntegnet veier og planlagt bebyggelse som ennå ikke var opparbeidet. Eiendommenes matrikkelnumre er tatt med på detaljkartene, slik at vi kan jevnføre med samtidige skatteprotokoller i Byarkivet og finne eiere og datidens verdisetting av eiendommene.

Et kart fra høsten 1847 viser hele byen. En påtegning viser at dette oversiktskartet ble utarbeidet eller offentliggjort "Med Hensyn til de nye Gadeanlægs Navne". Noen detaljkart kan være fra 1830-tallet. Ett av disse viser hjørnet Fredensborgveien / Maridalsveien, med byens hovedvannledning fordelt i fire separate vannledninger til byen: Festningens ledning er tegnet i rødt, Mellomverket i blått, Gamleverket i gult og Nyverket i grønt. Ett annet viser østligste del av Kvadraturen og Borkehullet, den gang et basseng i havneområdet mot Bjørvika på sydsiden av Oslo børs. Flere kart dokumenterer en by i utvikling. To kartblad dekker ett og samme område av Kvadraturen, Pipervika og området øst for slottsbygningen, som da var under oppføring på Bellevuehøyden. De to kartene viser ulike stadier i byens utvikling. Karl Johans gate var foreløpig ikke inntegnet på det ene kartet, mens det andre viser opprinnelige planer for Universitetet og Slottsveien, dvs. Karl Johans gate – med bygningskompleks på begge sider av hovedaksen til slottet og tre nye gateløp ut fra slottsplassen. Planene støtter en datering av det seneste kartet til 1840-tallet.

Næser-kartene

En ny bygningslov fra 1842 bestemte at generalkartet over byen og dens grunn skulle revideres hvert 25. år på byens bekostning. Magistraten henvendte seg til daværende rittmester J. W. G. Næser, som tilbød å levere detaljkart i målestokk 1:1000 og et oversiktskart i 1:5000. Førstnevnte kart skulle leveres på 26 kartplater, med to trigonometriske (oppmålte) punkter innenfor hvert kartblad. Et beløp til dette arbeidet ble bevilget i 1855. De nye kartene viste gater, men ikke de enkelte tomtegrenser eller bebyggelse.

Allerede et par måneder etter at Næser hadde ferdigstillet sitt kartarbeide, kom lov av 5. august 1857 om utvidelse av Christiania, med pålegg om oppmåling av nye byområder. Stadskonduktøren erklærte at han ikke ville påta seg dette lovpålagte kommunale oppmålingsarbeidet for det halve beløpet av hva loven tilsa. Heller ingen andre meldte seg villig til å utføre arbeidene mot den angitte betaling, da magistraten utlyste kartoppdraget i avisene.

Byarkivet har en udatert og usignert kartserie som trolig ble utarbeidet i forkant av byutvidelsen i 1859. Et av kartene viser området mellom Grønlia, Nedre Foss og Galgeberg. Den nye jernbanetraseen, som ble åpnet nordover mot Eidsvoll i 1854, er korrigert inn på dette kartet. Detaljen er illustrerende, men gir ingen definitiv datering, fordi kartbladet godt kan tenkes å være tegnet på et eldre grunnlag.

En bystyresak den 11. august 1858 førte til en bevilgning på tre tusen spesidaler til kartarbeidet. Saksdokumentene viser at Næser et knapt år i forveien hadde tilbudt seg å utføre kartarbeidet. Næser bemerket at et pristillegg måtte beregnes, på grunn av besværligheter med å oppmåle enkelte detaljområder som blant annet Grønland, Galgeberg og Enerhaugen, foruten å kotere terrengets helling ved Akerselven. Hver enkelt målebordplate ville beløpe seg til totalt 110 spesidaler, men en del besparelser var forventet idet målearbeidene skulle utføres av samme person. Selv om ikke Næser ville akseptere billigste pris, fikk han rosende omtale: "Rittmester Næser har som bekjendt allerede udført betydelige Opmaalings- og Kartarbeider for byen, og derved i fuldeste Maal godtgjort sin Dygtighed og Paalidelighed som konduktør..."

Næser ble tildelt oppdraget med detaljoppmåling av nye byområder og områder utenfor den tidligere murgrensen. Det omfattet et detaljkart over byen i målestokk 1:1000, kotert med tre fots ekvidistanse, og et originalkart med femti kartblad oppbevart på sine målebordsplater. Et generalkart i målestokk 1:5000, med seks fots ekvidistanse, skulle være et sammendrag av detaljkartene. Begge kartene ble litografert og utgitt i trykte eksemplarer. Generalkartet ble senere også utgitt i kobbertrykk i 1868.

