[Oslo kommune, Byarkivet]

Fritidsklubber i Oslo

I disse dager er det 50 år siden den første fritidsklubben ble opprettet i Oslo. Fritidsklubbene var kommunens forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet. Klubbene fungerte som bydelenes fritidssenter for ungdom, og skulle bedre oppvekstforholdene og skape nettverk med sosial kontroll. Ungdommmen måtte aktiviseres i fritida, og de måtte ha et sted å være. Spesielt de som ikke var med i frivillige organisasjoner måtte få et uformelt møtested i nærmiljøet.

 

Av Stine Nerbø

Det var den kommunale ungdomsnemnda i Oslo som startet de første fritidsklubbene her i landet. Ungdomsnemnda var blitt opprettet allerede i 1939, etter et initiativ fra formannskapsmedlem Arnfinn Vik (A). Formålet ved ei slik nemnd var at man kunne samle alt som gjaldt ungdomstiltak under ett, og se det i sammenheng. Nemnda skulle fungere som kommunens rådgivende og initiativtagende organ når det gjaldt kommunens ungdomstiltak, og sørge for planmessighet i kommunale institusjoners behandling av disse sakene. Arbeidet i nemnda ble avbrutt av den tyske okkupasjonen, og kom først ordentlig igang i januar 1946.

Nemndas viktigste arbeidsfelt de første årene var yrkesopplæring og folkeopplysning. Det ble også jobbet aktivt for å få reist et "Ungdommens hus", og å finne lokaler hvor ungdommen kunne være. Etter hvert som man hadde lagt til rette for skolegang og utdanning, ble det viktigere å organisere fritidsbeskjeftigelsen til ungdommen. Den økende ungdomskriminaliteten var bekymringsfull, og ungdomsnemnda mente at det var viktig å begynne med forebyggende arbeid for å hindre at dette problemet skulle utvikle seg.

Suksess på Hammersborg

I 1952 gjorde ungdomsnemnda vedtak om å søke formannskapet om midler til å starte fritidsklubb i kjellerlokalene til Hammersborg skole. Formannskapet bevilget  kr 12 500,- for oppussing og innredning av lokalene, og 11 485,- til innkjøp av verktøy. 23. november 1953 kunne så den første kommunale fritidsklubben for ungdom åpne. Klubbleder var den unge sosionomen Herman von der Lippe.

Klubben var i drift fem dager i uken og hadde det første året om lag 450 medlemmer mellom 12 og 19 år. Mandag og onsdag var klubben åpen for ungdom under 15 år, mens de eldste ungdommene hadde tirsdag, torsdag og fredag som sine dager. Det var kun adgang for bydelens unge og deres nærmeste venner. Her kunne de spille bordtennis, kurong og sjakk eller man kunne drive med diverse hobbyaktiviteter, som snekring, metallarbeid, maling og håndarbeide.

I 1954 uttalte klubblederen Herman von der Lippe til Arbeiderbladet at: "Når kommunen har opprettet sitt første fritidslokale her på Hammersborg, tror mange at ungdommen i denne bydelen er ekstra vanskelig. Men det er den ikke, ungdommen her skiller seg ikke ut fra annen ungdom i byen." Men, fortsatte han: "Hammersborg skole var det eneste lokale som Oslo kommunale ungdomsnemnd fikk til disposisjon." En del av virksomheten ved klubben var å fange opp gjengene i sentrum og gi dem et tilbud.

I følge en rapport fra fritidsklubbens leder for perioden 1956 – 1958 hadde de greid dette. Gjengmedlemmene ble gradvis inlemmet i klubben, ved at de fikk fortsette som gjeng med møtetid i klubben på faste ukedager. De valgte selv en leder som skulle representere gjengen overfor fritidsklubbens ledelse.

