[Oslo kommune, Byarkivet]

Kaldt jern og heite damer

Arkiver etter organisasjoner innen næringslivet kan være en god kilde til utviklingen av de forskjellige bransjene. I Byarkivet har vi så langt mottatt få slike arkiv. Det mest fyldige av disse er etter Oslo Jernvarehandleres Forening, selv om ikke alt innholdet der er like bransjerelevant.

 

Av Torgrim Hegdal

Oslo Jernvarehandleres Forening ble stiftet så tidlig som i 1896, for øvrig tyve år tidligere enn Norges Jernvarehandleres Forbund. Når dette ble opprettet gikk Oslo-foreningen inn som en lokalforening under denne. Stiftelsesmøtet ble holdt 31. mars 1896 med 28 deltakere. Foreningen eksisterer fortsatt, men det har vært lite aktivitet de siste ti årene.

Høsten 2002 henvendte lederen for foreningen, Kåre Zachariassen fra Zachariassen Jernvare AS, seg til Byarkivet med ønske om at vi skulle se på arkivmaterialet, som da var lagret i hans forretning. Før Zachariassen overtok forretningen i 2001, var det A.G. Nilsson som hadde holdt til i lokalene ved

Birkelunden i over 70 år. Dette var også en sentral mann i Oslo Jernvarehandleres Forening, noe som var årsak til at arkivet ble plassert her.

Seinere samme høst ble sju hyllemeter med materiale overført til Byarkivet. Etter å ha fjernet arkivuverdig og kassabelt materiale sitter vi igjen med knapt fem hyllemeter. Mye har trolig gått tapt i årenes løp, særlig gjelder det alminnelig korrespondanse og regnskaper.

Korrespondansearkivet går tilbake til 1949, mens kassabøkene også dekker okkupasjonstida. Når det gjelder medlemsprotokoller og styreprotokoller, derimot, går disse helt tilbake til 1800-tallet. I tillegg finnes det en egen serie for det såkalte rabattkontoret som eksisterte fra 1938 til 1961. Arkivet dekker altså en periode på nesten hundre år, og gir innblikk i utviklingen som har skjedd innen en del av handels- og næringslivet i hovedstaden. Av mer kuriøst innhold må nevnes en "kalenderpike"-samling. Lettkledte pinup-er fra sekstitallet var sirlig ordnet etter måned. Disse var tydeligvis vurdert som arkivverdige.

TOBIAS 2/2004