[Oslo kommune, Byarkivet]

Oslo på kartet

Byarkivets kartsamling byr på materiale fra 1700-tallet til idag. Det er spennende og artig dokumentasjon som spenner mellom realisme, konkrete planer og vidløftige visjoner.

 

Av Line Monica Grønvold

Med unntak av tidlige sjøkart, finner vi de aller første nedtegnede observasjoner for by, land og sjøområder på militære kart, naturlig nok. Både i militærvesen og kystfart var det en forutsetning med gode kart og det var også midler til å produsere dette. Slike gamle kart vil ofte være interessante og informasjonsmettede historiske kilder, og gjerne nøyaktige – såfremt kartgrunnlaget ikke har vært observasjoner fra hemmelig etterretning eller muntlige kilder, noe som kunne resultere i fullstendig fordreide fremstillinger av virkeligheten. Disse gamle kartene vil imidlertid sjelden finne veien til kommunale arkiver. Her møter vi mest kart fra kommunal virksomhet, men også noe med rent privat opphav.

Kommunale beretninger fra 1890-årene omtalte Geelkerks kart fra 1648 som det aller eldste kartet over byen – fra et par tiår etter den store bybrannen og en festningsby under utbygging. Eldre kart er fortsatt ikke kjent. I kommunens eie var to kart ved Stadskonduktørens kontor de eldste bykartene en kjente til da den kommunale beretningen ble skrevet.

De to kartene var et fra 1794, over Christiania by med tilliggende forsteder i målestokk 1:1000, oppmålt av landmåler P. Hirsch, og et fra 1795 over Christianias bymarker i målestokk 1:2000, oppmålt av elevene ved den mathematiske skole. Kartene ble gjengitt i forenklet, sammenføyet utgave i den kommunale femtiårsberetningen fra 1892. Mest sannsynlig er det de samme kartene som ble avlevert til Byarkivet i 2003, det første som original og trykt kopi, det andre kun i form av et stort fargetrykk fra 1940. Hirsch-kartet er antakelig det eldste vi har i Oslo byarkiv.

På kartet over bymarkene, det vil si området vest for Akerselven, kan vi se at hver høyde er fremhevet med skravering. Både bygninger og hager er tydelig avtegnet og merket med farge. Men grøntområdene er ikke nærmere spesifisert med tanke på å fremheve trær, prydhager, dammer, murer eller annet.

Tar vi for oss Hirschs bykart, ser vi at eiendomsgrensene i kvadraturen ikke er tegnet inn. Hvert kvartal er bare merket med en bokstav. Men byens forsteder utmerker seg tydelig med klynger av små eiendommer, hvor hver og en er påført matrikkelnummer, tett i tett utenfor byområdet og i tilknytning til dette. I tillegg er hvert løkkenavn tydeliggjort i skrift. Kartet er ikke kolorert.

Byarkivets trykte kart over bymarkene er utvilsomt lik originalkartet, for noen tiår etter at det ble laget, gjorde byskriveren en utførlig påskrift om dette på forsiden like ved kartusjen. Et skrekk- og skoleeksempel på hvordan gamle kart ikke bør håndteres.

Kartene bærer markante kartusjer: dekorative felt i et hjørne – med plass til tittel, utgivelsesår og signatur. Kartusjer sees ofte på eldre kart, som en kombinert forskjønnelse og innramming av faktainformasjon. Teknisk kyndige hadde ikke alltid kunstneriske anlegg, men da kunne en flott kartusj kopieres.

Utover 1800-tallet ble kartusjer gjerne erstattet med panoramabilder, før kartene ble stadig mer nøkterne, mindre dekorative og kun rent teknisk informative.

By og land i Byarkivet

Andre smakebiter fra våre samlinger omfatter dels enkeltkart og dels serier med et område fordelt over flere kartplater.

Vinterlandbruksskolens oppmålingskart for omkring tyve gårdseiendommer i Aker og Oslo tidlig på 1900-tallet, er en litt spesiell og enkeltstående samling av kilder til noen av gårdene rundt byen. Det er relativt enkle håndtegnede fremstillinger, men interessante tidsbilder som gir et inntrykk av bebyggelse, terreng og skogpartier.

Finne-Grønns kartskisser over Kvadraturen er en egenartet registrering av gårdeiere fra omkring tidlig 1600-tall til 1800. Det er en sekundærkilde som dessverre mangler opprinnelige og konkrete kildehenvisninger, men er bygget over registreringer av skatteligningsmateriale.

