Læreplanverket og arkivene – et formidlingsprosjekt for arkivsektoren

ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, ble opprettet 1. januar 2003, og skal være et strategisk utviklingsorgan for arkiv, bibliotek og museum. Organet skal arbeide både med felles utviklings- og samarbeidstiltak for de tre sektorene, men også med sektorspesifikke utfordringer. Et av de første tiltakene på arkivsektoren er et prosjekt som skal arbeide med arkivformidling i skoleverket.

Av Ranveig Låg Gausdal

I den såkalte ABM-meldingen ”Kjelder til kunnskap og oppleving” (St.meld. nr. 22 for 1999-2000) formuleres det som en av hovedutfordringene for arkiv-, bibliotek- og museumssektoren for de neste tiårene ”å formidla det historiske forløp til flest mogleg på en pedagogisk god måte”. Det understrekes at de tjenestene arkiv, bibliotek og museer skal yte, ikke kan avgrenses til passiv tilrettelegging av materialet, men at det i et demokratiperspektiv og et allment kulturperspektiv er vel så viktig med en aktiv formidling der institusjonene på ulike måter oppsøker et publikum.

Dette er ikke bare vektlagt for ABM-sektoren generelt, men også for arkivsektoren spesielt. Det slås fast at arkivene er kollektiv eiendom og at arkivinstitusjonene forvalter dem på vegne av folket. Stortingsmeldingen understreker at det i et slikt perspektiv ikke er nok å legge til rette for at materialet er tilgjengelig når noen spør etter det. Det kreves aktiv markedsføring og formidling for å stimulere til økt bruk av arkivinformasjon i videre kretser, slik at samfunnet og den enkelte får optimal nytte av den informasjon og dokumentasjon som arkivinstitusjonene bevarer. Aktiv formidling er altså beskrevet som en viktig oppgave for arkivinstitusjonene.

Arkivsektoren og formidling

Formidlingsfunksjonene har stort sett vært nedprioritert i arkivsektoren. Oppgavene har vært skjøvet til side som et resultat av at andre oppgaver har vært opplevd som mer påtrengende, og delvis har ikke aktiv formidling vært betraktet som en primæroppgave i alle arkivinstitusjoner. Ambisjonen om å drive aktiv formidling har dermed vært for svak. Selv om det nå er tegn til et høyere ambisjonsnivå på dette feltet, og en del institusjoner har til dels gode formidlingstilbud, er det utvilsomt behov for utvikling. Det er behov for i det hele tatt å få institusjonene på banen når det gjelder aktiv formidling, for profesjonalisering og hevet kvalitet på formidlingstjenestene og for utvikling av formidlingsfaglig teori, metode og praksis knyttet til arkivmateriale. Det vil bevisstgjøre arkivinstitusjonene i forhold til kravet om demokratisering av tilgangen til kunnskap og kilder, og styrke og synliggjøre arkivenes rolle som aktive samfunnsinstitusjoner.

Skolen som satsingsområde

Et prosjekt som skal dreie seg om arkivformidling, kunne handle om mye. Hvorfor velger vi å satse på skolen? Kulturtilbud og kulturformidling til barn og unge har lenge vært et viktig kulturpolitisk satsingsområde. Skolen har kommet mer og mer i fokus som en sentral arena for formidling av kultur til barn, nå blant annet synlig ved den store, nasjonale satsingen ”Den kulturelle skolesekken”. Samtidig er barn og unge en målgruppe arkivsektoren tradisjonelt har ikke har forholdt seg til i nevneverdig utstrekning.

Prosjektet skal utforske hvilke muligheter Læreplanverket for grunnskole og videregående skole gir for samarbeid mellom skoler og arkivinstitusjoner. ABM-utvikling vil invitere fem eller seks arkivinstitusjoner til å delta i prosjektet. Hver av disse vil få et tilskudd til å utvikle sitt eget delprosjekt, som skal resultere i et konkret formidlingstilbud til en eller flere skoler. Delprosjektene skal utvikles i samarbeid med skolene, og skal være forankret i læreplanverket. Hver av institusjonene skal delta i en sentral prosjektgruppe, som skal møtes med jevne mellomrom for å diskutere problemstillinger med utgangspunkt i erfaringene fra de ulike delprosjektene.

Et av målene for prosjektet er å utvikle, prøve ut og evaluere ulike undervisningsmodeller som kan benyttes i samarbeid mellom skoler og arkivinstitusjoner, å utvikle formidlingsfaglig teori og metode knyttet til arkiver og å styrke formidlingskompetansen i arkivsektoren. Erfaringene fra prosjektet skal dokumenteres i en rapport som vil være tilgjengelig for hele arkivmiljøet, til bruk for arkivinstitusjoner som ønsker å utvikle lignende tilbud. Prosjektet vil bli avsluttet med et seminar hvor erfaringene blir lagt frem.

TOBIAS 4/2003