[Oslo kommune, Byarkivet]

Hvorfor ta vare på privatarkiv?

Arkivene er en vesentlig del av vårt samfunns hukommelse og kulturarv. Arkivinstitusjonene må ta vare på et bredt utvalg av originale kilder til kunnskap om og opplevelse av samfunnets utvikling og kulturhistorie. Da holder det ikke å bevare alt som skapes innen det offentlige. Like viktig er det å bevare et allsidig utvalg arkiv fra private virksomheter.

 

Av Ellen Røsjø

Det er viktig at ikke bare den offentlige hukommelsen, og i særlig grad den statlige, blir bevart og formidla for nåtid og ettertid. Privatarkiv er arkiv som er skapt av organisasjoner, bedrifter, institusjoner og privatpersoner. Det har vært forholdsvis tilfeldig hva som tas vare på av privatarkiv her i landet, og det brukes lite ressurser på dette arbeidet i forhold til innsatsen innen offentlige arkiv. Det gir oss et langt mindre allsidig kildegrunnlag for framtidig historieskriving og kulturforståelse. Sikring av privatarkiv er viktig både for å sikre dokumentasjon og kunnskap om en stor og sammensatt samfunnssektor. Vårt samfunn bør sikre seg kilder som gir mulighet for en samfunnsanalyse og historie der alle aktører får "komme til orde".

Det er først de siste tjue åra det har vokst fram et tjuetalls offentlige arkivinstitusjoner regionalt og lokalt som tar hånd om arkiv også fra private arkivskapere. Institusjonene som arbeider med arkiv fra privat sektor kan være egne institusjoner, som Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek – etablert så tidlig som i 1909, Opplandsarkivet eller Lokalhistorisk arkiv i Bergen; eller det kan være museer, bibliotek eller lokalhistoriske samlinger; de mer regionalt pregede institusjonene som Fylkesarkivet for Vestfold, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane eller Oslo byarkiv; det kan være de nasjonale som Riksarkivets privatarkivavdeling eller Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling; og det kan være enkelte bedrifters egne bedriftshistoriske samlinger. Det er et landskap det er lett å gå seg vill i.

Skal vi trekke enkelte paralleller til resten av Norden, må det være å peke på at i Danmark har man hatt et eget Erhversarkiv i mange år som ligger i Århus, nå lagt under Statens Arkiver, og ellers et mangfoldig landskap med mange små lokalarkiv, og alle større byer driver et eget  privatarkivarbeid. I Sverige har man et nett av Folkrörelsernas arkivförbund, ofte samlokalisert med andre regionale arkivinstitusjoner, som i Värmlandsarkivet. I Stockholm er også stats- og byarkiv slått sammen til Stockholm stadsarkiv. Her fins også Stockholms företagsminnen som tar vare på bedriftsarkiv. Sverige har dessuten en konkurslov som tilsier en bevaringsvurdering av konkursslåtte bedrifters arkiv. Ressursinnsatsen i våre naboland på privatarkivfeltet synes å overgå den norske.

Utfordringer i kø

Utfordringene en står overfor er mange når det gjelder bevaring av privatarkiv, og kanskje særlig de nyeste elektroniske arkivene. Men i tillegg kommer spørsmålet om hvordan en skal organisere arbeidet, og hvem som skal ha det økonomiske ansvaret? I deler av landet finnes ingen regionale arkivinstitusjoner, andre fylker har ordninger for både statlig, fylkeskommunalt, kommunalt og privat arkivmateriale. Spørsmålet om å organisere og samordne det regionale arkivarbeidet på tvers av skillelinene mellom statlig, kommunal og privat sektor, som luftes i kulturmeldinga, er interessant og bør utgreies nærmere. En mer helhetlig organisering av privatarkivarbeidet vil iallfall være hensiktsmessig.

Et første tiltak, oppnevning av fylkeskoordinerende ansvarsinstitusjoner for privatarkiv, er satt i verk i 2003, gjennom et samarbeid mellom Riksarkivet, ABM-utvikling og fylkeskommunene. Bakgrunnen var blant annet den såkalte ABM-meldinga. Oslo kommune ble forespurt om å legge fylkesansvaret for privatarkivarbeidet i Oslo til Byarkivet. Nylig ble Oslo byarkiv utpekt til dette. Byarkivet ser det som en selvfølge at ansvaret legges til vår institusjon. Men selvsagt må ambisjonsnivået tilpasses ressursene som kan settes av til arbeidet. I første omgang ser vi for oss at det fylkeskoordinerende arbeidet skal bestå i å bidra til at de enkelte institusjonene klargjør hva som er deres bevaringsstrategi, at vi gjør avtaler om arbeidsdeling og gjensidig utveksling av informasjon og at alle gir bidrag til Samkatalogen for privatarkiv.

Foreløpig er det ikke tilført feltet særegne statlige midler. Selv om det var varslet, er det ennå ikke etablert noen tilskuddsordning for vern av privatarkiv; og ABM-utvikling som nasjonalt fagorgan er ikke tilført betydelig økte prosjektmidler. Om slike midler kommer på plass, vil de være knytta til prosjektstøtte, som forutsetter egeninnsats fra fylkeskommunale og kommunale faginstitusjoner. Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP), der Byarkivet er representert i styret, frykter derfor at arbeidet med privatarkiv vil fortsette på samme lave og tilfeldige nivå som i dag med de budsjettene som kommunal og fylkeskommunal sektor rår over.

