Groruddalssatsingen 2007-2016

Groruddalssatsingen er Oslo kommunes og statens innsats for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen.

Hva er Groruddalssatsingen 2007–2016?

Groruddalssatsingen 2007–2016 er Oslo kommunes og statens innsats for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen. Hovedmålet for satsingen er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen.Groruddalssatsingen 2007–2016 er delt i fire programområder:

  1. Miljøvennlig transport i Groruddalen
  2. Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø
  3. Bolig, - by- og stedsutvikling (områdeløft)
  4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering

Denne delen er nå gjennomført.

Gå til rapporter og dokumenter fra Groruddalssatsingen 2007–2016

I januar 2017 startet en ny tiårig satsing. Les mer om Groruddalsatsingen som pågår nå.

Les programbeskrivelse for Groruddalssatsingen 2017–2026 (PDF 4MB).

Hvem er ansvarlig for Groruddalssatsingen?

Satsingen koordineres av Byrådsavdeling for byutvikling, som har opprettet et eget plankontor. Plankontoret koordinerer arbeidet både internt i Oslo kommune og mellom stat og kommune.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordinerer arbeidet på statlig side.

Hva koster satsingen?

Utgangspunktet i intensjonsavtalen var 50 millioner årlig fra både stat og kommune, totalt 100 millioner kroner per år. Dette har imidlertid blitt overoppfylt, og i løpet av satsingsperioden er det bevilget over 1,5 milliarder kroner til Groruddalen.

Hvor ligger Groruddalen?

Groruddalen ligger nordøst i Oslo, og har en befolkning på omtrent 138 000 personer. Det er Norges mest mangfoldige område, med innbyggere med bakgrunn fra over 140 land.

Det er fire bydeler i Groruddalen: Alna, Bjerke, Grorud og Stovner.

Hva er oppnådd så langt?

I løpet av perioden er det gjennomført over 300 fysiske og sosiale prosjekter i Groruddalen.

Nye bydelsparker og turveier

Det største fysiske fotavtrykket er de fire bydelsparkene: Bjerkedalen park, Grorudparken, Verdensparken og Linjeparken. De dekker et område på over 163 000 kvadratmeter, noe som tilsvarer 25 fotballbaner. I tillegg er store og små parkområder opprustet eller utviklet.

Det er jobbet mye med gang- og sykkelveisystemet i Groruddalen. Alnastien har blitt en sammenhengende turvei fra Marka til Oslo sentrum.

Ekstra innsats i åtte utsatte områder

Det har blitt gjennomført åtte områdeløft i Groruddalen, to i hver bydel. Bydelene har pekt ut satsingsområdene selv, som er:

  • Furuset og Lindeberg i Bydel Alna
  • Veitvet-Sletteløkka og Linderud–Økernbråten–Vollebekk i Bydel Bjerke
  • Romsås og Ammerud i Bydel Grorud
  • Haugenstua og Stovner sentrum i Bydel Grorud

I områdeløftene er det gjennomført tiltak som har stor betydning for de som bor der. Bydelene og beboerne har sittet i førersetet, og det er gjennomført prosjekter som folk har hatt et ønske om – og som de har tatt i bruk.

For eksempel er det etter innspill fra lokal ungdom utviklet to utendørs treningsanlegg på Ammerud og et parkouranlegg i Verdensparken.

Nye og bedre møteplasser

Mange ute- og inneområder er rustet opp. Nye møteplasser er skapt eller videreutviklet. Lokale kultur- og aktivitetshus som Verdenshuset på Haugenstua og Kulturhuset Veitvet myldrer av liv og skaper nytt samhold i nærområdet.

Flere kulturminner er tatt vare på og rehabilitert. Gamle gårder som Årvoll gård og Bånkall gård er blitt populære møteplasser for lokalbefolkningen. Groruddalens historie lever dermed videre og får nytt innhold.

Bedre for de yngste

Alle 4- og 5-åringer har fått tilbud om gratis kjernetid i barnehagen, og forskning viser at det har gitt resultater. Tilbudet er nå videreført som nasjonal, behovsprøvd ordning. Det er i tillegg gjennomført flere prosjekter i skolene.

Folkehelsearbeidet har vært et sentralt element i Groruddalssatsingen. I Bydel Grorud er det ansatt egne idrettspedagoger i barnehagene. Prosjektet har blitt lagt merke til, og andre by- og landsdeler innfører nå lignende tjenester.

Egen metode

Områderettet innsats er en satsing i et fysisk avgrenset område, der man ser utfordringer og virkemidler i sammenheng. Gjennom Groruddalsatsingen er det utviklet en egen metode som er dokumentert i rapporten «Innsatser i utsatte områder – erfaringer fra Groruddalssatsingen» (PDF 4MB) og i tre håndbøker som lanseres i desember 2016.

Rapporten «Innsatser i utsatte områder» står blant annet på pensum for mastergradsstudenter i urbanisme på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og sosionomstudenter på VID (tidligere Diakonhjemmet høgskole).