Siste stopp for sporveisarkivene

Byarkivet har avsluttet sitt prosjekt med ordning og rekonstruksjon av arkivene etter byens privatbaner. Sikring og tilgjengeliggjøring av materialet har vært målet. En viktig del av byens samferdselshistorie er sikret.

Av Torgrim Hegdal

Konklusjonen var at arkivene var betydningsfulle sett i et historisk perspektiv, men at oppbevaringsforhold og tilgjengelighet var utilfredsstillende. Det ble bevilget midler fra AS Oslo Sporveier gjennom Sporveishistorisk råd for at Byarkivet skulle kunne bevare og tilgjengeliggjøre arkivene. Rådet ble opprettet i 1992 med representasjon fra Byarkivet, Oslo Bymuseum, Byantikvaren, Oslo Bys Vel, Teknisk Museum, Lokaltrafikkhistorisk forening og AS Oslo Sporveier.

Når en ser den mengden ulike sporveisselskaper som har operert her i byen, kan en ane hvilke mengder med arkiver og annet historisk materiale som er skapt opp gjennom tidene. I disse arkivene finnes stort sett ingen dokumenter nyere enn 1975. Alle arkivene inneholdt en mengde foto. Disse ble skilt ut i et eget prosjekt som ble avsluttet i desember 2001.

Andre utenfor AS Oslo Sporveier har også tatt vare på materiale, og her må Lokaltrafikkhistorisk forening spesielt nevnes. De har gjort en stor innsats for å redde arkiver som ellers hadde gått tapt. I tillegg er det, hos Norsk Teknisk Museum, en del materiale fra blåtrikken, hovedsaklig materiale knyttet til vogner og vognhaller.

Nå er alt avlevert materiale gjennomgått og ordnet og en kan gjøre opp status. Totalt mottok Byarkivet omlag 250 hyllemeter arkivmateriale knyttet til privatbanene. Etter å ha fjernet arkivuverdig og kassabelt materiale sitter vi igjen med ca. 150 hyllemeter.

Mye har gått tapt i årenes løp, særlig i forbindelse med fusjoner og flyttinger. Felles for alle selskapene var at de hvert år rapporterte om selskapets drift. Disse årsberetningene finnes komplett fra 1875 og framover for alle selskaper. I tillegg har det blitt gjort et nitidig arbeid når det gjelder dokumentasjon i form av avisutklipp. Alt materialet ble samlet inn og overflyttet til Byarkivet for ordning. Å lokalisere alle arkivenes løse deler, og få samlet disse har vært en møysommelig prosess.

De fleste privatbaneselskaper er altså representert, slik at det medvirker til å gi et godt tverrsnitt av utviklingen av Oslo bys kollektivtrafikk. Arkivene må betraktes som betydningsfulle sett ut fra et historisk perspektiv. At noen av dem er nærmest komplette, øker deres betydning. Materialet kan da benyttes som viktig byhistorisk kildemateriale for forskere, lokalhistorikere, osv.

A/S Kristiania elektriske sporvei og A/S Bærumsbanen

I 1894 kom elektrisk sporvogn til Kristiania for første gang. Det skjedde i 1894 da selskapet Kristiania elektriske sporvei startet driften. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Etter sammenslåingen av privatbaneselskapene i Kristiania i 1924 ble Lilleakerbanen, skilt ut i et eget selskap som fikk navnet Bærumsbanen (A/S Kristiania elektriske sporvei). Fra 1937 drev selskapet også Østensjøbanen. AS Oslo Sporveier overtok alle aksjer i selskapet i 1944, men selskapene fusjonerte ikke formelt før i 1971.

Fra Bærumsbanens opprinnelige arkiv er det først og fremst kopibøker, journaler og ulike protokoller som er bevart. Det meste av dette ble oppdaget på sporveismuseet. I tillegg har en funnet Lilleakerbanens prosjekteringsarkiv, men store deler av Bærumsbanens sakarkiv er dessverre gått tapt. Arkivet til A/S Bærumsbanen med forløperen A/S Kristiania elektriske sporvei dekker perioden fra 1894 til 1944.

A/S Ekebergbanen

Selskapet ble stiftet allerede i 1914, men selskapets offisielle oppstart var i 1917. Det drev også busslinjer fra 1924.

I 1948 overtok AS Oslo Sporveier aksjemajoriteten i selskapet. I 1965 ble også administrasjon og drift overtatt, men først i 1993 ble selskapet formelt oppløst.

AS Ekebergbanens arkiv dekker perioden fra 1915 til 1965. Arkivet ser ut til å være tilnærmet komplett med korrespondansearkiv og arkivnøkkel. Ekebergbane-arkivet befant seg på Holtet stasjon, og av innholdet kan også nevnes tegningsarkiv, en mengde foto, som ble fanget opp av Byarkivets sporveisfotoprosjekt, og protokoller knyttet til revisjon, pensjon, direksjon og mannskap.

A/S Holmenkolbanen

A/S Holmenkolbanen ble stiftet i 1896, og strekningen Majorstua - Besserud ble satt i drift i 1898. AS Oslo Sporveier overtok personalet, administrasjon og drift av banen i 1975, men selskapet bestod helt fram til 1992, da det gikk inn i AS Oslo Sporveier.

Arkivmaterialet etter A/S Holmenkolbanen var i dårlig forfatning. Materialet var fysisk spredt og man savnet oversikt. Materialet ble funnet på de underligste steder. Noe var på en gesims i en verkstedbygning på Holtet, noe på et delelager og i en gammel heissjakt i Sørkedalsveien, og noe i et lagerrom i Majorstuhuset. Total mengde korrespondanse- og personalarkiver utgjorde adskillige hyllemetre pluss anslagsvis to hundre protokoller. I tillegg fantes det betydelige mengder tegninger, kart og regnskaper.

I løpet av ordningsperioden ble det oppdaget nok et selskap. Det lille A/S Tryvandsbanen eksisterte fra 1912 til 1920 og etterlot seg én hyllemeter med materiale.