Privatarkivarbeidet i Oslo

Tar vi en titt på Samkatalogen for privatarkiv, som inneholder hovedopplysninger om privatarkiv oppbevart i offentlige institusjoner, ser vi at det som er bevart i Oslo er mangfoldig, men samtidig mangelfullt. (Se http://www.arkivverket.no/samkat/searchPage.php.) Samkatalogen er et veldig bra tiltak som øker tilgjengeligheten, men hvor mange institusjoners arkivopplysninger fremdeles mangler. Hvor er bedriftsarkivene? Hva med arkivene etter idrettslag, sang- og musikklag, teaterlag samt diverse folkelige ad hoc-organisasjoner?

Da Oslo byarkiv ble etablert som egen etat i 1992, ble mandat og grunnleggende funksjonsområde vurdert i en slik bred sammenheng som de statlige meldingene tilsier. Byarkivet ble pålagt å utvikle et bredt bevarings- og formidlingsarbeid. Etaten skulle virke for en mer sammensatt dokumentasjon og formidling av byens historie enn det som isolert sett følger av arbeidet med kommunens egne arkiv. Intensjonen var at Byarkivet på sikt skulle kunne komme på høyde med andre byarkiv i vår del av verden.

Til tross for at vi har prioritert kommunens egne arkiv pga. et svært stort historisk avleverings- og ordningsetterslep, har Byarkivet jevnlig fått inn noen bevaringsverdige privatarkiv. De er kommet mer eller mindre tilfeldig, ofte etter påtrykk fra arkiveiere eller egen kjennskap til materiale. I juni 2004 har Byarkivet i alt 121 privatarkiv i depot som samla utgjør 617 hyllemeter. I volum utgjør kommunalt eide aksjeselskap eller tidligere oppkjøpte selskap den største delen. Eksempler er Oslo byfornyelse AS og de ulike baneselskapene som i sin tid ble overtatt av Oslo Sporveier. Vi  nevner her arkivene etter organisasjonskomiteen for De VI olympiske vinterleker Oslo 1952, Akerselvens brukseierforening, Aker sogneselskap, Nydalens Compagnie AS, Tveten gård og Grefsen sanatorium. Privatarkivene er av varierende størrelse, fra små brokker til de mer velholdte og veldokumenterende arkiv.

Byarkivet ønsker å kunne ta et klarere ansvar også for privatarkiv som del av byens kollektive hukommelse og sikre et kildemateriale som er allsidig og av bred betydning for byens kultur og historie. Derfor har vi i første omgang søkt og fått statlige prosjektmidler fra Kulturrådet og ABM-utvikling til å gjøre noe med arkiv som dokumenterer det multikulturelle Oslo. Hovedstaden har en tredel av landets innvandrerbefolkning; og dette vises dårlig i arkivene. Byarkivet har som mål å gi de nye minoritetene en rettmessig plass i arkivets samlinger, utvikle et bedre tilbud til flerkulturelle som brukere av vår institusjon og formidle deres historie til hele befolkningen. Ved dette pionerprosjektet vil vi også kunne legge til rette for kulturmøter.

Byarkivets prioriteringer på privatarkivområdet er, i den grad ressursene tillater det, å bevare og gjøre tilgjengelig:

1)    Forenings-/organisasjonsarkiv i Oslo som knytter seg til hele Oslo by eller til et lokalt område i byen, herunder også bystyrepartienes gruppearkiv. Vi tar et spesielt ansvar for arkiv som kan gjenspeile det multikulturelle Oslo.

2)    Et utvalg av personarkiv av særlig interesse for Oslo bys historie, blant annet etter profilerte lokalpolitikere, organisasjonsledere og enkeltpersoner som kan representere ulike sider ved byens kulturelle, politiske og sosiale liv.

3)    Enkelte bedriftsarkiv (industri, handel, frie yrker) av særlig interesse og betydning for byen. Løsninger for bevaring av større bedriftsarkiv må finnes på nasjonalt plan.

Utvikling av privatarkivarbeidet?

Byarkivet gjør en særlig innsats med privatarkiv i 2004 - 2005 i prosjektet "Det multikulturelle samfunn i arkivene", som følge av de tilførte prosjektmidlene. Som hovedstadens arkivinstitusjon håper Byarkivet å kunne framstå med tyngde i utviklinga av privatarkivarbeidet i Oslo. Dette vil forutsette at det avsettes særlige ressurser til arbeidet. Ressurser tilsvarende en stilling vil være en god begynnelse. En slik satsing vil gjøre det mulig å etablere et privatarkivarbeid på et visst nivå som retter seg mot Oslos egen historie og kultur og mot byens egne miljøer. Det er vårt håp at vårt første privatarkivprosjekt, om de multikulturelle arkivene, skal bli starten på en slik prosess.

TOBIAS 2/2004