Byarkivets Næser-kart hører til hans store trigonometriske og geometriske oppmåling i tiden fra september 1855 til 16. mai 1857. Det omfatter områder som lå innenfor murgrensen av 29. august 1855. Kartene er kolorert med en differensiering av ulike typer av hus, uten at dette er nærmere forklart.

Ut fra nummereringen av platene kan vi få en viss pekepinn om hvilke kartruter som inngikk i den opprinnelige bestillingen og også hvilke som ble tilføyet som et supplement til serien, noe som har dreiet seg om en fordobling som ikke gjenspeiles i regnskap eller oversikter.

Mange nyere kartserier

Ved den nye byutvidelsen i 1877 ble det bestemt at de nye områdene og et byggebelte i 1/8 mils bredde skulle inkluderes i en ny kartserie. Arbeidet med dette ble overdratt til byens private oppmålingskontor. Ekvidistansen på de nye kartene skulle være én meter i størrelse 1:1000, og to meter i størrelse 1:5000. Detaljkartene utgjorde 74 blad, som ble litografert i 1880. Generalkartet med seks blad omfattet det beltet av Aker, som ble underlagt byens bygningslov.

Ved reproduksjon av detaljkartene oppstod det vanskeligheter med sammenføyning av kartblad i områder som nylig var innlemmet i bykartet. To ulike kartserier var lagt til grunn, henholdsvis med ett blad fra 1858 for områder innenfor den gamle bygrensen og ett fra 1876 for et nyinnlemmet byområde. Det viste seg at de ulike målingene hadde ulike utgangspunkt. Næser hadde i 1855 og 1858 gått ut fra professor Hansteens koordinatberegning fra Gamle Aker kirkes spir og flaggstangen på Kongens bastion på Akershus festning. Mens det private oppmålingskontoret i 1876 tok utgangspunkt i beregninger fra den geografiske oppmåling, mellom punkter på henholdsvis St.Hanshaugen og Ekeberg. I 1883 ble det bevilget et beløp til nye oppmålinger av det gamle byområdet, etter de nye målepunktene.

Med bygningsloven av 1899 ble kartarbeidet i Aker lagt om. Tidligere hadde Kristiania kommune kartlagt byggebeltet, ca. 1,4 km ut fra bygrensen, i målestokk 1:1000. Aker kommune fortsatte arbeidet, men utvidet kartleggingen til flere områder og ved å tilføye nye oversiktskart i mindre målestokk. De første oversiktskartene kom i 1928, 1932 og 1938, i målestokk 1:10 000. Det første av disse dekket 90 km2, mens 1938-utgaven omfattet 210 km2. Fra 1940-årene kom det oversiktskart som kunne vise tydeligere detaljer, i målestokk 1:5000. Allerede fra 1930-årene kom flyfotografering med i kommunens oppmålingsarbeide.

For Oslos del ble nye detaljmålinger påbegynt i 1914 og 1917, og fullført i 1934. Arbeidene resulterte i 188 kartblad i målestokken 1:500. Et oversiktskart i målestokk 1:4000, stod ferdig i 1923 og var ajourført til og med 1921. Dette kartet ble relativt kostbart. I 1936 kom et nytt, etter delvis omtegning og reproduksjon av det første kartet.

På 1920-tallet fant man at Norges geografiske oppmålings nullpunkt ikke var i samsvar med andre målinger, fordi høydemålingene lå omlag 11 cm høyere enn havnevesenets nullmerke. Dette var likevel ikke en så dramatisk feilberegning som ved foregående kartserie.

I nyere tid er målestokken differensiert i forhold til karttype og byområde. Det vil si at hovedkart for indre byområder er i målestokk 1:500 og ytre byområder i målestokk 1:1000, kommunens oversiktskart får målestokk 1:5000 for bebygde områder og forøvrig 1:10 000. Kartbladene finnes i oppdaterte versjoner fra hele 1900-tallet.

Kilder

Femtiaars-Beretning om Christiania kommune for Aarene 1837-1886, Kristiania 1892

Beretning om Kristiania kommune for Aarene 1887-1911, Kristiania 1914

Aker 1937-1947: Kommunens styre og forvaltning inntil sammenslutningen med Oslo i 1947 (Supplementsbind til Aker 1837-1937), Oslo 1958

Aktstykker fra Aker og Oslo kommune

Byarkivets kart- og tegningsarkiv

TOBIAS 3/2004