[Oslo kommune, Byarkivet]

Kart som historisk kilde

Gamle kart er både interessante og nyttige. De forteller om en historisk utvikling, både i forhold til motiv og fremstillingsmåte. Mange er til og med ganske flotte. Men det er viktig med en kritisk holdning til informasjonen. Gir kartene fullgode fremstillinger? Og fremstiller kartene en historisk virkelighet eller ikke realiserte planer?

 

Av Line Monica Grønvold

Kartets pålitelighet og nøyaktighet må vurderes i lys av den tid og omstendighet det er laget i, hva det skulle illustrere og hvem det var ment for. Karttegnerens intensjoner og hans evner til å fremstille et korrekt bilde fra et gitt tidspunkt kan være usikkerhetsmomenter. Det kan være usikkerhet om parker og haveanlegg med veier, dammer og beplantning skal tolkes som nøyaktige gjengivelser. Kanskje karttegneren bare hadde ment å indikere et grøntområde eller har ønsket å tilføye rene dekorasjonseffekter?

En kan også stille spørsmål til kartgrunnlagets pålitelighet; enten karttegneren kopierer fra annet materiale, baserer seg på egne observasjoner eller andres oppmålinger, nye eller eldre registreringer, eller kanskje bruker muntlige kilder. Å bygge på tilgjengelig og etablert materiale kan by på uventede utfordringer. Det ble smertelig erfart da Næsers omfattende kartserie over byen skulle suppleres utpå 1870-tallet, og det viste seg at det var blitt brukt to forskjellige koordinatssystemer.

En kan tenke seg flere versjoner av ett og samme kart, tilpasset ulike tema og målgrupper. Konfidensielle og hemmeligstemplede detaljer kan utelates eller kamufleres i en offisiell kartversjon som skal være allment tilgjengelig, men likevel godt synlig på et særskilt kart for en betrodd målgruppe eller spesiell fagkrets. Iblant utformes det forskjellige temakart over samme kartgrunnlag. En kartprodusent kan skreddersy flere kartversjoner, forenkle, prioritere og velge hva som skal tilgjengeliggjøres til enhver tid. Med moderne trykketeknikker og digital kartproduksjon vil det være nokså enkelt å utarbeide flere utgaver eller varianter av et kart.

Håndtegnede kart er ofte enkle, men mer unike og eksklusive enn trykte kart. Duplisering kunne nok forekomme i eldre kartproduksjon – om enn med noe mer besvær, så lenge hvert kart måtte utarbeides for hånd. Da kartene ble håndkopiert, kunne viktige detaljer forsvinne eller fordreies ved gjentatt kopiering. Boktrykkerkunsten og grafiske trykkplater ga lettere mulighet til nøyaktig kopiering, så selv de minste detaljer lot seg mangfoldiggjøre ved nye opptrykk. Et kartblad kan trykkes med kombinasjoner av trykkplater, for særskilte utsnitt og kombinasjoner av farver, dekor og detaljer. Trykkplaten kan på enkelt vis brukes om igjen.

Duplisering av håndtegnede kart i nyere tid, er i mange tilfeller gjort ved gjennomslag på ulike papirkvaliteter. Det finnes en del håndtegnede kartskisser fra første del av 1900-tallet som er mangfoldiggjort på denne måten. Samme informasjon kan finnes i flere kvaliteter, for eksempel både på plastbelagt tracing og tynt gjennomslagspapir.

Metodene og materialet som ligger bak utformingen av eldre kart kan det være vanskelig å vite noe sikkert om, hvis ikke det lar seg kontrollere ved annet kildemateriale eller der arbeidsprosessen er nedfelt i en eller annen skriftlig form. Men i mange tilfeller finner vi en henvisning til bakgrunnsmateriale på selve kartet, som oftest da på forsiden. Det kan være en påføring av et journalnummer med referanse til et spesielt beslutningsvedtak, dokumenter, eventuelt en sak. Tegnforklaringer i form av en mer omfattende eksplikasjon kan hjelpe oss til å tyde selve kartet; i forhold til kolorering, symbolbruk eller annet. Men iblant finner vi bare helt nøkterne opplysninger om kartets bakgrunn – målestokk, hvem som laget kartet, når og hvorfor – som i tilfellet med Næser-kartenes tittelblad fra 1857. Så må vi bare gjette oss til videre forklaringer eller søke informasjon i branntakstbeskrivelser eller andre kilder.

Kart viser kanskje ikke alltid en historisk situasjon. De kan også vise fantasifull planlegging og mer eller mindre realiserte planer. Det finnes for eksempel en del kart over festningsanlegg, som Akershus, hvor vi kan være i tvil om kartet dokumenterer en faktisk og forgangen virkelighet. Har det tidligere vært vann i vollgraven, der bilene dominerer Kongens gate idag? Var festningsverkene så omfattende? Og var Kontraskjæret bebygget? På en del kart vil ikke noen nærmere forklaring fremgå, men kanskje kan andre kilder gi en pekepinn.

TOBIAS 3/2004