[Oslo kommune, Byarkivet]

Oslos multikulturelle arkiver

Prosjektet med å få inn arkivmateriale fra innvandrer- og multikulturelle organisasjoner er godt i gang. En del arkiver er allerede avlevert, og flere organisasjoner og enkeltpersoner har sagt seg villige til å bidra med arkivmateriale.

 

Av Otto Akos Meijer

Rådet for innvandrerorganisasjoner har registrert over 350 organisasjoner – 300 med konkret adresse i Oslo. Mange av disse er små foreninger med få medlemmer og kort levetid, mens noen større organisasjoner har registrert flere underbruk som for eksempel ungdoms- eller kvinnegrupper. Men ikke alle organisasjoner og foreninger er registrert, og det finnes en del privatpersoner som tidligere har vært aktive i organisasjoner som ikke eksisterer lenger og som kanskje sitter på interessant arkivmateriale.

Ikke uventet var noen av de første som meldte interesse for å avlevere arkivmateriale, organisasjoner med bakgrunn i utadvendt kulturvirksomhet. Nordic Black Theatre og Cosmopolite har allerede avlevert arkivmateriale til Byarkivet, andre har meldt sin interesse. Viktig er det også at vi har fått inn en del arkivmateriale fra Fremmedarbeiderforeningens første periode, fra 1972 til -76, og vi forventer å få inn mer senere i år.

En sentral organisasjon som har begynt å sende oss materiale er MiRA-Senteret, som er et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner og en interesseorganisasjon for kvinner med tilknytting til andre land enn Norge, spesielt fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa. En annen organisasjon som også har bidratt med arkivmateriale er Primærmedisinsk Verksted, som særlig har jobbet med kvinner fra Somalia og Asia.

Siste bidrag kommer fra The Gambian Association eller Den gambiske foreningen i Norge som har avlevert arkivmateriale i form av korrespondanse, referater og flotte fargefotografier.

Andre organisasjoner som foreløpig har sagt seg villig til å levere arkiver i den nærmeste framtid er African Youth, Radio Latin America, Utrop, Den Nederlandske klubben, Idretts- og kulturorganisasjonen Andes, Du Store Verden, SolBrasil og Ressurssenter for Pakistanske barn. Dessuten har flere andre organisasjoner vist interesse, og en del privatpersoner levert, eller lovet å avlevere arkivmateriale.

Av de over tre hundre organisasjonene som er registrert er det bare et fåtall som har eksistert i mer enn tyve år, og ikke alle har systematisk tatt hånd om arkivene sine. Enda færre har vært klar over at arkivmaterialet deres har verdi for flere. Til høsten skal Byarkivet i samarbeid med Flyktning- og innvandreretaten holde et lite kurs i arkivering for innvandrerorganisasjoner. Målet er at interessant og viktig materiale blir tatt hånd om på best mulig måte, og at det blir forståelse for at dette er en viktig del av kulturarven som kanskje bør få en plass i byens egen arkivinstitusjon.

MiRA-senteret – av Otto Akos Meijer

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en interesseorganisasjon for kvinner med bakgrunn eller tilknytning til andre land enn Norge, spesielt fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa. Det ble opprettet i 1989 med Fakhra Salimi som daglig leder. Forløperen til senteret var Foreign Women’s Group (FWG), som Salimi var med å danne i 1979 etter at hun kom som student fra Pakistan til Norge. FWG jobbet særlig med minoritetskvinners juridiske status og en rekke utvisningssaker de første åra. Kvinner som hadde vært under tre år i Norge, kunne bli utvist fra landet om de ønsket å skille seg. Ekteskapet definerte deres juridiske status.

