TILBAKE TIL LIVET

Om bord i en husbåt i ælva
kan livet bli tåli bra,
når'n bare har dråpan på flaska
å smøre me nå og da.

Vi satt der e kvellstønn og nippa
te livets det søte vann,
og ælva hu hvilte i stivna fred -
og ikke en purk i land!

Vi var vel en sju åtte flasker,
og jeg og 'n Willem Tell
og Keisern og Dokka med snabern
og visst etpar kvinnfolk tel!

Og festen var stilig og verdig, -
te Keisern blei søkka full
og reiste seg op for å tale
og prata en skuledonk tull.

Han sto der med flaska for kjeften
og skålte - men plusseli lå'n
i ælva me full spid for jupet -
vi så bare hæla på 'n!

Og kvinnfolka bar seg og bælja
om hjælp som en frelsesarmé,
og Dokka sang sjælveste Gloria,
men ikke en purk å se.

For når du kan trenge te polti
er terrenget støtt blåst reint,
men ellers så lyser det messing
i gatene tilig og seint!

Og uti lå Keiseren og gulpa
av dødens den bitre dram,
som langtifra dobbeltrensa
var temmelig sur og stram.

Men nok a det. Keiseren blei bærja
a noen som kom forbi.
Døm halte 'n i land med ei hake
og sleit, så du slette ti!