|
Det kommunale kjøkkenet
ble opprettet som en direkte konsekvens av skolebespisningen.
De privatdrevne kjøkkenene som Christiania Dampkjøkken
og folkekjøkkenene kunne ikke levere tilstrekkelig
med porsjoner da de også laget mat for salg. Det
ble derfor opprettet et kommunekjøkken i Nedre
Slottsgate og et forsøkskjøkken på
Grünerløkka skole. I 1901 ble et nybygd
spesialkjøkken åpnet for produksjon av
den varme maten til skolebarna. Kjøkkenet lå
i Lakkegata 79. Det kommunale kjøkkenet i Lakkegata
er også kjent som "Slurpen".
I begynnelsen av 1900-årene ble det satt i gang
salg av billig middagsmat fra kommunekjøkkenet
i vintermånedene. Salget foregikk fra Lakkegata.
Fra 1911 og under 1. verdenskrig ble det opprettet flere
utsalgssteder. I 1917 var det hele 10 utsalgssteder
for billig middagsmat drevet av kommunen. Under første
verdenskrig var matsalgene åpne også på
søndager. Mange av utsalgene fra første
verdenskrig ble nedlagt i 1919-1920, enten helt eller
for en periode da etterspørselen etter billig
middagsmat ble mindre. På 1950-tallet var derimot
antall utsalgsteder igjen økt, mye pågrunn
av leveringer til ulike trygdehjem og velferdssentraler
i hele Aker og Oslo.
Provianteringsrådets matutsalg i Bogstadveien
under
1. verdenskrig.
Ved de billige matsalg kjøpte en porsjonsbilletter
dagen i forveien, slik at kjøkkenet visste hvor
mye de skulle lage. Porsjonene ble hentet på dagtid
i spann som kundene så tok med hjem. Porsjonene
var på 1 liter.
Plukkfisk og kjøttboller
Rettene man solgte på de billige matsalg var
for eksempel plukkfisk og søtsuppe, suppelapskaus,
fersk suppe, lapskaus, fiskepudding og poteter, erter
med kjøttboller og etter hvert tomatsuppe.
Ved grøtstasjonen kunne man få den billige
middagsmaten servert fra 1939. Da overtok kommunen grøtstasjonen
av Indremisjonen. På grøtstasjonen fikk
man en porsjon grøt med melk gratis.
Avdeling for storkjøkken med fire forskjellige
kjøkken overtok kommunekjøkkenets virksomhet
fra 1976. De billige matsalg som betegnelse på
salg av varm mat fortsatte ved foreksempel trygdeboliger
fram til 1990-tallet. Grøtstasjonen er ikke nevnt
i Blåboka etter 1975, samme året som kommunekjøkkenet
ble nedlagt.
Kilder:
Den kommunal bespisning
(A-20040/Za0001 Avisutklipp 1902 - 1958)
Generalregisteret
Blåboka 1935 - 1992
Kristiania kommune 1887-1911
Oslo kommune 1912-1947
Oslo kommune 1948-1986
Oslo Byleksikon
|