MiRA-Senteret er partipolitisk uavhengig og har ingen tilknytning til noen religiøse grupper. Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter i innvandrerkvinnespørsmål, arbeide for å styrke rettssikkerhet og selvorganisering blant innvandrerkvinner og arbeide for reell likestilling og mot rasisme i det norske samfunnet. Gjennom rådgivning, informasjons- og kursvirksomhet skal det medvirke til økt kunnskap om og forståelse i det norske samfunn for innvandrerkvinners situasjon og rolle i det nye landet. De vil synes og bli sett – mira er å se på spansk.

MiRA-Senteret har kontakt med et stort nettverk av personer og organisasjoner fra hele verden som arbeider med innvandrer- og flyktningspørsmål.

Arkivmaterialet vi har fått avlevert hittil utgjør 0,4 hyllemeter og består av egenpubliserte tidsskrifter, temahefter, rapporter og bøker samt videogrammer og diverse informasjonstrykksaker og plakater. Mer arkivmateriale, bl.a. korrespondanse, forventes avlevert senere.

Fremmedarbeiderforeningen – av Ellen Røsjø

Fremmedarbeiderforningen (FAF) ble stiftet i 1972. Hensikten var å skape en multinasjonal organisasjon som ville arbeide for utenlandske/innvandrede arbeidstakeres interesser, og for at menneskerettighetene også skulle gjelde for dem. Andre interesseorganisasjoner fantes ikke. FAF ble den eneste samlende fremmedarbeiderforeningen i Europa.

Mange nasjonale organisasjoner kom med, tretten fra starten. I det første styret satt personer fra enda flere nasjoner; Cuba, Filippinene, Pakistan, Bangladesh, India, Mauritius, Venezuela, Palestina, Spania, Jugoslavia, Chile, Tyrkia, Ghana, Iran og England var representert. Første formann var fra Cuba. I tillegg var det seks norske medlemmer som hadde tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.

De viktigste sakene var arbeid med oppholdstillatelser, familiegjenforening og boligspørsmål. Samt kampen mot diskriminering i arbeidslivet, på boligmarkedet og i media. Foreningen engasjerte seg også aktivt i diskusjonen rundt innvandringsstoppen, innført i 1975, som de kalte for "ansvarsstoppen" på grunn av de mange unntaksreglene i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen. Det fantes intet serviceorgan for innvandrere, så mange kom til fremmedarbeiderforeningen med forskjellige praktiske problemer. De hadde inntil førti henvendelser pr. dag. I 1973 organiserte FAF en egen 1. mai-demonstrasjon.

Avisa "Fremmedarbeideren" kom ut fra 1974 med rundt ni nummer i året. Fremmedarbeiderforeningen ble oppløst rundt 1980, og splittet opp i flere organisasjoner.

Arkivmaterialet vi har mottatt stammer fra perioden 1972-76 og utgjør ca. 0,3 hm. Det består av vedtekter,  møtereferater, korrespondanse, løpesedler, avisutklipp og noen eksemplarer av avisa "Fremmedarbeideren".

Materialet er deponert av Aud Korbøl, og inntil videre er det kun tilgjengelig etter avtale med henne. Vi har avtale med en annen tidligere tillitsvalgt om å få overført ytterligere materiale fra foreningens siste periode.

Arkiver etter Cosmopolite - Morten Brøten

Cosmopolite i Møllergata er et av Oslos mest kjente konsertlokaler for jazz og såkalt "etnisk musikk" eller "world music". Ved oppstarten i 1992 var dette faktisk en av de første scenene i Norge som presenterte artister innen  verdensmusikk-sjangeren. Cosmopolite er i dag en sentral nordisk formidler av musikk fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Byarkivet har mottatt arkiver fra denne virksomheten som ledd i prosjektet "Det multikulturelle samfunn i arkivene".

