[Oslo kommune, Byarkivet]

Kristiania folkekjøkken i Ålesund

I januar 2004 er det 100 år siden så godt som all bebyggelse i Ålesund sentrum ble ødelagt av brann. Går vi til arkivene, vil vi oppdage at det var mange aktører som kom den brannlidte befolkningen til unnsetning. Hjelpesendinger kom fra de fleste land i Europa, fra lag og foreninger, men også fra den andre enden av kloden ble det sendt pengegaver. I flere norske byer ble det opprettet såkalte Ålesundskomiteer, som hadde som oppgave å samle inn penger og annen hjelp til de nødlidte.

 

Av Karin Gjelsten

Kristiania formannskap hadde et ekstraordinært møte den 25. januar - uten saksliste. I protokollen står det at formannskapet fattet følgende beslutning: ”Der stilles til disposition indtil 30 000 kr til opførelse og indredning af kjøkkenpavilloner med spisestuer og som bidrag til afhjælpelse af den  øieblikkelige bolignød eller i andet øiemed efter nærmere undersøgelse og anordning af en komite, bestaaende af d.hrr. ordføreren, første borgermester, Frisch, Jervell, And. W. Jensen og Knudsen." Detaljerte opplysninger om arbeidet med planlegging, innredning og iverksetting av Kristiania folkekjøkken finnes i en rapport som i ettertid ble sendt til Aalesundskomiteen i Kristiania.

Inspektør for skolebespisningen i Kristiania, Thorvald Øderud, var ansvarlig for bygging, innredning og igangsetting av kjøkkenet. Han dro til Ålesund sammen med to kvinnelige ansatte som skulle være ansvarlig for driften av kjøkkenet. Reisen gikk med tog til Trondheim, og med dampskip, buss og dampskip fra Trondheim til Ålesund. De reiste fra Kristiania den 9. februar, og ankom Ålesund to dager etter. I tillegg til kjøkken med inventar, besto gaven fra Kristiania i drift av kjøkkenet i en måneds tid, det vil si fra slutten av februar til slutten av mars.

Etter ankomsten til Ålesund, var det ikke lett for Øderud å finne alle kjøkkenets deler. Disse var sendt i femti kasser, og flere av disse var blitt borte underveis. Slik beskriver Øderud situasjonen i sin rapport til Kristiania formannskap: ”Efter gjentagne undersøgelser fik jeg adgang til ekspeditionsprotokollen, og nu viste det sig, at sagerne var modtaget i Aalesund. Efter at det manglende endelig var kommet tilrette, fik jeg det hele afleveret.” Kan det tenkes at noen i sin nød forsøkte å lure unna deler av kjøkkeninventaret til eget bruk? At fristelsen kan ha vært stor er lett å forstå, men samtidig kan det ikke ha vært lett å administrere hjelpearbeidet i de kaotiske forholdene som rådet.

Kristiania folkekjøkken ble omsider reist ved haugene ved Ålesundskirka, og den 25. februar kom det i drift. I kjøkkenet kunne de hver dag servere seks hundre middagsporsoner. De to damene som var med fra Kristiania ble ansatt som bestyrerinner. I tillegg ble det ansatt to gutter og tolv piker for den første måneden, i den perioden som Kristiania hadde forpliktet seg til å betale lønninger for. Lønn for denne måneden var 72 kr for bestyrerinnene, henholdsvis 75 og 60 kr for guttene og 45 kr for pikene. Dette ble betraktet som mye penger, men så var også arbeidstiden fra kl 6.00 om morgenen til 22.00 om kvelden. Merk at guttene hadde bedre betalt enn bestyrerinnene!

Øderud utarbeidet både proviantregulativ og instruks for betjeningen. Frokost ble servert i tidspunktet 7.00-9.00, middag mellom kl 12.00 – 14.00 og aftens fra kl 16.00 til 20.00.

I rapporten til formannskapet forteller Øderud om den takknemligheten som vist, og han konkluderer med at dette kjøkkenet var en svært nytting gave: ”I det heletaget fik jeg indtryk af, baade gjennem magistratens tak ved aabningen, gjennem pressen og publikum at, alle var særdeles vel tilfreds med kjøkkenet og dets virksomhed. Især gav disse seg udtrykk ved en liden ”fest”, hvortil alle komiteer var indbudt. Der var en ren rørende taknemlighed, som gav sig udtryk ved de taler, som gav sig udtryk ved de taler, som blev holdt. Denne tak skal jeg, sammen med den andføreren udbragte ved aabningen, faa lov at overbringe den ærede komite.

Jeg tør derfor udtale som min bestemte opfatning, at Kristiania kommune har havt megen ære af gaven, idet den mere direkte kommer de brandlidte tilgode, end de fleste hidtil ydede gaver. Det nu afsluttede regnskab viser en samlet udgift af kr 29 601,09, hvortil der muligens endnu vil komme nogle udgifter af uvæsentlig størrelse. Da der i sin tid blev bevilget kr 30 000, vil der saaledes blive en besparelse af ca kr 400.”

TOBIAS 4/2003