Standard "purreskjema" fra Kemneren om innbetaling av hundeavgift for året 1935.

I §3 i vedtektene for inndrivelse av hundeavgift (1926/27) het det: "Hvis det ikke lykkes å finne utlegg for avgiften og denne ikke er betalt senest 8 måneder etter forfallsdag, sender kemneren meddelelse herom til politikammeret, som sørger for at hunden avhentes. Hvis eieren ikke innen 3 dager efter avhenting har betalt avgiften, lar politiet hunden selge eller drepe". Hare bud, med andre ord, for den som ikke betalte hundeavgiften. Fra 1908 ble det også skjerpet inn at hunder ikke skulle fly løse rundt på egen hånd.

Studerer vi statistikken ser vi en voldsom økning i innbragte herreløse hunder. I 1915 ble det eksemplevis innbragt 657 hunder. 559 av disse ble hentet av eieren, og 59 ble solgt ved auksjon og 39 avlivet. Ti år tidligere, i 1905, ble det bare innbragt 68 hunder, 38 ble avhentet, atten solgt og tolv avlivet.

Hundeneble innbragt på dyrehospitalet i Holmensgate 6, Cheval. Kommunen betalte hospitalet en viss sum hvert år for oppstallingen. Etter innbringelsen ble det annonsert i to av byens aviser at hundene ville bli solgt eller drept, hvis ikke eieren meldte seg innen en bestemt dag. Samme dag som fristen gikk ut, skjedde salget på politikammeret, etter opprop, til høystbydende.

Hundeauksjonene vakte harme hos dyrebeskyttelsen. "Det strider mot vår rettsopfatning, at dyrene skal være den lidende part", uttalte "Norske Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse" i et brev til borgermesteren i 1932. "Norsk forening mot viviseksjon", fulgte opp året etter med å påpeke at det var "oprørende uretferdighet, at hundene skal straffes og pines, fordi deres eiere ikke kan betale skyldig skatt". Dyrebeskyttelsen kjøpte flere av hundene som ble auksjonert bort, for å redde livene til i hvert fall noen av dyrene. Men det var klart at slik kunne de ikke fortsette. Borgermesteren påpekte imidlertid at tvangsauksjonene var et så godt redskap for å få inn hundeskatten, og for å hindre at bikkjer løp herreløse rundt i byen, at dyrevennenes henstilling om å avskaffe auksjonene ikke var aktuelt. Dessuten viste det seg at antallet hunder som ble solgt ved auksjon gikk stadig nedover, fordi folk ble flinkere og flinkere til å passe på hundene sine.

Annonse i Aftenposten 1933