De første årene hadde Cosmopolite tilholdssted i Industrigata på Majorstua. Her etablerte primus motor Miloud Guiderk i samarbeid med Rikskonsertene Etnisk Café, et prosjekt som var spesielt rettet mot musikere med innvandrerbakgrunn. Konseptet har etter hvert også spredt seg til andre norske byer. Cosmopolite ble i 1993 kåret til "Årets beste utested" av avisa Natt & Dag. Miloud, som kom til Norge fra Marokko tidlig på 70-tallet, fikk i 2001  Oslo Jazzfestivals pris "for sin idealistiske formidling av verdensmusikk i sin alminnelighet og jazzmusikk i særdeleshet, til oppdragelse og glede for hovedstadens kulturpublikum".

Etter flere år med økonomiske problemer flyttet Cosmopolite i 1999 inn i nye lokaler i Møllergata 26. "Nye  Cosmopolite" besto av fem elementer: Stiftelsen Cosmopolite Scene, Cosmopolite Kjellerdrift AS, Cosmopolite Musikkforening, Oslo Tango klubb og Samspill.

Musikkscenen mottar i dag økonomisk tilskudd fra Kulturrådet, Kulturdepartementet, Oslo kommune og Musikk Verksted Ordningen (MVO). Oslo kommune har tidligere gitt underskuddsgarantier i forbindelse med enkeltarrangement, samt etableringsstøtte i forbindelse med flyttingen til Møllergata. De siste åra har kommunen

gått inn med driftstilskudd, kr 250 000 for 2003 og kr 350 000 for 2004. Cosmopolite Scene står for ca 20% av arrangementene, eksterne aktører som f.eks Oslo Jazz Festival, Django Festivalen, Ultima festivalen, Rikskonsertene etc., står for resten.

Byarkivet har mottatt et lite arkiv fra Cosmopolite. Materialet knytter seg til drift av lokalene, booking av artister, kopier av søknader til offentlige instanser, regnskap etc. I tillegg inneholder arkivet et knippe fotografier og plakater.

Arkiver fra The Gambian Association - Otto Akos Meijer

The Gambian Association i Oslo ble formelt etablert i 1972 av en gruppe gambiske sjømenn bosatt i Oslo. Foreningen hadde da allerede i ca. seks år eksistert i mindre formaliserte former. Medlemstallet har økt jevnt, og i dag har foreningen åtte hundre medlemmer og tre hundre støttemedlemmer. Foreningen har også avdelinger i Bergen, Stavanger og Tromsø.

Foreningen driver mange forskjellige aktiviteter, formålet er å samle gambiere og fremme landets kultur, bistå gambiere på forskjellige måter med å finne seg til rette i Norge. Videre legges det vekt på å fremme Gambia som turistmål. Hver sommer organiseres en Gambisk kulturuke. Aktivitetene under uken inkluderer tradisjonell gambisk tromming og dans, seminarer, kulturkvelder og idrettsaktiviteter. Gambiske musikere som Jaliba Kuyateh, Alhagi Nying og Fatah Tatach, Kunta Kinte Band, Roots, Sofanyama Band, Akabo og Pa Tourey har alle vært i Norge for å opptre under kulturuken. I tillegg har bl.a. representanter fra den gambiske regjeringen, forfatteren Ebou Dibba, skuespilleren Louis Mahoney og Sulayman Nyang fra Howard University vært gjesteforelesere under seminarene. Den første kulturuken ble arrangert i 1996.

Foreningen har regelmessig samarbeid og utveksling med gambiske foreninger i Sverige, Danmark, England og Tyskland. Foreningen har også deltatt aktivt i utdannelsessektoren i Gambia og sponset byggingen av flere klasserom i Albreda i Niumi-distriktet. Den har også gitt bøker og annet materiale til Gambias Nasjonalbibliotek og andre institusjoner. Det planlegges også å opprette et stipendfond for å bistå med finansiering av utdannelse for studenter.

Formannen, Ba-Musa Ceesay, har i mange år vært sentral i foreningen. Det var han som sammen med sekretær Omar Drammeh og kasserer Pa Samuel Harding den 18. juni deponerte arkivmateriale fra perioden 1986 til 2001.

TOBIAS 2/2004