Klubben holdt til i Hammersborg skole helt til skolen ble revet i 1976. Ungdomskontoret gikk aktivt inn for å finne et erstatningslokale så raskt som mulig. Fagerborg menighetshus, Møllergata skole, Thor Olsens gate 2 og Maridalsveien 3 var noen av alternativene. Valget falt til slutt på en tomt i Thor Olsens gate 2, hvor det ble satt opp Moelven-brakker. Disse stod helt til klubben fikk nye permanente lokaler i Akersveien 27/29 i desember 1983.

Opp- og nedgangstider for fritidsklubbene

Suksessen med Hammersborg satte fart i opprettelsen av fritidsklubber i Oslo. Formannskapet vedtok i desember 1956 at kommunen skulle stimulere ungdommens fritidsvirksomhet ved å være behjelpelig med å skaffe lokaler og dessuten yte økonomisk støtte på opptil 70% av driftsutgiftene + engangsbidrag til innkjøp av inventar og materiell. I løpet av 1950-tallet ble det opprettet "bydelsutvalg" bestående av representanter for organisasjonene, og det ble disse utvalgene som etterhvert sto for både opprettelsen og driften av fritidsklubbene. I årene 1956 – 1960 ble det opprettet i alt 9 klubber. Oppsal, Sinsen, Lambertseter og Frogner var noen av stedene hvor ungdommen fikk et sted å være.

Etter hvert kom også ønsker om et spesialtilbud rettet mot gutter og unge menn, nemlig motorsentrene. Osloungdommens Motorsenter ble stiftet som klubb i 1959 og holdt da til i leide lokaler. I 1963 kunne Osloungdommens motorsenter åpne første del av senteret i Hvervenbukta. Etter at de unge hadde utført over 50000 dugnadstimer, ble senteret fullført i 1966. Kjøreopplæring på motorsykkel, kartleserkurs og "mekkekurs" var noen av tilbudene senteret hadde. Aldersgrensen var 14-25 år. Selv om dette var et svært populært tilbud, kom ikke Oslos andre motorsenter før i 1980. Da ble Motorsenteret i Groruddalen offisielt åpnet. I 1983 kom Skullerud MC-senter og i 1984 Aker’n MC-senter på Sandaker.

I 1972 hadde Oslo i alt 27 fritidsklubber, og i 1984 var antallet økt til 31. Medlemstallet økte fra 6100 i 1972 til 7300 i 1988. Av "budsjettmessige grunner" ble tre klubber nedlagt i Ungdomsåret 1985. De øvrige fikk åpningstiden og tilbudet redusert.

I 50 år har fritidsklubbene vært en del av ungdomspolitikken i Oslo. Fritidsklubbene representerer et uformelt sted å være, hvor ungdom kan tilbringe fritid sammen med jevnaldrende. Klubbenes overordnede mål er å utvikle trygge og attraktive lokalmiljøer, og å dempe de unges søken til sentrum. Klubbvirksomheten skal i størst mulig grad framstå som spennende, morsom, utviklende, trygg og støttende for de unge. Klubbene må ha evne til stadig å endre seg, i takt med de ungdomskulturelle trender og tendenser. Undersøkelser viser at der hvor det finnes fritidsklubber er dette det organisert tilnbud flest unge benytter seg av, nest etter idretten.

Kilder

Utrykte (i Byarkivet)

Ungdomskontoret: sakarkiv, fritidsklubber.

Finansrådmannen: sakarkiv 3.

Bydelsutvalgenes fellessekretariat: sakarkiv.

Trykte

Aktstykker Oslo kommune: Sak 143/1938-39.

Bystyremelding nr. 5/1995: ”Ung i Oslo”. Ungdomspolitisk handlingsplan 1995 – 1999.

Arbeiderbladet 9. januar 1954.

Oslo kommune, Ungdomskontoret:

- Beretning avgitt februar 1973.

- Statusrapport ved desentralisering 1.7.1988.

Litteratur

Yngve Birkeland: Ungdomspolitikk i Oslo 1939-1972. Hovedfagsoppgave i historie UiO, 1990

Yngvar Ustvedt: Det skjedde i Norge bd 2. Velstand – og nye farer. 1952-1961 (Oslo 1979)

 

TOBIAS 1/2004