Harald Hals/Hovedøy-samlingen utgjør kreti og pleti av kart og planforslag, som for noen år siden ble reddet av Byantikvaren og flyttet til Hovedøya for en lengre tornerosesøvn i Lavetthuset. Samlingen er senere overført til Byarkivet, men er fortsatt under ordning og registrering. Proveniensprinsippet har ikke vært like strengt overholdt gjennom tidene, så hva som i utgangspunktet var Harald Hals’ egen samling, er det ikke helt enkelt å få oversikt over.

Samlingen omfatter en del enkeltkart for planlagte reguleringer i Oslo. I hovedsak dreier det seg om et utvalg av enkeltstående reguleringskart og plankart fra mellomkrigsperioden. Blant en del artige kuriositeter, er en liten serie med planer for utbygging av en forbindelse mellom Bjørvika og Pipervika, en såkalt ringgate – ideer om en fortsettelse av Myntgaten ved en gjennomskjæring av Hornverket, festningens bastion nærmest Kontraskjæret og Rådhuset. Her er også en rekke farverike plankart fra 1920-årene, signert av Winge. Forøvrig kommer noen forholdsvis enkle kartvedlegg til sakdokumenter fra noen av reguleringskommisjonens møter på 1800-tallet. Noen trykte grunnlagskart fra 1850-70-tallet har påføringer for hånd. En del av de gamle originalkartene er avfotografert, da de er i så dårlig forfatning at en bør unngå bruk. En stor terrengmodell av byen omkring 1911 inngår også i samlingen.

Forøvrig mangler vi en oversikt og har heller ingen komplett samling av kartgrunnlag for diverse kommunale og interkommunale planarbeider gjennom årenes løp. Spesielt en del trykket materiale har nok falt utenom det som normalt er avleveringspliktig til Byarkivet.

En spesiell, artig og unik plan, som ad omveier har havnet i våre samlinger, via Bærum kommunearkiv og Byantikvaren i Oslo, er et stort plankart på lerret fra 1932 med et privat forslag til utbygging og regulering av Lambertseter. Kartet kom som en ganske tilfeldig og enkeltstående avlevering til Byarkivet denne høsten.

Mangfold av trykte kart

Kristianias trykte skattetakstmatrikler har forøvrig detaljerte, økonomiske kart i alle utgavene fra og med 1912. Kartseriene viser hus og eiendomsgrenser, men ikke koter og terreng.

I de trykte bøkene med Aktstykker følger det kartvedlegg til en rekke saker. Blant de eldste, er et eldre havnekart og kart fra 1860-tallet for navnsetting på Grünerløkka. For å redde de innbundne kartbladene fra større slitasje, er det planlagt å få disse registrert og skannet, og ta ut egne arkiveksemplarer for alternativ oppbevaring.

Som et vedlegg til den trykte kommunale 50-års beretningen, finner vi et interessant kart over hele Christiania anno 1887. Målestokken er 1:15 000. Kartet viser byens utstrekning før 1859, samt utvidelsene i 1859 og 1878, og med forskjellige bunnfarver markeres bebyggede tomter – hele kvartaler i indre by og bygninger i ytre byområder.

I 25-års beretningen finnes et menighetskart fra 1911. Dette illustrerer menighetsinndelinger og sognegrenser, og kan brukes som supplement til endel eldre kilder som er inndelt etter sogn, for eksempel Helserådets protokoller over anmeldte fødsler og dødsfall, samt kirkebøker.

Blant våre kartserier, er større serier av Grosch og Næser fra omkring midten av 1800-tallet. Disse omtales her i en annen artikkel. Forøvrig har vi Krumms kartserie med fire trykte og kolorerte blad fra ca.1880. Disse kartbladene er ikke daterte, men våre antagelser om datering støtter seg til kjente bygninger og kvartaler som er tegnet inn eller utelatt. Serien er inndelt i henholdsvis et sentrumskartblad, nord, vest og øst. Kartbladene viser også bygningenes materialtyper; skille mellom mur, utmurt bindingsverk og trebebyggelse.

Byarkivet har i senere år mottatt en større avlevering med kart fra Plan- og bygningsetaten. Hovedsaklig utgjør dette kart fra 1900-tallet, bl.a. grunnkart i målestokk 1:500 og 1:1000. Inngangen til kartene skjer via koordinater og koder som må leses og tydes riktig, et omfattende og litt komplisert system hvor en er avhengig av oversiktskart. Tre gamle skap med målebrevskart er avlevert fra samme sted.

Kilder

Femtiaars-Beretning om Christiania kommune for Aarene 1837-1886, Kristiania 1892

Beretning om Kristiania kommune for Aarene 1887-1911, Kristiania 1914

Byarkivets kart- og tegningsarkiv

TOBIAS 3/2004