Det multikulturelle samfunn i arkivene – hvor er kildene?

Samfunnet er for lengst preget av kulturelt mangfold. Oslo er Norges største innvandrerby med en tredel av landets innvandrerbefolkning. Det syns dårlig i arkivene. Målet for prosjektet "Det multikulturelle samfunn i arkivene" er å starte en flerkulturell innsamling og formidling i Oslo byarkiv. Prosjektet støttes av Norsk kulturråd og ABM-utvikling. Vi er byens arkiv eller hukommelse og vil også ta på oss å koordinere arbeidet med bevaring av privatarkiv i Oslo.

Av Ellen Røsjø

Hvilke utfordringer og konsekvenser får det flerkulturelle samfunnet for arbeidet i en kulturinstitusjon som vår? Hvordan gir vi stemme til minoritetene i arkivene? Hvordan kan vi gjenspeile det kulturelle mangfoldet i vår institusjon, i samlingene og blant brukerne? Hvordan kan vi bli en arena for kulturutveksling?

Det har ikke vært samla inn slikt arkivmateriale av noe omfang i Norge tidligere, og materialet er i ferd med å forsvinne, særlig fra den første tida på 70-tallet. På arkivfronten trenger vi derfor å komme i gang med å samle noe inn, så vi ikke får store hvite flekker i vår historie. Vi ønsker derfor å sikre og gjøre tilgjengelig noen arkiv fra innvandrergrupper som representerer bredden av Oslos kulturelle mangfold.

Byarkivet ønsker å gi de nye minoritetene en rettmessig plass i arkivets samlinger, utvikle et bedre tilbud til innvandrere og flerkulturelle som brukere av vår institusjon og formidle deres historie til hele befolkningen, så vi kan legge til rette for kulturmøter.

Hva kan det brukes til?

Byrkivet har pr. i dag lite materiale som kan gjenspeile at vi er blitt et flerkulturelt samfunn. Det vi har viser myndighetenes møte med innvandrerbefolkningen, det være seg i form av etatsarkivet til Flyktning- og innvandreretaten og helse-, skole- eller sosialhjelpsmateriale. Vi synes dette bildet blir skjevt og ønsker å gjøre noe med det. Vi vil gi plass til privatarkiv fra nye minoriteter for å synliggjøre dem og fordi vi forventer at arkivene vil si noe om for eksempel deres aktiviteter, sjølforståelse, behov og problemer og komplettere det offentlige materialet vi allerede har og vil få. Skoleelever, studenter i flere fag, historikere, familiehistorikere – som vil gjøre en historisk undersøkelse om det flerkulturelle Oslo, et miljø, en butikk f. eks. vil da kunne finne litt mer materiale å studere – i dag eller om 100 år.

Hva kan være interessant?

I byarkivet ønsker vi å få inn arkivmateriale fra innvandrermiljøet som dekker et vidt spekter – det være seg forenings-/organisasjonsarkiv, forretningsarkiv, trossamfunns arkiv eller personarkiv, men hovedfokus vil være på organisasjonsarkiv. Alt fra den tynneste protokoll med møtereferater til det fyldigste korrespondansearkiv er av interesse. På denne måten sikres arkivet også en trygg bevaring i vårt magasin. Organisasjonen slipper å flytte det hver gang den bytter tillitsvalgte eller skifter lokaler, med risiko for at materiale kommer på avveie eller går tapt.

TOBIAS 1/2004